Mener Aasland tar feil: – Konsesjonen er ugyldig her og nå

– Jeg må si at jeg ble veldig overrasket, sier Øyvind Ravna, jusprofessor ved Universitetet i Tromsø med samerett, urfolksrett og reindriftsrett blant sine fagfelt.

Da olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) besøkte Namsos Arbeiderparti 23. januar, svarte han direkte på spørsmål om konsesjonen til vindkraftanleggene på Fosen nå er gyldig eller ugyldig. Han sa at konsesjonen er gyldig her og nå. Dette fortalte avisen Ságat og senere også TV2 fredag.

Men Ravna sier at dette ikke stemmer.

– Høyesterett har konkludert med at reindriftsutøverne på Fosen sine retter til å utøve sin kultur og kulturbaserte næring er krenket, og at konsesjonsvedtaket dermed er ugyldig. Det er klokkeklart, sier Ravna.

– Noe studentene lærer på 1. avdeling

Olje- og energiministeren har flere ganger uttalt at det Høyesterett har sagt i sin dom fra oktober 2021, er at vindkraftanleggene på Fosen kan bryte med reindrifta og urfolks rettigheter og dermed folkeretten, «hvis det står over tid».

Ravna mener at det statsråden viser til, må være avsnitt 136 i dommen der det heter at utbyggingen «vil på lengre sikt føre til tapte beitemuligheter i et slikt omfang at det ikke vil kunne kompenseres fullt ut ved å ta i bruk alternative beiteområder».

– Men dette er det man kaller et premiss i dommen som man bruker som grunnlag for å konkludere, understreker Ravna.

I avsnitt 153 i dommen konkluderer Høyesterett om konsesjonen: «Vedtaket er etter dette ugyldig».

– Departementet har mange skarpskodde jurister. Jeg har noe vanskelig for å tro at de virkelig mener at konsesjonen nå er gyldig. For meg er dette enkel domsanalyse, noe som er en del av juridisk metode- og rettskildelære som jusstudentene lærer på 1. avdeling, sier Ravna.

Ifølge Ságat presiserte Aasland sitt svar om konsesjonen slik:

– Konsesjonen er der, og vi må fatte et nytt forvaltningsvedtak. Det er prinsippet i Høyesteretts dom.

– Vindkraftverkene kan opprettholdes

Siden torsdag morgen har samiske aksjonister sittet ved inngangen til Olje- og energidepartementet (OED). Natt til mandag og på dagen mandag ble aksjonister båret bort av politiet, men aksjonistene lover at aksjonen fortsetter. Torsdag 2. mars møter Aasland presidenten for Sametinget, Silje Karine Muotka.

OED skrev ifølge NTB i et brev til Sametinget i fjor sommer at målet er å finne en løsning «der driften av vindkraftverkene kan opprettholdes samtidig som reindriftens rettigheter ivaretas». Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa til NTB mandag at det «krever grundige utredninger for å komme opp med løsninger i denne saken».

Sametingspresident Muotka har overfor Vårt Land sagt at «OED vil utrede det som Sametinget og reindrifta mener Høyesterett allerede har vurdert og lagt til grunn som premiss for dommen».

[ Reineiere om konsultasjonene etter Fosen-dommen: – Som å snakke til en vegg ]

Vinterfôring ble avvist som for usikker løsning

Frostating lagmannsrett behandlet Fosen-saken i 2020. De kom fram til at en løsning der deler av reinflokken ble gjerdet inn og gitt fôr i tre måneder vinterstid i stedet for å benytte vinterbeiter som de på Fosen, «under tvil» gjorde at reindriftsnæringen ikke var truet.

Høyesterett peker på at slik vinterfôring «avviker vesentlig fra tradisjonell, nomadisk reindrift», og at det slik saken var opplyst framstår som «usikkert om et slikt opplegg er forenlig med reineiernes rett til å utøve sin kultur». Høyesterett legger til: «Spørsmålet har ikke vært gjenstand for en bred og grundig vurdering, og generelle reindriftsinteresser er ikke blitt hørt».

Mot slutten av dommen oppsummerer Høyesterett: «Etter dette knytter det seg så store usikkerheter til lagmannsrettens opplegg med erstatning for vinterfôring at det ikke kan få betydning for om SP artikkel 27 er brutt, selv om det skulle være slik at en tilpasningsplikt er relevant også etter SP artikkel 27».

Dermed konkluderer Høyesterett med at «konsesjonsvedtaket strider mot reineiernes rettigheter etter konvensjonsbestemmelsen».

SP er FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og artikkel 27 slår fast at personer som tilhører etniske, religiøse eller språklige minoriteter ikke skal «nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk».

Ravna understreker at avbøtende tiltak er blitt vurdert av sakkyndige forut for konsesjonsvedtakene, klagesakene og rettssakene som har pågått i Fosen-saken siden 2010.

– Både konsesjonsmyndighetene og domstolene er klar over at man må synliggjøre at slike tiltak hindrer at menneskerettsloven og FN-konvensjonen blir krenket for at inngrepet skal være lovlig. Slik jeg har lest dommen og prosessen forut, vil jeg tro at det som var av sakkyndige vurderinger med alternativer, var framlagt i den lange prosessen som da hadde pågått.

Erstatning er ulovlig ved menneskerettighetsbrudd

Selv om mange ekspropriasjonssaker kan løses ved at det betales en erstatning, er dette ifølge Ravna ikke mulig når det er snakk om krenkelse av menneskerettigheter.

– Man kunne tenke seg at om reindriftsutøverne hadde sagt ja til pengebeløp, så ville saken vært ute av verden. Men det ligger ikke innenfor deres mandat å gjøre det. Er det konstatert en krenkelse av menneskerettighetene, kan ikke staten betale seg ut av den, sier Ravna.

Spørsmålet gjelder da ikke bare dagens, men også framtidas reindriftsutøvelse.

– Da kan man ikke gjøre en forholdsmessighetsvurdering der man kan si at kraftverket er verdifullt for Norge i en tid da det er energimangel, mens reindrift ikke er like viktig og økonomisk innbringende, sier Ravna.

Ravna understreker at det skjedde en endring på dette punktet i 1999. Da vedtok Norge menneskerettighetsloven som tok internasjonale regler om menneskerettigheter inn i det norske lovverket.

– Fra da av må alle inngrep, uansett samfunnsnytte, ikke overskride terskelen som kunne medføre krenkelse av urfolks rettigheter til å utøve sin kultur. Endringen synes ikke å ha blitt vektlagt i tilstrekkelig grad av konsesjonsmyndighetene, sier Ravna.

Han mener at loven reglene om forhåndstiltredelse ved ekspropriasjon må endres. Ravna har ledet Sametingets reindriftslovutvalg, som foreslår endringen i forbindelse med ny reindriftslov.

– Konsesjonene gjelder

– Høyesteretts avgjørelse medfører ikke at konsesjonene til vindkraftverkene har falt bort. Til det eventuelt er fattet nye forvaltningsvedtak, er det de eksisterende konsesjonene som gjelder, skriver statssekretær i Olje- og energidepartementet Elisabeth Sæther (Ap) i en epost til Vårt Land.

Sæther gjentar at høyesterettsdommen ikke sier hva som skal skje med vindkraftverkene, og at endringer i vindkraftverkene derfor krever nye forvaltningsvedtak. Hun understreker også at staten ikke var part i rettssaken, men opptrådte som partshjelper i Høyesterett.

Oppdatert 28. februar, kl 13:45: La inn svar fra Olje- og energidepartementet.