Norge gir stridsvogner til Ukraina

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) bekrefter våpendonasjonen. NRK meldte nyheten først. Ifølge flere internasjonale medier er det tenkt at de norske stridsvognene skal inn i en felles stridsvognbataljon med tilsvarende stridsvogner fra andre land.

Gram sier til NRK at det dreier seg om Leopard-stridsvogner av typen 2A4.

– Regjeringen støtter donasjon av stridsvogn til Ukraina og Norge skal bidra i en slik donasjon. Vi er nå i tett dialog med allierte og Ukraina om hvordan Norge kan bidra på en best mulig måte, sier Gram.

– Vi jobber så raskt vi kan for å stille opp for Ukraina. Norge har bidratt tungt gjennom 2022 og vil fortsette å støtte Ukraina i 2023, sier forsvarsministeren.

Han vil ikke si hvor mange stridsvogner Norge vil sende.

Fra før har Tyskland lovet å gi Leopard 2-stridsvogner i våpenstøtte, noe flere europeiske land også har gjort. Samtidig gir Storbritannia Challenger-stridsvogner. USA bekreftet onsdag kveld at de sender 31 Abrams-stridsvogner til Ukraina.

Donasjonen av stridsvogner er en eskalering av den vestlige våpenstøtten og noe Ukraina lenge har bedt om. Reaksjonene på dette har vært krasse i Russland. Landets ambassadør til Tyskland har omtalt utviklingen som «ekstremt farlig».

Overfor NRK svarer Gram slik på spørsmål om hvorvidt donasjon av stridsvogner påvirker Norge sikkerhetspolitisk.

– Det er vanskelig å kommentere ulike trusler og utspill fra russisk hold. Det er dem som har startet krigen og det er legitimt for oss å støtte Ukraina.

Forskjellige typer

De ulike Nato-landene har ulike typer stridsvogner som de vil gi til Ukraina.

Fra før har Tyskland lovet å gi Leopard-stridsvogner i våpenstøtte, noe flere europeiske land også har gjort. Samtidig gir Storbritannia Challenger-stridsvogner. USA bekreftet onsdag kveld at de sender 31 Abrams-stridsvogner til Ukraina.

Donasjonen av stridsvogner er en eskalering av den vestlige våpenstøtten og noe Ukraina lenge har bedt om. Håpet er at dette vil tvinge Russland på retrett i områdene de har tatt.

Russlands ambassadør til Tyskland har omtalt donasjonene som «ekstremt farlig» og advart om at det tar «konflikten til et nytt nivå av konfrontasjon».

Ekspert: Krigen kan eskalere når vi gir stridsvogner

Stridsvognene Norge og flere vestlige land nå gir til Ukraina, kan få Vladimir Putin til å eskalere krigen, sier Russland-ekspert.

Nupi-forsker Julie Wilhelmsen sier at vi rett og slett ikke vet hvordan Russland kommer til å reagere, ei heller hva som er Putins røde strek som ikke må krysses. Moskva har reagert sterkt på vestlige donasjoner av stridsvogner til Ukraina, noe som er en eskalering av våpenstøtten.

– Det kan tenkes at Russland bløffer når de nå igjen sier at Russlands «skjebne» er truet og viser til sin atomvåpenmakt, slik Medvedev gjorde denne uken. Tidligere i denne krigen har vi også sett at Kreml har unngått å gjøre dette til en krig mellom Russland og Nato, sier Wilhelmsen til NTB.

– Dessuten kan det vises til at Russland har tapt på slagmarken hele veien i denne krigen og at vi til og med ser tendenser til at det knaker i forføyningene i Putin-systemet på hjemmebane. I møte med et styrket Ukrainsk forsvar vil kanskje Kreml velge å trekke seg i Ukraina, sier Russland-eksperten.

