11. januar i år var det 21 år siden USA opprettet den beryktede Camp 6 i Guantánamo Bay på Cuba. Til tross for at Barack Obama lovet å avvikle fangeleiren, der nesten 800 terrormistenkte har vært innesperret uten lov og dom, har heller ikke Joe Biden som har lovet det samme, klart å følge opp løftet.

En generasjon med konflikter har kommet og gått, og likevel gjenstår urettferdigheten
— Hina Shamsi, direktør for ACLUs nasjonale sikkerhetsprosjekt.
159 internasjonale organisasjoner ber nå i et brev USAs president Joe Biden om å stenge Guantánamo-basen på Cuba med umiddelbar virkning.
Vårt Land har stilt spørsmål til USAs ambassade i Oslo om hvordan de reagerer på organisasjonenes brev og hvorfor det tar så lang tid å stenge fangeleiren. Det svarer de ikke direkte på i e-post til Vårt Land, men viser til hva pressetalskvinne Karine Jean-Pierre sa 2. februar:
«Vi forblir dedikert til en bevisst og grundig prosess fokusert på ansvarlig å redusere fangebefolkningen ved Guantanamo Bay og til slutt stenge anlegget. Det er fortsatt der vi står.»
Vi forblir dedikert til en bevisst og grundig prosess fokusert på ansvarlig å redusere fangebefolkningen ved Guantanamo Bay og til slutt stenge anlegget.
— Karine Jean-Pierre, pressetalskvinne for USA
Ingen norske har skrevet under
Ingen norske organisasjoner har undertegnet brevet som ber president Joe Biden stenge Guantánamo-basen.
– Men det kunne flere enkelt gjort.
Det skriver politisk rådgiver Gerard Folkvord i Amnesty Norge når han i en e-post svarer på Vårt Lands spørsmål:
– Tiltakene for å tømme Guantánamo både under Obama og Biden har vært preget av et primært ønske om å gjøre det uten at amerikanske myndigheter taper ansikt.
Etter å ha lest brevet, som blant annet er underskrevet av Amnesty Norges søsteravdeling i USA, er han svært tydelig på Amnesty Norges standpunkt til situasjonen for Guantanámo-fangene:
– Alle de 35 mennene som fortsatt er fengslet på Guantánamo holdes i strid med internasjonal rett. 23 av dem har ikke engang blitt tiltalt i en såkalt militærkommisjon (Military Commission) – dette er særskilte militærtribunaler under full kontroll av det amerikanske forsvaret, skriver Folkvord i e-posten.
Fem hjelpere
For ett år siden skrev Vårt Land at 38 fanger fortsatt satt fengslet.
Blant de 35 som fortsatt er er fengslet er Khalid Shaikh Mohammad, Walid Muhammad Salih Mubarek Bin ‘Attash, Ali Abdul Aziz Ali, Ramzi Bin al Shibh og Mustafa Ahmed Adam al Hawsawi. De er alle siktet for å ha hjulpet de 19 mennene som kapret passasjerfly og styrtet dem inn i World Trade Center, Pentagon og i Pennsylvania 11. september 2001.
2.979 mennesker, samt de 19 kaprerne, døde.

[ Her kan du lese mer om de tiltalte ]
Pågående rettssak
Den nå 59 år gamle Khalid Shaikh Mohammad er antatt å være hjernen bak 11. september-terroren, men alle de fem mennene står overfor anklager som innebærer dødsstraff. Tiltalen inkluderer konspirasjon, drap og terrorisme.

I denne heter det blant annet at de skal ha dirigert eller trent kaprerne, hjulpet til med å skaffe penger eller assistert med reiser.
De fem ble tatt til fange i 2002 og 2003 og skal ha blitt holdt på hemmelig sted av CIA før de ble overført til Guantánamo i september 2006 for rettergang.
[ Presten ble grovt torturert, men oppsøkte gestapisten etterpå ]
Mer enn 16 år senere står de for retten. Men selv om rettssaken startet for over ett år siden har retten ennå ikke konkludert.
---
GUANTÁNAMO
- Interneringsleiren på Guantánamo Bay er en fangeleir i USAs marinebase på Cuba.
- Fangeleiren ble opprettet for å internere fanger som ble tatt etter terrorangrepet mot New York og Washington 11. september 2001.
- 11. januar 2002 kom de første fangene leiren.
- Til sammen har om lag 780 personer fra 48 land vært innesperret i fangeleiren. 1 fra Sverige og 1 fra Danmark. De fleste har vært fra Afghanistan.
- Ni har dødd i fengselet.
---
– Aldri brukes igjen
I brevet stilet til president Biden krever de 159 menneskerettighetsorganisasjonene stenging av det nåværende fengselet og en slutt på ubestemt militær internering av mennene som holdes innestengt der. Brevet er koordinert av Center for Victims of Torture, og Center for Constitutional Rights.
[ Felt-imam: De tisset på Koranen ]
Hina Shamsi er helt tydelig på hvorfor det er viktig å avvikle Guantánamo. Hun er direktør for ACLUs nasjonale sikkerhetsprosjekt, og hennes organisasjon er blant dem som har signert brevet til president Biden.

Vi trenger å se kompensasjon, anerkjennelse og en unnskyldning for det som skjedde med oss
— Mansoor Adayfi, tidligere Guantánamo-fange
– Vi kan aldri glemme eller akseptere grusomhetene ved tortur, ubestemt varetekt og urettferdige rettssaker som har definert Guantánamo i over to tiår. De ikoniske bildene av de første fangene forblir skammelige og globalt uutslettelige, sier hun i en uttalelse.
[ Ble utstøtt fra Jehovas vitner, blir lokalpolitiker: – Jeg vet noe om å restarte et liv ]
– En generasjon med konflikter har kommet og gått, og likevel gjenstår urettferdigheten. Veien videre er klar. Biden-administrasjonen må løslate mennene som ikke vil bli siktet for en forbrytelse, men først og fremst dem som har blitt frikjent for mange år siden, men fortsatt sitter der, fortsetter Shamsi.
Krever oppreising
I offisielle uttalelser har Pentagon flere ganger hevdet at fangebehandlingen på Guantanámo ikke bryter med internasjonal lov, men en intern rapport fra den amerikanske marinen fra 2004 bekrefter at Guantánamo-fangene ble torturert.

Første gang det kom noe som lignet på en offisiell innrømmelse om at tortur er brukt mot fangene, skjedde da Susan Crawford, ansatt i USAs forsvarsdepartement Pentagon, innrømmet overfor Washington Post at det var brukt tortur mot fangen Mohammad Ahmad al-Qahtani. Det skjedde i 2009.
Også flere andre verifiserte øyenvitneskildringer har vist at Guántanamo-fangene ble torturert.
– Bare begynnelsen
Fornyet press og krav om at fengselet endelig skal stenges er bare begynnelsen på å få slutt på urettferdigheten, hevder Mansoor Adayfi i den den uavhengige organisasjonen CAGE.

De er en uavhengig organisasjon som jobber for å endre diskriminerende statlig politikk og tar til orde for rettferdige rettsprosesser og rettssikkerhet.
Adayfi har selv sittet fengslet i Guantánamo Bay, og har skrevet boken Don´t forget us here. Han sier følgende til nettstedet The Intercept:
– Vi trenger å se kompensasjon, anerkjennelse og en unnskyldning for det som skjedde med oss. Dette er en del av å det stenge Guantánamo.