Kunnskapsminister Tonje Brenna går rett på sak når Vårt Land treffer henne i kantina på Stortinget:
Arbeiderpartiet må gjerne diskutere innholdet i arbeidslinja, men må fortsatt «stå på arbeidslinja», mener hun.
– Hvis ikke vi gjør det, så kommer vi ironisk nok ut i et terreng hvor vi ikke får råd til å betale de som ikke kan jobbe, sier Ap-profilen.
Stigende stjerne
Tonje Brenna er en stigende stjerne i Ap og spås en plass i ledelsen. I dette intervjuet snakker hun om debatten som har blusset opp i eget parti før vårens landsmøte:
- Rina Mariann Hansens oppgjør med arbeidslinja om at det alltid skal lønne seg med arbeid fremfor trygd. Oslo-byråden mener den er utdatert og et «forferdelig begrep».
- Akershus Arbeiderparti sitt forslag om å vurdere økt barnetrygd og å sjekke om trygdenivåene er levelige. Initiativtakerne Tuva Moflag og Ina Libak vil øke barnetrygden.
Selv skal Tonje Brenna lede en arbeidsgruppe i Arbeiderpartiet som skal foreslå tiltak for å få flere unge i jobb. Den skal levere en uttalelse til behandling på landsmøtet i mai.
Avgjørende å stå på arbeidslinja
Tunge trender i AS Norge gjør det avgjørende å stå på arbeidslinja og å få unge i jobb, mener statsråden:
- Vi har passert én million alderspensjonister.
- Vi nærmer oss hundre tusen under 30 år som av ulike årsaker ikke er i jobb.
– De som ikke kan jobbe, skal vi ta godt vare på. Men det gjør det desto viktigere at vi som kan og vil, må få mulighet til å jobbe. For regnestykket må gå opp, sier Brenna.
–Må fortelle hele historien om arbeidsliv i endring
Det var Oslo-byråd Rina Mariann Hansen som startet Ap-debatten om arbeidslinja i Vårt Land 6. januar:
Det er neppe økonomiske motiver som holder folk på ytelser utenfor arbeid i dag. Jobbene man kan «gå rett inn i» har snarere blitt færre og kravene til kompetanse større enn før, fremholdt Hansen.
Tonje Brenna mener partifellens analyse er ufullstendig:
– Den historien utelater hvor vanvittig mange flere som har tatt videregående opplæring og har mer kompetanse enn før. Hansen fremstiller det som om arbeidslivet er det eneste som har forandret seg. Men det har også kompetansen til de som står utenfor, sier hun.
– Så du er uenig i beskrivelsen hennes?
– Nei, men du må fortelle hele historien om arbeidsliv i endring. Videregående opplæring har blitt mye mer tilgjengelig, svarer Brenna.
Barnetrygden er ikke en ytelse til de som trenger hjelp fra det offentlige. Det har vi andre ytelser for.
— Tonje Brenna (Ap)
Mer opptatt av billig barnehage enn av økt barnetrygd
Ikke bare arbeidslinja debatteres i Arbeiderpartiet nå. Debatten om nivået på trygd og andre ytelser har også blusset opp.
Bakteppet er dyrtiden, som har fått Ap-topper i storbyer til å rope varsko i Dagsavisen om at minstesatsene har blitt for lave.
Akershus Arbeiderparti har fremmet forslag til landsmøtet om å «vurdere økt barnetrygd» og om å «gjennomgå stønader og ytelser for å sikre at de er på et nivå man kan leve av», meldte Vårt Land lørdag.
Tonje Brennas eget fylkeslag utfordrer dermed gjeldende partiprogram om barnetrygd, men også linja om å prioritere velferdstjenester foran kontantytelser.
Initiativtakerne Tuva Moflag og Ina Libak ønsker personlig å øke barnetrygden.
Til partifeller: – Barnetrygd er ikke til de som trenger hjelp
Nå gir Tonje Brenna et første signal om hvor hun står:
– Det er sunt at det blir en debatt på landsmøtet. Men jeg er mer opptatt av billig barnehage og SFO enn av økte stønader, sier Ap-statsråden.
– Så tjenester foran ytelser, med andre ord?
– Jeg er for tjenester foran ytelser, bekrefter Brenna.
Ap-toppen retter en formaning til partifeller, som vil øke barnetrygd for å bøte på barnefattigdom og hjelpe folk i krise som følge av dyrtiden.
– Barnetrygden er ikke en ytelse til de som trenger hjelp fra det offentlige. Det har vi andre ytelser for, begynner Brenna.
Rogaland Arbeiderparti og eks-nestleder Hadia Tajik vil også øke barnetrygden, men skattlegge den så de som har minst får mest, meldte VG i fjor.
– Vi må holde fast ved begrunnelsen for de ulike ytelsene våre. Barnetrygden er universell og har et eneste kriterium: at du har barn under 18 år. Vi må ha noen universelle ordninger, både fordi det koster å ha barn, men også for å ha oppslutning om velferdsstaten vår, fortsetter Brenna.
---
Arbeidslinja
- Prinsippet om at det alltid skal lønne seg å arbeide framfor å motta trygd er sentralt i norsk sosialpolitikk.
- Arbeidslinja, slik vi kjenner den i dag, ble formulert av Brundtland-regjeringen på 1990-tallet.
- Den sier at sosiale ytelser ikke bare skal være sikkerhetsnett, men også må motivere til arbeid.
- Videre skal summen av virkemidler og velferdsordninger, enkeltvis og samlet‚ støtte opp under målet om arbeid til alle.
Kilde: Wikipedia
---
Mener Ap ikke kommer utenom spørsmålet om arbeid
Uansett utfall på landsmøtet i mai – Brenna er klar på én ting: Debatten om nivå på ytelser og økt barnetrygd kan ikke frikobles fra spørsmålet om arbeid.
Det er dette arbeidsgruppen til Ap-toppen skal legge fram en uttalelse om: Hvordan snu trenden med flere unge utenfor arbeid og flere unge på stønad over tid?
– Jo lenger du står utenfor arbeidslivet, jo vanskeligere blir det å komme inn. Og jo svakere din tilknytning var i utgangspunktet, jo vanskeligere er det å komme inn. Kombinasjonen kan være dramatisk for unge, sier Brenna.
Selv skisser hun tre spor som viktige:
- Styrke retten til arbeid: Ungdomsgarantien regjeringen jobber med skal sikre at unge kan få hjelp med jobb, helseutfordringer og utdanning – i kombinasjon.
- Skreddersøm: Ungdommen må følges tett nok og tidlig nok. Det trengs nært samarbeid mellom næringsliv, skole, helsetjeneste, Nav og lokalpolitikken, sammen med statlige virkemidler. Flere kommuner gjør godt arbeid å lære av.
- Fjerne hindre: Offentlig sektor er en stor arbeidsgiver og eier. Kan krav lempes på for å hjelpe folk i gang? Kan kompetanse formaliseres senere?
Nå skriker arbeidsgivere etter arbeidskraft mens unge ønsker arbeid, påpeker Brenna:
– Alle, spesielt unge som vil og kan jobbe, må få mulighet til det.
Åpen for å se på trygderegler
Arbeidsgruppen skal ikke si noe om hvorvidt nivået på offentlige ytelser stimulerer til arbeid eller ei.
Dette har vært et sentralt spørsmål i tenkning om arbeidslinja de siste tiårene.
Brenna er derimot åpen for å se på om det er regler som hindrer unge i å arbeide litt ved siden av å motta en ytelse, bekrefter hun.
