Omverdenen lukker øynene for Myanmars nådeløse militærjunta

Militærkuppet 1. februar 2021 utløste store protester som sikkerhetsstyrkene slo nådeløst ned på. Minst 2.810 sivile, blant dem 278 barn er drept siden kuppet, viser tall fra The Assistance Association for Political Prisoners.

Over 17.000 demonstranter og opposisjonelle ble fengslet etter kuppet, og drøyt 13.600 av dem skal fortsatt sitte bak lås og slå.

Mange av de politiske fangene er tilknyttet Nasjonalligaen for demokrati (NLD), som skulle ha overtatt styringen samme dag som de militære grep makten.

Militærjuntaen hevdet at NLDs valgseier var et resultat av omfattende juks, men internasjonale valgobservatører er ikke enige og mener at valget stort sett gikk riktig for seg.

77 år gamle Aung San Suu Kyi er siden dømt til 33 års fengsel. Uavhengige eksperter kaller anklagene mot henne konstruerte og et åpenbart forsøk på å fjerne henne fra det politiske liv for godt.

Opprør

Protestene mot militærjuntaen, som først var fredelige, ble tidlig avløst av væpnet opprør. Folkets forsvarsstyrker (PDF) leder an, men en rekke lokale motstandsgrupper er også dannet og fører geriljakrig mot regjeringsstyrkene.

Gamle geriljagrupper som Kachin Independence Organization (KIO) og Karen National Union (KNU) har trent opp og utstyrt flere av de nye motstandsgruppene.

Studenter, aktivister og etniske ledere har også etablert en såkalt skyggeregjering, Den nasjonale samlingsregjeringen (NUG), men har hatt liten suksess med å vinne internasjonal anerkjennelse for denne.

NUG hevder at motstandsbevegelsen nå kontrollerer rundt halvparten av landet, og at minst 10.000 regjeringssoldater er drept de siste to årene. Ingen av delene er bekreftet av andre kilder.

Våpenstøtte

Militærjuntaen, med general Min Aung Hlaing i spissen, nekter å forhandle med NUG og beskriver all væpnet motstand som terrorisme.

Han har også støttespillere i utlandet som forsyner juntaen med våpen. En uavhengig ekspertgruppe la nylig fram en rapport som navnga våpenprodusenter i minst 13 land.

Flere av våpenprodusentene er statseide og hører hjemme i land som Italia, Tyskland, Israel, Ukraina, Singapore, Sør-Korea, Nord-Korea og Kina, går det fram av rapporten.

Selskap i Russland, India, Japan, Taiwan, Østerrike og Frankrike har også bidratt til våpenindustrien i Myanmar, enten med ekspertise eller deler.

Spede forsøk

Spede forsøk på å få i stand en fredsavtale, i form av en plan i fem punkter utarbeidet av Samarbeidsorganisasjon for Sør-Øst-Asia (Asean), har falt på steingrunn. Naboland, med Kina i spissen, har ingen planer om å sette hardt mot hardt og er mest opptatt av egne investeringer i Myanmar.

Enkelte små seire har imidlertid opposisjonen fått. Kyaw Moe Tun – som ble utnevnt av Aung San Suu Kyis regjering – er fortsatt Myanmars ambassadør i FN, til tross for at militærjuntaen har forsøkt å skifte ham ut.

En liten seier var det også at FNs sikkerhetsråd rett før jul, for første gang på flere tiår, greide å bli enige om en resolusjon som kritiserer brudd på menneskerettighetene og krever at Suu Kyi blir løslatt.

Ikke nok

Norge la i Sikkerhetsrådet ikke skjul på at de gjerne skulle ha sett en langt skarpere resolusjon, og det samme gjorde FNs spesialutsending til Myanmar, Tom Andrews.

Resolusjoner som gir uttrykk for dyp bekymring er vel og bra, men betyr lite eller ingenting all den tid de ikke blir fulgt opp med konkret handling, konstaterer han.

– Sikkerhetsrådets resolusjon vil derfor ikke stanse den ulovlige juntaen fra å angripe og ødelegge livene til 54 millioner mennesker som holdes som gisler i Myanmar, mener Andrews. Han etterlyser straffetiltak.

– FNs generalsekretær António Guterres hadde helt rett da han slo fast at verdenssamfunnet har sviktet når det gjelder Myanmar. Denne svikten kan ikke rettes opp med resolusjoner som ikke får følger, den kan bare møtes på ansvarlig vis med målrettet og koordinert handling, konstaterer Andrews.

Fortsetter

To år etter militærkuppet meldes det fortsatt om mindre protester mot militærjuntaen nærmest daglig. Bedrifter eid av de militære boikottes, men handlingsrommet er lite, og landets sikkerhetstjeneste slår hardt ned på alt tilløp til opposisjon.

Juntaens løfte om snarlig valg blir sett på som et forsøk på å befeste de militæres makt. NLD er rett nok ikke forbudt, men ligger med brukket rygg og vil neppe få muligheten til å vinne flere ganger.

Uavhengige medier er stengt, kneblet eller tvunget i eksil, og over 40 journalister sitter i dag fengslet. Minst to journalister er drept i sikkerhetstjenestens varetekt siden kuppet, ifølge lokale menneskerettsorganisasjoner.

– Situasjonen for mediene i Myanmar er nå like forferdelig som den var før overgangen til demokrati startet i 2011, konstaterer Phil Robertson, nestlederen for Human Rights Watchs virksomhet i Asia.

Kollaps

Myanmar er også på randen av økonomisk kollaps. Økonomien ble hardt rammet under koronapandemien, og kuppet bidro i tillegg til at mange land og investorer vendte dem ryggen.

Financial Action Task Force (FATF) har svartelistet Myanmar, noe som gjør internasjonale långivere svært skeptiske.

Den økonomiske krisen gjør at mange innbyggere lever fra hånd til munn, og de tvinges til å navigere i en uformell økonomi som er gjennomsyret av korrupsjon og annen kriminalitet.

Hundretusener, mange av dem unge, har flyktet til naboland for å skaffe inntekter som kan bidra til å holde foreldre, søsken og andre slektninger i live i hjemlandet.

Hjelpen uteblir

– Det er i det hele tatt lite å feire to år etter kuppet. Frustrasjonen, om ikke raseriet over omverdenens manglende engasjement er til å ta og føle på, konstaterer professor Renaud Egreteau ved City-universitetet i Hongkong.

Han viser til den store støtten Ukraina har fått etter den russiske invasjonen og minner om at modige aktivister i Myanmar også har bedt om hjelp.

Bevegelsen som kjemper mot juntaen har høstet mye sympati over hele verden, men liten materiell støtte, konstaterer Egreteau.