Søreide: Høyre stiller seg bak regjeringens stridsvogn-donasjon

Opposisjonen stiller seg bak regjeringens beslutning om at Norge skal donere stridsvogner til Ukraina.

– Det er viktig at Norge støtter initiativ om tyngre våpen til Ukraina. Det har Høyres fulle støtte, sier Høyres Ine Eriksen Søreide, som leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

Onsdag ble det klart at også Norge skal donere stridsvogner til Ukraina, i likhet med en lang rekke andre land. Det er ennå ikke kjent hvor mange stridsvogner Norge donerer, men det er snakk om vogner av typen Leopard 2A4, ifølge regjeringen.

Stridsvognene vil utgjøre en viktig forskjell for Ukrainas forsvar, understreker Søreide.

– Høyre har oppfordret regjeringen til å be Forsvaret om vurderinger av hvilke våpen vi har anledning til å sende, og at vi sender de kraftigste og mest effektive våpnene vi kan. Sammen med lignede donasjoner fra andre land bidrar vi med betydelig motstand mot Russlands aggresjon og folkerettsstridige okkupasjon.

Skryter av beslutningen

Venstre-leder Guri Melby skryter av regjeringens beslutning.

– Jeg er veldig glad for at også Norge nå deltar i samarbeidet om å levere stridsvogner til Ukraina for å gjøre styrkene bedre i stand til å ta tilbake okkuperte områder. Det er på sin plass med velfortjent skryt til regjeringen i dag, så ser jeg fram til vi får vite hvor stort Norges bidrag er, sier Melby i en kommentar til NTB.

Det er ennå ikke kjent hvor mange stridsvogner Norge donerer, men det er snakk om vogner av typen Leopard 2A4, ifølge regjeringen.

Melby håper stridsvognene raskt kan benyttes i en ukrainsk motoffensiv på bakken før Russland får sendt nye styrker til fronten.

– Leopard-stridsvognene har stått høyt på Ukrainas ønskeliste lenge. At USA skal sende sine Abrams-stridsvogner i tillegg viser at samholdet i Nato og blant de allierte er sterkere enn aldri før, og at vi alltid kommer til å stå opp for fred, frihet og sikkerhet i Europa.

– Mer sannsynlig med eskalering

Men hun sier det er annet alternativ som er mer sannsynlig.

– Det finnes et mer sannsynlig scenario, som handler om at Kreml velger å eskalere. To faktorer er viktige her. For det første at de vestlige landene har sluttet å oppfordre Kyiv til å ta ordet «forhandling» i sin munn, slik de gjorde i høst, sier Wilhelmsen.

– For det andre at de nå er mindre tvilende til å støtte Ukraina i å ta tilbake de ukrainske områdene som Russland direkte eller indirekte har kontrollert siden 2014, inkludert Krim. Russland definerer et tap av Krim som en eksistensiell trussel, sier hun.

Norge er blant landene som nå gir Leopard-stridsvogner til Ukraina, mens USA gir tungvekteren Abrams. Det er en betydelig eskalering av våpenstøtten.

Hvis Putin svarer på det med å eskalere krigene, kan det ta flere former, sier Nupi-forskeren.

Terrorbombing og atomtrusselen

– Vi kan komme til å se en fortsatt eller økende «terrorbombing» av den typen vi alt har sett. Russland, ruster opp, mobiliserer flere soldater til krigen og kan gripe enda dypere ned i den militære verktøykassa, sier Wilhelmsen.

– De kan potensielt ty til taktiske atomvåpen, slik det alt har blitt diskutert tidligere i denne krigen. Denne type eskalering vil gjøre dette til en langdryg krig med enorme ukrainske tap, sier hun.

Wilhelmsen sier det er viktig å huske på at det er Russland – og Putin – som selv definerer hva som er den røde streken for Kreml.

– Selv om det da er Russlands ansvar at de eskalerer, er det likevel Ukraina og eventuelt også vi som betaler prisen, sier Nupi-forskeren.