Svein Gisle Apeland er fastlege og sier til NRK Rogaland at han er lei av å se at pasienter blir nektet forsikring etter å ha vært i livskrise. Derfor anbefaler han dem å oppsøke prest i stedet for å bli henvist til psykolog eller psykisk helsetjeneste.
Leder for Presteforeningen, Martin Enstad, mener at en prest kan være en god samtalepartner for mange i sorg og livskriser, men understreker at psykologer er en annen profesjon og har en annen kunnskap enn prester – og motsatt.
– Vi kan ikke bare erstatte hverandre. Men mange kan ha glede av samtale med prest, hvis de ønsker det.
Forsikringsbransjens problem
Enstad mener at det i denne saken er til forsikringsbransjen det bør rettes noen kritiske spørsmål.
– De kan ikke forvente at mennesker skal leve helt krisefrie liv eller ikke få helt naturlige reaksjoner på dødsfall eller kriser, sier Enstad.
– Har dere inntrykk av at prester opplever at pågangen på samtaler kan bli for stor?
– Jeg tror det varierer veldig. Mitt inntrykk er at når mennesker søker samtale, er det noe prester prioriterer høyt og vil gjøre mye for å rydde tid til.
Mitt inntrykk er at når mennesker søker samtale, er det noe prester prioriterer høyt
— Martin Enstad, Presteforeningen
Det Enstad hører fra flere prester, er at lang ventetid hos psykologer gjør at presten blir et lavterskeltilbud der mange får hjelp mens de venter på annen hjelp.
Prestene vil også si fra hvis de opplever at de ikke kan gi den hjelpen som det er behov for.
– Prester henviser ikke, men det vil være en del av vår profesjonalitet at hvis vi ser at vi ikke kan hjelpe, vil vi anbefale å oppsøke annen hjelp. Noe annet ville vært uproft og uetisk, sier Enstad.
– Kirken har noe å bidra med
Tor Magne Nesvik er prost i Ytre Stavanger. Fastlegen som viser folk til presten mener han også er uttrykk for en anerkjennelse av at kirken har noe å bidra med i folks liv når livet er vanskelig.
Nesvik mener at det handler ikke bare er prester, men også diakoner, frivillige og hele det fellesskapet kirka er. Prosten understreker at det gjelder å ikke sykeliggjøre helt normale menneskelige reaksjoner.
– Vi merker stor interesse for sorggrupper, som diakonene driver her i Stavanger. Verdien av disse gruppene handler om å snakke med fagfolk, men også sammen om tap og sorg.
Samtaler med noen i kirken trenger ikke bare handle om sorg etter dødsfall. Det kan også dreie seg om tap av mening, relasjoner, av helse, og eksistensielle spørsmål.
Nesviks erfaring er at kirka har mye å bidra med, også fordi den er et møtested.
– Folk trenger noen som har tid og er villige til å lytte. Jeg opplever at kirken legger en ramme for en respektfull samtale om det som er vanskelig i livet, og at også alminnelige menighetsfolk er med på å skape en type fellesskap der en kan være mer åpne om at livet også er tøft, sier Nesvik.
Folk trenger noen som har tid og er villige til å lytte
— Tor Magne Nesvik, prost Ytre Stavanger
[ Tomas Sjødin: «Vår Gud er den eneste guden som gråter» ]
Kan bruke andre diagnoser
NRK har intervjuet fastlege Svein Gisle Apeland etter å ha fortalt historien til Cecilie Storm. Hun ble nektet uføreforsikring etter at hun to ganger ble sykmeldt etter dødsfall i familien.
Krisepsykolog Atle Dyregrov sier til NRK at fastlegenes dilemma kan løses ved å bruke diagnoser som belastningslidelse, som også psykologer bruker.
Dyregrov mener prester og filosofer kan være gode samtalepartnere når mennesker er i sorg, men at noen ganger kan ikke det noen sliter med løses kun gjennom samtaler.
Forsikringsselskaper opplyser til NRK at den som søker forsikring, fyller ut en helseerklæring. Men ved behov kan selskapet innhente opplysninger fra lege, og få vite mer om hvorfor diagnosen er satt.
