Nyheter

I skyggen av våpen til Ukraina: Nå står slaget om norsk bistand

BISTAND: Regjeringens varslede gigantpakke til Ukraina kan legge tunge føringer for Norges bistand i flere år fremover. I kulissene har en allianse fremmet krav og en advarsel.

– Vi forventer at storting og regjering nå får på plass én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand i 2023, sier Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

– Vi er veldig spente og vi har store forventninger, sier Birgitte Lange i Redd Barna.

Arbeidet med regjeringens varslede gigantpakke til Ukraina er nå på oppløpssiden.

Torsdag er det ventet at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil snakke om den i sin redegjørelse for Stortinget om «krigen i Ukraina og dens følger».

Til nå har flest øyne vært rettet mot Norges militære hjelp til Ukraina. Men i kulissene pågår også et stille drama om Norges bistandspolitikk.

Utfallet vil legge tunge føringer for nivået og innretningen av norsk bistand i stort. Ikke bare i 2023, men i flere år fremover.

Bistandskamp ble sluset inn i Ukraina-pakke

Det symboltunge målet om å bruke én prosent av BNI på bistand, var en av de vanskeligste nøttene i høstens budsjettforhandlinger.

Løsningen på floken ble i praksis å utsette bistandskampen. Budsjettavtalen mellom Ap, Sp og SV varslet i stedet et forslag om «et rammeverk for et større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina».

Det «vil over tid utgjøre et vesentlig bidrag til å oppfylle ett-prosentmålet for bistand», heter det i avtalen.

I den forbindelse vil det også komme forslag fra regjeringen om «et betydelig bidrag til bistand og humanitær hjelp særlig innenfor mat- og energiområdet som følge av krigen i Svartehavsregionen», skriver den rødgrønne trioen videre.

Tidlegare statsråd Dagfinn Høybråten leier Sannings- og forsoningskommisjonen. No har kommisjonen fått utsett fristen med å levere sin rapport med nesten eitt år. Foto: Carina Johansen / NTB / NPK

Allianse med krav bak lukkede dører

Nå går generalsekretærene i Kirkens Nødhjelp og Redd Barna ut med to tydelige forventninger til regjeringen og SVs Ukraina-pakke:

  • Det symboltunge målet om én prosent av BNI på bistand må minst nås – både i år og kommende år.
  • Ikke glem «resten av verden». Andelen av den ekstraordinære bistanden som går til det globale sør, må virkelig monne.

Dette er også sentrale momenter i et «posisjonsnotat» fra den såkalte 6H-gruppen, som Vårt Land har fått et eksemplar av.

Siden nyttår har denne løse alliansen av store bistandsorganisasjoner hatt møter med nøkkelfolk i regjeringen og alle partiene på Stortinget for å påvirke Ukraina-pakken.

---

Disse er med i 6H-gruppen

  • Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen og Caritas Norge.
  • 6H er navnet den uformelle gruppen bruker om seg selv. H-en står for «humanitære».

---

Etter det Vårt Land kjenner til, håper regjeringen å fremme en proposisjon til behandling i Stortinget innen årsdagen for Russlands invasjon 24. februar.

Det er et uttalt ønske fra Ap, Sp og SV å få støtte fra flest mulig partier for sine forslag.

I avtalen varsler de at «et norsk bidrag til Ukraina vil medføre noe høyere oljepengebruk», og begrunner det med den ekstraordinære sikkerhetspolitiske situasjonen.

Advarer: Ikke bruk Ukraina til å nå prosenten igjen

I dokumentet som 6H-gruppen har delt ut til politikerne, skjuler det seg også en implisitt kritikk og advarsel til regjeringen: Ikke bruk de ekstraordinære Ukraina-bevilgningene for å nå prosentmålet igjen.

«Fra 2024-budsjettet forventer vi at en-prosenten bevilges på normal måte og forvaltes på normal måte, av UD og Norad, og at mekanismen med de ekstraordinære bevilgningene kommer i tillegg», heter det i posisjonsnotatet.

Beregninger fra i fjor høst viste at Norge må øke bistandsbudsjettet med hele 14,6 milliarder kroner for å nå målet om å bruke én prosent av BNI på bistand i 2023. Årsaken er at enorme gassinntekter som følge av Ukraina-krigen har økt Norges BNI dramatisk.

Birgitte Lange i Redd Barna mener gapet nå ikke bare bør tettes, men potten til bistand gjøres enda større, fordi Norge «ufrivillig har tjent utrolig mye penger på krigen i Ukraina».

Generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna krev nasjonalt forbod mot avkorting av sosialhjelpa til fattige barn. Foto: Jil Yngland / NTB / NPK

Hyperinflasjon i det globale sør

– Et solid element i pakken må gå til land i sør, som blir rammet av krigen i nord, sier Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

Mens en inflasjon (KPI) på 5,9 prosent i 2022 skaper rabalder og snakk om dyrtid i Norge, er det hyperinflasjon i mange utviklingsland.

En lang rekke land opplevde i fjor tosifret vekst i prisene generelt og på matvarer spesielt, ifølge statistikk bistandsorganisasjonene har hentet fra Trading Economics. I krigsrammede Syria og kriserammede Sudan var inflasjonen tresifret.

– Inflasjonen i sør har åpenbart blitt forsterket av krigen i Europa og økt matusikkerhet, sier generalsekretær Høybråten.

Både Redd Barna og Kirkens Nødhjelp understreker at de selvsagt også ønsker å støtte gjenoppbygging av og humanitær hjelp til Ukraina.

Men Dagfinn Høybråten ber samtidig regjeringen skille tydelig mellom militær hjelp på den en siden, og humanitær hjelp på den andre siden, når Ukraina-pakken skal presenteres.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i Vårt Land. Han skriver om det politiske spillet – maktkamp, ledervalg, målinger og regjeringssamarbeid – og om tema som abortlov, ideologi, LHBTQ+, livssyn, rusreform og sosialpolitikk. Andreas har 12 års erfaring som journalist, mastergrad i idéhistorie og en forkjærlighet for historie og kuriosa.

Mer fra: Nyheter