Hei, jeg er en kvinne på 46 som lever i et godt ekteskap der jeg egentlig ikke har store savn. Men så treffer jeg en flott mann på et seminar som gir meg masse positiv oppmerksomhet. Jeg kjenner at dette gjør veldig godt, og jeg har lyst til å gjengjelde det.
Han ønsker å utvide kontakten, og jeg tar meg i å fantasere om erotikk og sex med ham. Er dette et tegn på at vi har alvorlige problemer i vårt ekteskap, eller er det en uskyldig flørt? Når jeg allerede er så følelsesmessig involvert, har dette gått for langt?
Hilsen Elin.
Kjære Elin,
Takk for at du deler dine opplevelser, tanker og følelser. Aller først tenker jeg det er viktig å avdramatisere at følelser oppstår mellom mennesker. Selv om vi er aldri så godt gift, vil det ikke være mulig å «skru av» de mekanismene i oss som gjør oss myke om hjertet når vi får positiv oppmerksomhet, slik som i en flørt.
Siden vi, for eksempel i vår arbeidshverdag, hovedsakelig gir tilbakemeldinger til hverandre knyttet til oppgaver og prestasjon, er det å få en bekreftelse på oss selv, på den vi er som person, veldig godt. Så i utgangspunktet tenker jeg dette er naturlig og ikke noe en skal prøve å unngå skjer. I beste fall er uskyldige flørter noe som piffer opp hverdagen og bekrefter at vi fortsatt er attraktive og ønsket. At vi er gode nok som vi er, og ikke utelukkende ut fra hva vi presterer.
Hva betyr flørten for deg?
Du skriver at du lever i et godt ekteskap, men at du begynner å lure på om denne flørten er et tegn på at ekteskapet likevel ikke er så bra som du har trodd. Da tror jeg det er viktig å sortere: Har dette vekket lengsler og behov hos deg som du hittil ikke var klar over? Eller oppleves det som berusende følelser av å bli bekreftet som attraktiv og ønsket, slik som når en er forelsket? Er virkelig «gresset grønnere på den andre siden»?
[ Vinteren tar plass i hodet ]
Udekkede savn?
Dersom denne flørten avdekker at du har grunnleggende savn av å bli bekreftet av din ektemann, tilsier denne erfaringen at du nå er blitt kjent med noen behov du ikke får dekket i ditt ekteskap. Avhengig av hvor sentralt dette udekkede behovet er i livet ditt, kan denne økte bevisstheten gjøre deg tydeligere overfor mannen din på hva du savner. Kanskje finner dere måter å arbeide med dette i forholdet, eventuelt med bistand fra profesjonell hjelp.
Forelskelse?
Dersom du konkluderer med at dette hovedsakelig er en forelskelse, vil det være et avveiningsspørsmål hvorvidt dette bør deles med mannen din. Din kjennskap til hans reaksjonsmønster bør være en faktor her. I positiv forstand kan det å fortelle dette gjøre ham oppmerksom på at han ikke skal ta deg for gitt, og at han bør anstrenge seg mer for å vise måter å bekrefte deg på. Risikoen er at dette kan skape uro, usikkerhet, utrygghet, redsel, sjalusi og sinne hos ham som kan få negative følger for forholdet deres.
Følelser er ikke ensbetydende med handling
Gitt at dette er en forelskelse, er det rimelig å anta at denne følelsen avtar over tid. Men det forutsetter at du ikke involverer deg med ytterligere handling. Som del av dette bør du ta en avgjørelse for din egen del om hvilke følger denne flørten skal få for ditt ekteskap, med andre ord hvilke grenser du vil sette. Du kan for eksempel si til din beundrer: «Jeg liker deg veldig godt, og jeg nyter at du gir meg slik positiv oppmerksomhet. Men jeg er lykkelig gift, og jeg vil ikke sette det i fare. Derfor må jeg sette en grense med at vi ikke går videre. OK?»
[ Hjelp, jeg er sjalu på Jesus ]
Hva gjør du med følelsen?
Noen vil tenke at å få kjærlige følelser overfor en annen er forbudt, og hvis en føler og tenker slik(t), er det forbundet med skyld, synd og skam. Dermed blir strategien å unngå slike følelser fordi de oppfattes som farlige.
En annen tilnærming er å anerkjenne at alle følelser har sin berettigelse, hvor en kan velge å anerkjenne følelsen som en informant: «Er det noe viktig du ønsker å fortelle meg?»
En tredje tilnærming til slike følelser, er å ikke stritte imot, men heller tenke at disse kun er følelser som kommer og går, og som ikke lar seg kontrollere. På samme måte som vi betrakter en sky som langsomt beveger seg over himmelen, kan vi innta en tilskuerposisjon også til slike følelser: Legg merke til, og aksepter, at de kommer og gjør seg gjeldende en stund. Etter hvert vil de muligens avta, endre karakter og blir mindre framtredende.
Vennlig hilsen
Terje Tilden