Putins «hellige krig»: – Russland får mer støtte fra andre konservative land med retorikken

– Den russisk-ortodokse kirken er blitt et stadig viktigere virkemiddel i Putin maktkamp hjemme, verdimessige distansering fra Vesten og i krigføringen mot Ukraina. Men også utenfor Russlands grenser, sier Karen-Anna Eggen, forsker ved Institutt for forsvarsstudier.

Tirsdag hold Vladimir Putin sin årstale om Russlands tilstand. Til stede var politikere, kirkeledere og militære. Hjemmefra lyttet russere til den nær to timer lange talen om Russlands status. Igjen gir han Vesten skylden for det som skjer i Ukraina.

I nær to tredeler av talen viet Putin tiden til å snakke om russisk økonomi.

– Et tegn på at vestlige sanksjoner svir, sier Eggen til Vårt Land.

Putin snakket også om moralsk forfall og behovet for å beskytte sitt eget folk. Men årstalen var ikke bare adressert til den russiske befolkningen:

– Russland har bygd opp en profil som en beskytter av de tradisjonelle verdier. I Europa finnes det grupperinger og land som er mer enige i konservative politikere, enn vanlige liberale vestlige verdier. Ungarn er et godt eksempel i Europa. Utenfor kan det være land som har mer tradisjonelle kjønnsstereotypier, hvor de religiøse elementene har større innflytelse i politikken, som Iran og for eksempel Saudi-Arabia.

Russland har brukt tid på å skape et bilde av seg selv som forsvarer av de tradisjonelle verdiene.

—  Karen Anna Eggen

Putins retorikk peker mot hellig krigføring. Vårt Land har tidligere skrevet om hvordan patriarken i Moskva har spilt rollen som Putins religiøse sidespiller i legitimeringen av invasjonen i Ukraina.

Moralsk forfall i Vesten

Den russiske presidenten raljerte også mot det han omtaler som en «åndelig ødeleggelse» styrt av vestlige eliter, skriver NTB.

– Se hva de gjør mot sitt eget folk. De ødelegger familier og nasjonal identitet. Selv pedofili omtales som noe normalt, hevder Putin.

Samtidig som han påstår at voksne selv kan velge om de vil leve sammen med noen av samme kjønn og hevder at Russland alltid har vært tolerant, viser han til hellige tekster.

– De gjør det klart at familien er et fellesskap mellom en mann og en kvinne, men selv hellige tekster utsettes for tvil. Anglikanerne planlegger å vurdere en kjønnsnøytral Gud. Hva skal man si til sånt, sa Putin i årstalen.

– Dette baserer seg på den fortellingen Russland skaper, om at vesten fremelsker homofili og at ekteskap i Europa kan være mellom hvem som helst. Her trekkes også woke-uttrykket frem i taler. I Russland bruker de ofte pedofili og homofili om hverandre, ofte i samme setning, da for å sidestille legningene og påføre homofili ytterligere stigma, ifølge Eggen.

– Hva betyr denne retorikken, Eggen?

– Russland har brukt tid på å skape et bilde av seg selv som forsvarer av de tradisjonelle verdiene. Det er både et innenrikspolitisk og utenrikspolitisk budskap og her jobber politisk ledelse og den religiøse ledelsen i Russland jobber opp mot samme mål. Begge spiller på, og får økt innflytelse av - hverandre. Det er vinn-vinn-vinn. Russland oppnår også mer støtte fra andre konservative land.

Vestlige sanksjoner svir

Deler av Putins retorikk er tydelig på at Ukraina-krigen begrunnes med at han vil demme opp for vestens forfall og «åndelige ødeleggelser». Det er imidlertid ikke den konservative retorikken som fikk mest oppmerksomhet i Putins manuskript.

– Han bruker omtrent to tredjedeler av tiden på å snakke om russisk økonomi. Det kan være et tegn på at det går ganske dårlig med russisk økonomi.

Men Putin sier vestlige sanksjoner ikke virker. Han sier i talen at Vesten skyter seg selv i foten med økonomiske sanksjoner og sier disse ikke har fungert.

– Enn så lenge svir ikke sanksjonene like mye som Vesten skulle ønsket. Russland er veldig god på sanksjons-omgåelse. Det har de allerede en mange års erfaring med. Men jeg leser oppmerksomheten rundt økonomi som et forsøk på å berolige og samle egen befolkning og å vise at Russland har kontroll.

– Han henviser for eksempel til at russiske folk er vant med å klare seg gjennom tøffe tider og at Russland har retten på sin side, avslutter Eggen.

---

Putins tale

• Tirsdagens tale var Putins 18. tale om rikets tilstand. I fjor ble det ikke holdt noen slik tale, på grunn av «dynamikken i hendelsene» i det som skulle vise seg å bli oppkjøringen til invasjonen i Ukraina. Fredag er det ett år siden store russiske styrker angrep nabolandet, skriver NTB.
• Talen ble fulgt nøye også utenfor Russlands grenser. Det skyldes ikke bare krigen, men også at det etter planen skal holdes valg i Russland om et drøyt år.
• Putin antas å ville stille til gjenvalg også i 2024, etter over 20 år ved makten. En kontroversiell grunnlovsendring i 2020 innebærer at den 70 år gamle presidenten kan lede landet helt fram til 2036.
• Hellig krig, eller religiøs krig er en krig som hovedsakelig er forårsaket eller berettiget grunnet religiøse forskjeller.

---