Nyheter

Tredje kjønn utredes - her er alternativene som legges på bordet

TREDJE KJØNN: Rapport bestilt i arbeidet med å utrede et tredje kjønn skisserer nå fem modeller for å innføre dette i Norge. Gjennomgangen fastslår at en ny juridisk kjønnskategori ikke vil kollidere med våre menneskerettslige forpliktelser.

– Samlet foreligger det etter vår vurdering ikke noen menneskerettslige hindringer for å anerkjenne en tredje juridisk kjønnskategori, konkluderer Advokatfirmaet Lund & Co DA, som har utredet juridiske sider ved spørsmålet.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen ga i fjor oppdraget: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skulle utrede et tredje juridisk kjønnsalternativ i Norge.

Nå offentliggjøres en juridisk rapport fra arbeidet. Den kaster lys over alternativene, hvordan eksisterende lover eventuelt må endevendes og om et nytt tredje kjønn kan bli «stoppet» av menneskerettslige konvensjoner Norge bindes av.

Det siste gir Lund & Co DA en klar melding om:

– Ved innføring av en tredje juridisk kjønnskategori i lovverket er det likevel viktig å sikre at menneskerettslige forpliktelser overholdes, særlig med hensyn til kvinners og barns rettigheter, heter det i den juridiske gjennomgangen.

Ikke i regjeringens løfte-pakke. Men debatt kan brake løs

Innføring av et tredje kjønn inngår ikke i Støre-regjeringens regjeringsprogram, Hurdalsplattformen. Spørsmålet er heller ikke nevnt i regjeringspartner Sps program. Partiet rommer sterke spenninger om saken.

Selv om hun har sørget for utredning, vil ikke heller Trettebergstuen gi garantier for innføring av en tredje juridisk kjønnskategori. Men med Bufdirs utredning får statsråden nå belyst tematikken i full bredde. Utredningen skal være ferdig senere i vår.

Da kan politisk debatt brake løs. Både Venstre, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne hadde valgløfter om en tredje kjønnskategori.

Oslo 20220701. 
Anette Trettebergstuen (Ap) i møte mellom det skeive miljøet og statsrådene i Stortingets representasjonsbolig.
Foto: Geir Olsen / NTB

Bare «X i passet»? Det handlet om flere alternativer

– Vi har forsøkt å gå ut bredt innenfor utredningens mandat, slik at vi får belyst alle sider av det som utvilsomt er et nytt felt i norsk likestillingssammenheng, uttaler avdelingsdirektør i Bufdir, Anna Bjørshol om oppdraget.

Vårt Land har gjennomgått Lund & Cos utredning. Gjennom 81 sider besvarer de juridisk tematikk knyttet til en tredje juridisk kjønnskategori. Oppdraget var å belyse tre alternativer:

  • «X i passet» – der man får reservert seg mot å være mann eller kvinne.
  • Innføring av en tredje kjønnskategori i hele lovverket – en flerkjønnsmodell.
  • Eller fjerne eller redusere viktigheten av kjønn i lovverket.

Lund & Co ble også bedt om å undersøke hvilke konsekvenser innføring av en tredje juridisk kjønnskategori vil få̊ for dagens lovverk og hvilke lover som da måtte under lupen.

---

Stridssak utredes

  • Stortinget har flere ganger senere år avvist forslag fra enkeltpartier om å innføre en tredje kjønnskategori.
  • Bufdir påbegynte sin utredning på senvåren i fjor. Den endelige utredningen vil baseres på en rekke bakgrunnsdokumenter, blant annet forskning på feltet, innspillsmøter med sivilt samfunn og offentlige aktører.
  • Etter overlevering er det Kultur- og likestillingsministeren som er ansvarlig for mulig videre saksgang.

