– Kontantoverføringer gjør som regel ingenting for å løse underliggende strukturer som bidrar til at folk ender opp med å leve i fattigdom, sier professor Heath L. Henderson ved Drake University i USA til Bistandsaktuelt.
Henderson er redaktør for tidsskriftet Journal of Human Development and Capabilities og skriver nå en bok om kontantbistand. Den fungerer ofte ikke som tiltenkt, mener han.
For selv om enkelte studier viser positive effekter på kort sikt, viser andre studier at slik bistand har liten effekt på viktige samfunnsstrukturer som helsehjelp og utdanning, påpeker Henderson. Han sammenligner kontantbistand med bare å behandle symptomene på sykdom – ikke selve sykdommen. Dermed må de samme symptomene behandles gang på gang.
I norsk bistand brukes det stadig mer kontantoverføringer, og i 2021 var nærmere 20 prosent av all norsk nødhjelp kontant- eller kupongbasert.
I år har Utenriksdepartementet gitt Norad beskjed om å øke bruken av kontantoverføringer.
– Forskning har vist at kontantoverføringer har god effekt på flere av de sentrale målene vi har for langsiktig bistand, som fattigdomsreduksjon, bedre matsikkerhet, klimatilpasning, helse, bedre utdannelse eller mer likestilling, sier kunnskapsdirektør i Håvard Mokleiv Nygård i Norad til Bistandsaktuelt.
[ Norad vil gi folk penger rett i hånda: – Folk vet selv hva de trenger ]
