Statsminister Benjamin Netanyahu og hans regjering vil reformere rettsvesenet.
Lovforslaget går blant annet ut på at nasjonalforsamlingen Knesset skal kunne overprøve kjennelser i høyesterett. Det har ført til massive demonstrasjoner. For niende uke på rad var det store demonstrasjoner sist lørdag mot reformen, 150.000 mennesker deltok.
Det som kanskje er enda mer oppsiktsvekkende er at 37 av 40 flygere i Israels 69. skvadron nylig nektet å møte opp til repetisjonsøvelser og sluttet seg i stedet til de folkelige demonstrasjonene. Flygere i andre militære avdelinger har også varslet at de vil slutte seg til masseprotestene.
Selveste kremen
Flygerne blir sett på som selveste kremen av militærets personell og er uerstattelige i mange av Israels kampplaner. Bekymringen øker også for at protestene kan smitte over på unge, vernepliktige.
Shraga Tichover er en av jagerflygerne som viser sin motstand. Etter mer enn tretti år som reservist i det israelske militæret, sier den 53 år gamle fallskjermjegeren at han ikke lenger vil sette livet på spill for et land som beveger seg mot autokrati.
Han har tidligere tjenestegjort i Sør-Libanon, Gazastripen og Vestbredden.
– Verdiene vil komme til å endre seg. Jeg er ikke i stand til å tjene militæret i en stat som ikke er et demokrati, understreker Tichover.
Et stort sjokk
Tichover er bare en av mange i Israels militære rekker som nå viser motstand. I likhet med Tichover, nekter flere reservister å møte opp på tjeneste, og tidligere befal forsvarer handlingene sine som et naturlig svar på den forestående endringen.
Splittelsene og spenningene som nå kommer til syne i det mange israelere ser på som den mest samlende og respekterte institusjonen i landet, er et stort sjokk for mange.
Etter å ha fullført verneplikten, fortsetter mange israelere som reservister fram til 40-årene. Det er spesielt i denne gruppen man nå ser protestene komme. De har rett til å si fra seg sine oppgaver og kan derfor heller ikke bli straffet hvis de nekter å møte.
Militærets stabssjef, generalløytnant Herzl Halevi, skal ha advart statsminister Benjamin Netanyahu om at reservistenes protest risikerer å ramme kapasiteten til militæret. Militære ledere frykter at stabiliteten er truet og har bedt om å holdes utenfor den opphetede offentlige, politiske diskusjonen. Men det er for sent – de militære styrkene er allerede blitt en del av debatten.
Gir seg ikke
Netanyahu, selv tidligere elitesoldat, og hans regjering fortsetter likevel å presse fram den svært kontroversiell planen for å svekke Høyesterett og begrense rettsvesenets uavhengighet. Hans allierte sier at endringene er ment å strømlinjeforme styringen og hevder det bare vil styrke demokratiet. Men kritikere sier at planen vil svekke Israels system av kontroll og maktbalanse og føre til at Israel kan bli et autoritært regime. Motstanderne anklager også Netanyahu, som er tiltalt for korrupsjon, for å være motivert av et personlig nag mot rettsvesenet, og at han er i en interessekonflikt.
Også næringslivsledere og juridiske tjenestemenn har protestert kraftig mot planene.
Av alle de ulike gruppene som viser sin motstand, er det likevel mest rystende for israelere flest at protester kommer fra militæret – som det store flertall av jødiske israelere altså ser på som den store garantien mot trusler utenfra.
– Akseptabelt å trosse ordre
Ehud Barak, tidligere militærstabssjef, forsvarsminister og statsminister, har sagt at det vil være akseptabelt å trosse ordre fra det han kaller et diktatorisk regime.
Dan Halutz, en annen tidligere militærsjef, har uttalt at soldater ikke vil gå med på å bli «leiesoldater for en diktator».
I tillegg til jagerpilotene har hundrevis av reservister undertegnet brev der de skriver at de ikke vil tjenestegjøre dersom rettsreformen går gjennom.
– Trekk i nødbremsen nå, skrev reservister fra etterretningsenheten i et brev til regjeringen forrige uke. En gruppe soldater har bedt om tillatelse til å delta i masseprotestene.
Eyal Naveh, 47 er reservist fra en eliteenhet og en av lederne bak protestene. Naveh sier at reservister er bekymret for at soldater -dersom reformene går gjennom – vil risikere å bli anklaget for krigsforbrytelser ved internasjonale domstoler. Et av Israels forsvar mot anklager om krigsforbrytelser er at det har et uavhengig rettssystem som er i stand til selv å etterforske mulige overgrep og forbrytelser.
– Generasjonene etter oss vil ikke følge oss, mener han.
– Man må ikke gi etter for ulydighet
— Benny Gantz, opposisjonsleder og tidligere militærsjef
[ Erling Rimehaug: «Ytre høyre vil forandre Israel» ]
– Ikke rom for politikk
Tidligere denne uka møtte Netanyahu medlemmer av det paramilitære grensepolitiet på den okkuperte Vestbredden. Han ga et klart budskap om at det ikke er rom for politikk i militæret – og at det å nekte å utføre tjeneste ikke er et spørsmål – verken nå eller i framtiden.
Også opposisjonsledere har understreket at det ikke er rom for å trosse ordre.
– Man må ikke gi etter for ulydighet, uttaler opposisjonsleder og tidligere militærsjef Benny Gantz.
Idit Shifran Gitelman, jurist og militærekspert ved tenketanken Institute for National Security Studies, mener at rettsreformen kan føre til en konstitusjonell krise – og at det vil bli uklart hvem som har ansvaret i landet.
– Det kan bli kaos. Militæret kommer ikke til å vite hvem de må ta ordre fra, frykter hun.
Men Netanyahus ultranasjonalistiske høyreregjering viser foreløpig ingen tegn til å gi opp reformen, som de ønsker å få innført i løpet av april.