---

Her er modellene – et tredje kjønn i ulike varianter

Advokatfirmaet skisserer hele fem mulige alternativer å ta stilling til. Og det legges ikke skjul på at noen av dem kan gripe dypt inn i eksisterende lovverk. Her er alternativene:

1. «Reservasjonsmodell» – bare en X i passet

Alternativet innebærer kun anledning til å reservere seg mot at kjønn blir opplyst i pass og andre offentlige identifikasjonspapirer. Fortsatt vil opprinnelig kjønn være på plass i folkeregisteret. Ikke-binære (personer som ikke opplever seg som mann eller kvinne) vil fortsatt ha et juridisk kjønn de ikke identifiserer seg med.

2. En plass i folkeregisteret

En annen løsning er fullverdig anerkjennelse av en tredje juridisk kjønnskategori, der det åpnes for å velge registrering av dette i folkeregisteret.

– Den eneste konsekvensen av en slik løsning, er at man vil være folkeregistrert som ikke-binær, konkluderer Lund & Co.

Modellen anses som «lite realistisk». Ikke-binære havner nemlig i en usikker situasjon.

3. Tredje alternativ – med enkelte lovrettigheter

Dermed kan folkeregistrering – kombinert med lovmessige rettigheter være tredje alternativ. Rettighetene vil da av henge av hvilke av dagens lover og paragrafer som også skal gjelde for ikke-binære.

4. Rydde bort dagens kjønn i alt lovverk

Innføre et tredje juridisk kjønn – og fjerne dagens betydning av kjønn i norsk lovverk. Det vil kreve «en fullstendig gjennomgang av gjeldende kjønnsspesifikke reguleringer».

Ut fra rapporten kan det innebære en solid ryddesjau i en hel rekke lover – og disse er nevnt: Ekteskapsloven, Bioteknologiloven, Krisesenterloven, Straffeprosessloven, Likestillings- og diskrimineringsloven, Allmennaksjeloven, Aksjeloven, Kommuneloven, Domstolloven, Forskrift om opptak til høyere utdanning, Arbeidsmiljøloven, Barneloven og Folketrygdloven.

5. Siste alternativ – kombinasjoner

Advokatfirmaet skisserer også at man kan kombinere fra de fire andre modellene – og bygge opp et paragrafmessig femte alternativ rundt et tredje juridisk kjønn.

Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir

Europeisk utvikling går i en ny retning

– Dette er nyttig informasjon for flere aktører, fra offentlige instanser til sivilt samfunn. Notatet er derfor et viktig bidrag til kunnskapsutviklingen på feltet, også uavhengig av utredningen, sier Bufdirs avdelingsdirektør, Anna Bjørshol.

Utredningen fra Lund & Co har også gjennomgått Norges internasjonale menneskerettslige forpliktelser, personvernspørsmål, den rettslige situasjonen i sammenlignbare land.

Rapporten konkluderer med at Norge ikke er pålagt å innføre en tredje juridisk kjønnskategori basert på europeisk rettstilstand.

– Samtidig er rapporten tydelig på at den europeiske utviklingen entydig går i retning av økt rettslig anerkjennelse av kjønnsidentitet, sier Bjørshol.

Samlet foreligger det etter vår vurdering ikke noen menneskerettslige hindringer for å anerkjenne en tredje juridisk kjønnskategori.

—  Advokatfirmaet Lund & Co

Hva med kvinner og barns rettigheter i loven?

Selv om det samlet ikke er menneskerettslige stengsler for å anerkjenne en tredje juridisk kjønnskategori, anbefaler Lund & Co å sikre barns og kvinners rettigheter i dagens lovverk.

– Det må̊ etter vårt syn også̊ gjelde dersom en tredje juridiske kjønnskategori kombineres med positive rettigheter for ikke-binære i øvrig lovgivning, heter det.

Da vil ikke Kvinnekonvensjonens regler nødvendigvis bli utfordret. Utredningen poengterer at også Barnekonvensjonen inneholder flere bestemmelser av betydning for en innføring av en eventuell tredje juridisk kjønnskategori. Juristene fastslår at prinsippet om barnets beste er også̊ uttrykkelig nedfelt i Grunnloven § 104 andre ledd.


Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter