Nyheter

– Vi kunne organisert verden på en annen måte

FORSKJELLER: Økonomen Lucas Chancel er på Norges-visitt for å vise hvor mye av klimakrisen som er drevet av forskjeller i rikdom. Han mener skatteparadis har en stor del av skylda.

– Ulikhet handler om valgene vi gjør, om å akseptere eller avvise det ene eller andre nivået av ulikhet. Det er politiske valg. Det er ingen naturlover eller økonomiske lover som bestemmer at noe er på en viss måte, sier Lucas Chancel.

Lucas Chancel, fransk økonom, World Inequality Lab

Han er en av flere franske økonomer bak World Inequality Lab, et nettverk av forskere som har satt seg fore å kartlegge forskjellene i rikdom og gå bak de tallene vi ofte får servert, og også gjøre det hele forståelig for ikke-økonomer.

– Ofte er det de som tjener på dagens system og sitter på toppen av pyramiden, som sier at du kan ikke endre ting. Vi får høre at hvis vi endrer ulikhetene, vil økonomien kollapse, eller for eksempel at det er umulig å skattlegge de rike i et demokrati.

Tirsdag 31. januar var Chancel på Norad-konferansen for å lansere en ny rapport om klimaulikhet.

– Et av de store problemene har vært at mange økonomer har kompliserte modeller som ingen forstår. Men dette er spørsmål som alle bør kunne ha en mening om og se på hva som skjer, og ikke skjer, om det er framgang eller ei. Det er det vi prøver å gjøre med denne lab-en, sier Chancel.

De veldig positive nyhetene er at vi begynner å se at vi kan gjøre noe med dette

—  Lucas Chancel, World Inequality Lab

En ny måte å finne tiltak på

Noe av det ulikhetslab-en har funnet tall og anslag for, er at de ti prosent rikeste i verden også står for nesten halvparten av klimagassutslippene.

I motsatt ende står halve verdens befolkning, rundt 3,5 milliarder mennesker, som står for 12 prosent av utslippene. Denne halvparten av befolkningen eier bare to-tre prosent av verdens formue og er også de klimakrisen treffer hardest. De har også har minst penger og ressurser til å beskytte seg mot krisen. De vil få 75 prosent av alle tap relatert til klimaendringer.

Mens klimapolitikk som den norske har handlet om å kutte utslipp der det er billigst, mener Chancel og hans kolleger at det er avgjørende å se på hvor klimagassutslippene blir skapt.

– Vi fyller et kunnskapshull. Framover vil vi i fellesskap jobbe med å forbedre disse tallene, sier Chancel.

World Inequality Labs rapport om klimaulikhet - 2023

Poenget er ikke å gi rike skylden

Ifølge rapporten skaper dette bildet gode grunner for å rette klimatiltak mot den rikeste delen av verdens befolkning, som slipper ut mest og tjener best. De har større boliger, kjører større biler, forbruker større mengder varer, reiser oftere på langturer. I tillegg kan deres handlingsmønstre påvirke middelklassen i samme retning.

Chancel og kollegene skriver at poenget ikke er å legge skylda på de rike og frikjenne fattige. Målet er å forstå bedre potensialet for konflikter i overgangen til nye energiformer, og hvordan diskusjonene kan føres i fredelige og demokratiske former.

– I dag ser vi mer og mer at samfunn som innretter seg for stor ulikhet, er ganske dysfunksjonelle. Økonomiene deres virker ikke særlig bra. Det observerer vi særlig i USA, sier Chancel.

16 ganger høyere enn snittet

Chancel viser til en rapport fra 2022 som anslår at verdens 1 prosent rikeste mennesker har utslipp per person som er 16 ganger høyere enn gjennomsnittet i verden.

Fra 1990 til 2019 har de 1 prosent rikeste vært ansvarlig for 23 prosent av veksten i globale utslipp.

Samtidig understreker klimaulikhetsrapporten at det å utradere fattigdom ikke behøver å sprenge globale karbonbudsjetter. Chancel og de andre økonomene henviser til en rapport fra 2021 som viser at dagens energiforbruk i alle deler av verden er langt høyere enn det energiforbruket som skal til for å sørge for verdig levestandard for alle, i form av mat, husly, helse, mobilitet og sosial kontakt. Ifølge denne rapporten (Kikstra med flere) er dagens energiforbruk nesten tre ganger høyere enn energien som i 2050 trengs for å fylle de grunnleggende behovene for alle.

Klima og skatteparadiser

– Hvor mye har skatteparadiser å gjøre med muligheten for å gjøre noe med ulikhetene?

– Skatteparadiser er en stor del av problemet. Men igjen: Vi har i 1980-og 1990-årene latt våre politikere organisere liberalisering og deregulering av finans på en bestemt måte. Vi kunne organisert verden på en annen måte. Vi betaler nå prisen for disse dårlige valgene som ble gjort på 1980- og 1990-tallet, sier Chancel.

Han viser til USA som på 1970-tallet hadde en økonomisk politikk som begrenset ulikhet. Den politikken har landet gått bort fra.

– De veldig positive nyhetene er at vi begynner å se at vi kan gjøre noe med dette. De siste tre årene ser vi en bevegelse der flere spør hvordan vi kan skattlegge multinasjonale selskaper og begrense innflytelsen til skatteparadiser.

Han mener at skatteparadiser bør betale noe av regningen for at lavinntektsland skal beskytte seg mot klimaendringer og redusere klimagassutslipp.

I 2021 ble det i regi av OECD enighet blant 137 land og jurisdiksjoner om en minimumsskatt på selskapers inntekt på 15 prosent.

– Da jeg og kollegene mine for ti år siden sa at vi må få en minimumsskatt for multinasjonale selskaper, så folk på oss og sa at dere er gale, det vil aldri skje. Nå vet vi at det er mulig, selv om skatten på 15 prosent ikke er perfekt, sier Chancel.

---

Rapport om klimaulikhet

  • Rapporten Climate Inequality Report 2023: Unequal Contributions to Climate Change ble lansert tirsdag. Den er skrevet av Lucas Chancel, Philipp Bothe, Tancrède Voiturez i regi av World Inequality Lab, og finansiert av Norad og FNs utviklingsprogram.
  • World Inequality Lab er et nettverk av forskere som ønsker å bidra til at alle forstår driverne bak ulikhet i verden. Lab-en ledes av Thomas Piketty, Gabriel Zucman, Lucas Chancel, Emanuel Saez og Facundo Alvaredo.

---

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter