Nyheter

– Vi trenger et oppgjør med antisemittisme på venstresiden

ANTISEMITTISME: I ny bok skriver Torkel Brekke at antisionisme i dag er den viktigste koden for å uttrykke antisemittisme. Det norske sivilsamfunnet er i særklasse fiendtlig til Israel, og venstresiden har vært en pådriver.

– Jeg har vel aldri syntes at det har vært så spennende å skrive bok noen gang som med denne, sier Torkel Brekke.

Ingen er uskyldig. Antisemittisme på venstresiden, er tittelen. Mens det blant annet i Tyskland er en stor forskningstradisjon som har studert antisemittisme på den politiske venstresiden, og det har vært oppvask i Labour i Storbritannia, mangler et slikt oppgjør i Norge, mener Brekke. I boken beskriver han hvordan sterke Israel-fiendtlige strømninger og antisemittisme har vært frontet av ytre venstre i Norge. Noe av dette har igjen påvirket den bredere venstresiden og også norsk offentlighet, og Den norske kirke, ifølge Brekke.

Grenseoppganger

Brekke er professor ved OsloMet og har vært tilknyttet forskningssenteret C-REX ved Universitetet i Oslo siden det ble etablert i 2016. C-REX er et internasjonalt ledende forskningssenter på høyreekstremisme.

– Boken gir inntrykk av at den nye antisemittismen langt på vei er antisionisme, at man er fiendtlig innstilt til Israel og Israels politikk og vektlegger palestinernes kamp. Vil du si at det er typisk for venstresidens antisemittisme i Norge?

– Ja, det er en viktig del av det. Men dette er en stor og vanskelig debatt. Man kan tenke seg én mengde som er antisemittisme, og en annen som er antisionisme. De overlapper delvis, men ikke helt. Det går an å være antisionist uten å være antisemitt. Men vi ser at i hvert fall en del av de strømningene, ideene og holdningene som i dag

Pakket inn i «antirasisme» og «antiimperialisme»

Brekke skriver at han under arbeidet med boken stadig har fått høre: «Men det må da være lov å kritisere Israel!»

Ifølge Brekke er problemet at det gamle «jødespørsmålet» som det kristne Europa har strevd med i århundrer, nå har blitt omformulert til et spørsmål om sionisme og Israel. Utover 2000-tallet har ny antisemittisme blitt pakket inn i ord som «antirasisme», antiimperialisme» og altså «antisionisme».

Brekke beskriver sionismen som er en nasjonal ideologi som vokste fram på slutten av 1800-tallet i dialog med andre nasjonale bevegelser, og som reaksjon mot antisemittisme i Europa. I mange tiår har «sionist» vært et skjellsord både på ytre høyre og ytre venstre.

I boken tar Brekke også for seg det han kaller LOs radikalisering i årene 2000-2022. LO har krevd boikott av Israel, og i 2022 vedtok kongressen en uttalelse der ordet «apartheid» ble brukt om det man mente var rasisme fra Israels side. Brekke mener at norsk fagbevegelses ståsteder ikke er vanlige i fagbevegelsen ellers i Europa.

Vi ser at i hvert fall en del av de strømningene, ideene og holdningene som i dag kaller seg antisionistiske, er det rimelig å si også er antisemittiske

—  Torkel Brekke

Et bedre kompass

Brekke mener at det trengs et felles holdepunkt, et kompass, for å skille antisemittisme fra saklig kritikk. Han gjennomgår flere definisjoner av antisemittisme, og nevner «3D-testen» som nyttig. Den ser etter tre D-er som tyder på fordekt antisemittisme:

  • Delegitimering, at man mener Israel ikke er en stat med livets rett.
  • Demonisering, å framstille israelere eller jøder som spesielt ondskapsfulle.
  • Doble standarder, å anvende andre standarder i moralske og politiske vurderinger på Israel enn de man måler andre stater etter.

Andre uttrykk for antisemittisme nevnes i en definisjon fra The International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA):

  • Å gjøre sammenligninger mellom samtidens israelske politikk og nazistenes politikk.
  • Å anklage jøder for å være mer lojale mot Israel enn landet de bor i.
  • Å anklage jøder som folk eller Israel for å finne på eller overdrive Holocaust.

– Hva vil du si om høyresidens antisemittisme?

– Antisemittismens verste uttrykk kommer fra høyresiden. Det oppgjøret har vi holdt på med i mange år og det jobber vi med hver dag. Men vi trenger i tillegg et oppgjør på venstresiden.

---

Norske holdninger

HL-senteret gjennomførte spørreundersøkelser i 2011, 2017 og 2022, som blant annet viste:

• 24 prosent av den norske befolkningen er helt eller nokså enig i påstanden «Så lenge staten Israel finnes, kan det ikke bli fred». I 2011 var tallet var 15,8 prosent.

• 32,8 prosent av den norske befolkningen er helt eller nokså enig i påstanden «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig». Andelen lå på 30-tallet både i 2011 og 2017.

• 10 prosent av den norske befolkningen er helt eller nokså enig i utsagnet: «Når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne, kan trakassering og vold rettet mot jøder forsvares.»

---

Vil ta de svakes parti

Brekke har ikke tatt for seg Den norske kirke spesielt i boken. Men han nevner at den har «et selvbilde som en organisasjon som alltid tar de svakes parti, men stiller aldri spørsmålstegn ved palestinernes eget ansvar for eksempel for den desperate situasjonen til menneskene i Gaza».

Kristen-Norge mener han er delt. På den andre siden finnes miljøer som helhjertet støtter Israel og skjønnmaler jødisk nybyggervirksomhet på Vestbredden.

Kristine Sandmæl, leder for Mellomkirkelig råd for Den norske kirke svarer i en e-post at hun ikke kjenner seg igjen i Brekkes beskrivelse av Den norske kirke.

– Jeg opplever karakteristikkene Brekke kommer med som generaliserende og lite treffende, skriver hun.

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter