Nyheter

Mehl advarer: Kirkeasyl er undergravende

BUDSJETTAVTALE: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) mener kirkeasyl bør unngås fordi det undergraver utlendingsforvaltningens vurderinger og vedtak. Men hun har respekt for menigheter som åpner dørene.

Onsdag sendte Justisdepartementet engangsløsningen for utlendinger som har oppholdt seg i kirkeasyl ut på høring.

«Utlendingen må selv be om å få saken sin vurdert etter engangsløsningen», opplyser departementet og melder at det er Utlendingsnemnda som avgjør sakene.

Engangsløsningen er myntet på tre personer: Familien Johnson Collin som satt åtte år i kirkeasyl i Finsnes kirke i Troms.

29. november 2022 kunne de omsider gå ut av kirken, uten å frykte at politiet ville pågripe dem og sende dem tilbake til landet de flyktet fra, Sri Lanka.

Den nest siste dagen i november ble nemlig regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet enige med SV om statsbudsjettet for 2023.

mehl

Får opphold på humanitært grunnlag

Ett punkt i budsjettavtalen låste opp dørene i Finnsnes kirke:

«Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker som engangsløsning å gi opphold på humanitært grunnlag til utlendinger som per 29. november 2022 har sittet i kirkeasyl i minst 5 år. Samtidig vil Justis- og beredskapsdepartementet igangsette et arbeid for å se på rammeverket rundt kirkeasyl».

Ingen har sittet lengre enn fem år i kirkeasyl enn Antonipillai Johnsen Collin, Merry Anjala Johnsen Collin og datteren Dilani Johnson Collin.

De gikk inn i Finnsnes kirke i 2014.

Lister opp innvendinger

I engangsløsningen presenterer justisminister Emilie Enger Mehl og regjeringen sitt syn på ordningen. De skriver: «Kirkeasyl» er ingen formell ordning som er rettslig regulert i lov eller forskrift». Så listes innvendingene opp:

  • Kirkeasyl åpner for at utlendinger kan «unndra seg effektuering av lovlig fattede og endelige vedtak om å forlate landet».
  • Kirkeasyl som en generell, fast ordning, der det gis opphold etter en viss tid, «vil undergrave både den politisk vedtatte reguleringen av utlendingers adgang til Norge og legitimiteten til utlendingsforvaltningens vurderinger og vedtak».
  • Kirkeasyl undergraver «tilliten til asylsystemet og prinsippet om likebehandling».
  • Kirkeasyl setter menigheter «i en vanskelig situasjon, da den kan bli sittende med et stort ansvar for enkeltmennesker i en svært vanskelig livssituasjon».

Mehl har respekt

Departementet, og med det Mehl, understreker at mye taler mot å innføre generelle ordninger for oppholdstillatelse til utlendinger i kirkeasyl.

Men, legges det til:

«Samtidig skal man ha respekt for at den enkelte menighet ser kirkeasyl som en konkret måte å forholde seg til mennesker i nød på (...)»

Kirkeasyl åpner for at utlendinger kan unndra seg effektuering av lovlig fattede og endelige vedtak om å forlate landet

—  Justisdepartementet, i høringsnotat
FAREMO

Skal ikke skape presedens

Justisdepartementet skriver at for å unngå at flere velger kirkeasyl for å unngå effektuering av lovlig fattede vedtak, har engangsløsningen et datokrav:

Den omfatter kun personer som har hatt fem års opphold i kirkeasyl innen 29. november 2022. Ordningen vil ikke omfatte kirkeasylanter senere enn 29. november 2022.

Departementet understreker at «engangsløsningen ikke skal skape presedens for tilsvarende løsninger i fremtiden». Ordningen vil bli opphevet når aktuelle saker er ferdigbehandlet.

---

Kirkeasyl

  • Er ingen etablert ordning, det finnes ingen sanksjonsmuligheter hvis myndighetene skulle bestemme seg for å bryte kirkeasylet og hente ut dem som oppholder seg der.
  • Historisk er ordet «asyl» brukt om et hellig sted der forfulgte ikke kan gripes. Fra antikken til i dag har dette typisk vært templer, kristne kirker, klostre og hospitaler. Da Norge ble kristnet oppstod en praksis der forfulgte og fredløse kunne søke tilflukt i kirkerommet i en kortere periode.
  • På 1100-tallet og frem til reformasjonen var kirkeasylet hjemlet både i det verdslige og geistlige lovverk i Norden. Ordningen var gjensidig respektert i de to konkurrerende maktsystemene og handlet om nødvendigheten av å kunne søke tilflukt i det ene regimet dersom man ble forfulgt i det andre. Etter at kirken ble underlagt kongen i 1537 i Danmark-Norge har ordningen vært uten formell hjemmel i lovverket.
  • I dag brukt av flyktninger og asylsøkere.
  • Politiet går ikke inn i kirker og henter ut kirkeasylanter, dette ble regulert i rundskriv i 1993 og 1999, fra Justisdepartementet.
  • Kilde: NRK, snl.no, Uni Rokkansenteret

---

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter