Bestemordrømmen brast

Kjære Samlivspanelet

Jeg har nylig opplevd at min sønn på 37 har blitt forlatt av sin samboer. De hadde vært sammen i sju år og hadde i en lengre periode forsøkt å bli med barn. I løpet av denne perioden har jeg rukket å begynne å glede meg noe innmari! Det skulle vise seg å ikke være så lett for dem å få det til med prøverørsbefruktning. Jeg hadde fått med meg at de de ikke lenger hadde det så bra sammen og at de hadde begynt å gå i parterapi.

[ Martin (74) er frustrert: Kan ikke dere samlivs-eksperter gi klare råd? ]

Jeg hadde håp på at alt skulle bedre seg. Plutselig en dag fikk jeg beskjed fra min sønn at de var i gang med å gå fra hverandre. For meg var dette et veldig stort sjokk. Min sønn har forklart meg at den største grunnen til bruddet var at de ikke ble gravide. Akkurat nå vil ikke min sønn dele så mye om hva som gikk galt. Jeg vil ikke presse ham til å snakke med meg.

Jeg skjønner at han sørger på sin egen måte og at han vil åpne seg når han får litt tid på seg eller: med tiden. Men jeg blir sittende med så mange spørsmål og ett av dem kan kanskje dere gi meg svar på. Hvordan kunne det gå galt? De hadde jo tross alt oppsøkt hjelp!?

FMPV

Kjære FMPV,

Det er en sørgelig historie du deler, som mange kan kjenne seg igjen i en eller annen form. Enten fordi man har en venn eller et familiemedlem som har gått igjennom noe lignende eller fordi man har gått igjennom det selv. Som pårørende kan man bli bekymret, man kan bli lei seg, og ikke minst kan man bli sittende og lure på hva det var som gikk feil. Og i ditt tilfelle lurer du på hvorfor det ikke gikk, selv om de oppsøkte hjelp.

[ Prest: – Bedre å ha sex før ekteskapet enn å gifte seg for tidlig ]

De fleste får det bedre

Fra forskning og fra klinisk praksis så vet vi at mange av dem som oppsøker terapi får god hjelp. Over halvparten av de som går i parterapi får det bedre sammen, sammenlignet med de som ikke oppsøker hjelp for sine vansker. Selv om dette er positivt nytt, betyr det jo likevel at det finnes en betydelig gruppe mennesker som ikke får det bedre sammen. Noen av disse velger da også å gjøre slutt på forholdet.

Når parterapi ikke strekker til

Det kan jo selvfølgelig være mange grunner til hvorfor parterapi ikke hjelper. Noen ganger klarer ikke terapeuten å etablere den nødvendige relasjonen til paret. Kanskje en eller begge i paret ikke føler seg forstått av terapeuten og velger å avbryte terapien. Noen ganger har det blitt påført så grove tillitsbrudd at parforholdet ikke var mulig å redde.

Om din sønn og hans tidligere samboer kom til felles enighet om å gjøre det slutt, så er det rimelig å anta at det var det beste for dem begge

—  Kristoffer Whittaker

Uenigheter knyttet til hvor man vil bo, livssyn eller familieforøkelse, kan også i noen tilfeller føre til at man går hver til sitt. At konsekvensen av parterapi av og til blir et samlivsbrudd, er ikke alltid negativt. Det kan føre til at begge som var i forholdet, kan få sjansen til et bedre liv.

Ønsker for fremtiden

Å velge å bli gravid er et stort valg for de fleste. Om man må gjøre det ved hjelp av prøverørsbefruktning, koster det enda mer tid og ressurser. Selv om en stor andel av dem som forsøker å bli gravide gjennom denne metoden har suksess, er det ikke tilfellet for alle. Mange mislykkede forsøk over flere år kan være en stor belastning for parforholdet.

[ Fire feltprester forteller om varsling i Forsvaret ]

Drømmen om en familie kan fort virke fjern, når gjentatte forsøk ikke fører til unnfangelse. Om det man ønsket av en felles fremtid sammen var barn, kan det bli tøft for noen å fortsette, om det viser seg å ikke være mulig. I slike tilfeller kan parterapi være med på å avklare hva man vil ha ut av fremtiden, enten det er å holde sammen eller om det er å gå hver til sitt.

Nye sjanser

Om din sønn og hans tidligere samboer kom til felles enighet om å gjøre det slutt, så er det rimelig å anta at det var det beste for dem begge. Det er likevel naturlig å oppleve sorg, selv om man var enig i at det er over. Hvis det ikke var felles enighet, er det kanskje ekstra vondt for den som egentlig ville fortsette.

Med tiden vil det nok gå bedre med dem begge og alle parter vil med størst sannsynlighet komme seg videre. Både din sønn og hans ekskjæreste vil få muligheten til å møte noen andre, og hvem vet, kanskje de får til å stifte hver sin familie? I mellomtiden må du bare være der for din sønn, og stille opp om og når han ønsker å snakke om det han nå har vært igjennom.

Mvh,

Kristoffer Whittaker