10 år som Den katolske kirkes overhode: En elsket og omdiskutert pave

13. mars er det ti år siden pave Frans dukket opp på balkongen i Peterskirken i Roma iført en enkel hvit prestekjole, og ikke den tradisjonelle kappen i gull og rødt – brukt i århundrer. Det var kanskje det første tegnet på at den nye paven skulle skille seg ut i en noe mer folkelig og liberal retning.

Pave Frans sa allerede i 2013 at han ønsket en mer åpen kirke, og at den katolske kirken ikke burde la forbudene mot prevensjon, abort og homoekteskap dominere kirkens lære. Han tok til orde for en mer åpen og forstående holdning.

I intervjuet pave Frans ga i september 2013 til avisen Civilta Cattolica for å referere Vatikanets offisielle syn, sa han at kirken hadde «låst seg fast i små ting, i smålige regler». Intervjuet skapte bølger i den katolske verden.

Mer populær utenfor kirken?

Pave Frans anses ofte som mer populær utenfor enn innenfor den katolske kirken.

Opp gjennom årene har pave Frans åpenbart provosert konservative kardinaler og erkebiskoper, som mener han er for liberal, og at han rokker ved etablerte normer. Hans kritikere har anklaget ham for å så forvirring i saker som angår homofili og det å gifte seg igjen etter skilsmisse.

Paven har understreket at han ikke mener at homofili som sådan er synd, men at sex utenfor ekteskap kan være det.

– Jeg vil si til enhver som støtter kriminalisering av homofili, at de tar feil, sa han i januar i år.

På kvinnedagen 8. mars ble det trukket fram at paven har gjort mye for øke Vatikanets kvinnelige arbeidsstyrke betydelig – inkludert høyt rangerte stillinger. Men ingen kvinner innehar toppstillinger, og den hierarkiske strukturen består.

----

Pave Frans

• Født 17. desember 1936 i Argentina, med døpenavnet Jorge Mario Bergoglio.
• Innsatt som pave 13. mars 2013 etter at pave Benedikt som første pave på 700 år abdiserte.
• Tidligere leder for jesuittordenen i Argentina (1973-1979), hjelpebiskop i Buenos Aires (1992–1998) og erkebiskop samme sted (1998-2013). Utnevnt til kardinal i 2001.
• Første pave fra Latin-Amerika, og den første paven til å ta navn etter Frans av Assisi. Ingen andre paver har heller vært jesuitt.

----

[ Undersøkelse blant store frimenigheter: Så stor andel av talene ble holdt av kvinner i fjor ]

Migranter bær være velkomne

Etter at minst 69 migranter omkom i et båtforlis utenfor Italia 26. februar, gikk pave Frans ut i kjent stil der han fortalte at han ba for de døde, savnede og de overlevende, men også for redningsmennene «og for de som ønsker velkommen» til migrantene.

Paven har tidligere understreket at det er en selvmotsigelse å på den ene siden fremme bibelens evangelier, og på den andre siden ikke ønske fremmede i nød velkommen. Han har også advart mot «nasjonalistisk egoisme» i Europa som følge av strid om migrasjon og innvandring.

Om krigen i Ukraina har han blant annet sagt at det at andre land leverer våpen til Ukraina, er moralsk akseptabelt forutsatt at våpnene brukes til selvforsvar.

Han har refset de som er grådige på penger og makt på bekostning av de sårbare.

Når det gjelder miljøspørsmål, har Frans inntatt et tydelig standpunkt til støtte for vitenskapsbasert kunnskap.

Den katolske kirke har de siste årene fått mange anklager om seksuelt misbruk av barn rettet mot seg. Pave Frans har fordømt enhver form for overgrep og sier at Kirken har et ansvar for å beskytte barn og sårbare voksne. Men paven har også blitt kritisert for å ha gjort for lite for å avdekke overgrep.

Den konservative verden mangler en samlende visjon, en visjon Benedict var bærer av

—  Sandro Magister, forfatter, journalist og blogger

[ Fire feltprester forteller om varsling i Forsvaret ]

– Ikke samlende

Mange av de konservative kreftene i Den katolske kirke savner en pave som er et tradisjonelt, moralsk kompass – slik tidligere pave Benedikt XVI var.

Benedikt abdiserte i 2013 og døde 31. desember i fjor i en alder av 95 år, og han blir stadig sett på som den verdikonservative skikkelsen mange lengter tilbake til.

– Den konservative verden mangler en samlende visjon, en visjon Benedict var bærer av, sier Sandro Magister, selverklært konservativ. Som forfatter, journalist og blogger har han målbåret mye kritikk mot pave Frans.

Flere høytstående embetsmenn i Vatikanet som Reuters har snakket med under løfte om anonymitet, sier at mange konservative så på Benedikt som en trygghet. En trygghet de ikke har funnet i pave Frans.

Intern kritikk

Paven har fått mye kritikk gjennom bøker og dokumenter sendt mellom kardinaler under pseudonymer. I et intervju med nyhetsbyrået AP tidligere i år sa pave Frans at for ham, som for alle andre, er det av hensyn til sjelefreden best ikke å bli kritisert.

– Men selv om kritikk er som et utslett, litt irriterende, foretrekker jeg kritikk fremfor ingen kritikk, fordi det betyr at vi har ytringsfrihet. Det som er viktig, er at kritikk bør fremsettes ansikt til ansikt, fordi det er slik vi alle vokser. Kritikk er verre når den er anonym, sa han.

Det har vært mange spekulasjoner om pave Frans vil abdisere på grunn av sine helseproblemer, blant annet har han kroniske smerter i beina, noe som gjør at han ofte bruker rullestol.

Selv sier han at han ikke har noen planer om å abdisere – og han har understreket at gjerningen varer livet ut. Da Benedikt XVI abdiserte, var det noe ingen pave hadde gjort de foregående 700 årene.

[ Dødsfallet til den blinde organisten blei eit vitnesbyrd ]