– Vi er veldig klar over at tilskuddet som har vært til å bygge nye utleieboliger i kommunene har vært et utrolig viktig tilskudd for kommunene. Og det er et viktig innspill vi tar med oss i arbeidet med revidert statsbudsjett og statsbudsjettet for neste år, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) til Vårt Land.
Hun har ansvaret for å få tusentall ukrainere bosatt i en kommune.
– Er dette et varsel om at regjeringen snur?
– Jeg vil ikke si det så direkte. Men dette er et utrolig viktig innspill fra kommunene, og jeg tar det selvfølgelig med meg dette inn i arbeidet med revidert budsjett og budsjettet for 2024.
Den store bøygen er mangel på boliger
— Nina Gran, fagleder i KS
Boligkrise i Kommune-Norge
Tirsdag skrev Vårt Land at Kommune-Norge varsler en bosettingskrise. Viljen blant kommunene til å bosette flere ukrainere er sterk, men kapasiteten er sprengt melder flere til Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).
KS, kommunenes interesseorganisasjon, trykket tirsdag på alarmknappen:
– Den store bøygen er mangel på boliger, sa fagleder Nina Gran til Vårt Land.
Siden flyktningene fra Ukraina begynte å komme i mars 2022, har det kommet 37.691 søknader fra ukrainske asylsøkere til Norge. Mandag forlenget regjeringen ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for flyktninger fra Ukraina. Personer som allerede har tillatelse etter ordningen, og er i Norge, får denne automatisk forlenget i ett år, opplyser Justisdepartementet.
Ministeren erkjenner boligkrisen
Samme dag som Vårt Land fortalte om boligkrisen, gikk Marte Mjøs Persen på talerstolen på Solstrandsamlingen for kommunene i Vestland fylkeskommune. Hun snakket om utfordringene med å bosette 35.000 nye ukrainere:
– Vi vet at situasjonen er en annen enn den var for ett år siden, fordi vi ikke akkurat begynner med blanke ark. Det er særlig kapasitet på egnede boliger som bekymrer, og dere skal vite at regjeringen tar dette på høyeste alvor.
---
Bosetting
- I 2023 har regjeringen bedt alle norske kommuner om å bosette til sammen 35 000 flyktninger.
- I fjor bosatte kommunene omtrent 1000 flere flyktninger enn anmodningen fra regjeringen.
- Regjeringen tok i statsbudsjettet for 2023 vekk tilskuddet fra Husbanken for å bygge utleieboliger i Kommune-Norge.
- Alle kommunene i Norge tok imot flyktninger i 2022.
- Kun 17 prosent av kommunene vedtok færre bosettinger enn det de ble anmodet om.
---
Kuttet husbankstøtte
Kommunene melder nå om en boligkrise, men i fjor kuttet regjeringen en viktig økonomisk boligstøtte til kommunene. I statsbudsjettet for 2023 er støtten til bygging av utleieboliger fjernet. Nå skal Norge ta imot 35.000 nye ukrainere.
[ Det er en del historiske absurditeter her ]
Kutt-snuing
Flere ganger har Støre-regjeringa gjort om på kontroversielle budsjettkutt, eller funnet fram mer penger etter kritikk:
- I forslaget til statsbudsjett for 2022 ble 600.000 kroner av støtten til Matsentralen kuttet. Få dager senere snudde regjeringa tvert om igjen. De bevilget to millioner kroner mer til matsentralene allerede i 2022.
- I samme statsbudsjett fikk regjeringen kritikk for manglende fattigdomssatsing. Kort tid etter fant Støre-regjeringa 20 ubrukte millioner på 2022-statsbudsjettet. Ni organisasjoner fikk penger til hjelpetiltak.
- Som et svar på fattigdomskritikken ga regjeringa sosialhjelpsmottakarar med barn en ekstra økonomisk håndsrekning i julemåneden.