Norges fond mot kullkraft bidrar til indiske kraftlinjer

– Det er spennende at vi har kommet i gang så raskt, sier Per Kristian Sbertoli, leder for samfunnskontakt i Norfund.

Like før jul offentliggjorde Norfund klimainvesteringsfondets tredje investering i India. Fondet har fra før tre investeringer i Sør-Afrika. Av fondet som i løpet av fem år skal bli på 10 milliarder norske kroner, skal maks en firedel, 2,5 milliarder kroner, investeres i hvert land det går inn i.

– Vi kommer til å nå det taket i India og Sør-Afrika ganske snart, sier Mark Davis, leder for avdelingen for fornybar energi i Norfund, som forvalter klimainvesteringsfondet på oppdrag fra Utenriksdepartementet.

Norfund har allerede sett seg ut aktuelle investeringer for fondet for åtte milliarder kroner. Investeringer i Vietnam og Indonesia ligger i løypa.

Investeringene i Vietnam og Indonesia er også meldt inn som bidrag til Just Energy Transition i de to landene. Dette er programmer lansert av G20-landene for å bidra til fornybart i stedet for kull. Andre land som er utpekt i strategien for fondet er Filippinene, Kambodsja, Sri Lanka og Bangladesh.

---

Investeringer til nå

Sør-Afrika: 800 millioner NOK:

• 213,8 millioner NOK til H1 Capital: Black Economic Empowerment-sertifisert selskap – flere fornybar-prosjekter.
• 410 millioner NOK til H1 Kenhardt: Solkraft og batterilagring.
• 182 millioner NOK til H1 Round 1: Vindprosjekter i partnerskap med EdF.

India: 1,2 milliarder NOK:

• 274,4 millioner NOK til Enel Thar Solar (med KLP): Solkraftverk i Rajastan nord i India.
• 905,0 millioner NOK i Fourth Partner Energy: Solenergi.
• 55,1 millioner NOK i Koppal Narendra (med KLP): Kraftlinjer for vindkraft.

---

India trenger mest ny energi

Framover vil India ha den største veksten i energibehov i verden. Det skrev IEA i sin rapport India Energy Outlook 2021. De neste 20 årene trenger India å bygge ut like mye energi som det hele EU i dag har i energiforbruk.

Nylig meldte Reuters at eksperter i India regner med at kullkraftverkene der kommer til å brenne åtte prosent mer kull det kommende året, fordi India i løpet av 2022 ikke klarte å nå sitt mål for fornybar energi.

India og Vietnam er begge land som ønsker økonomisk vekst. Det krever mer energi. Da er det vanskelig å komme fra vestlige land og be dem la være å bygge ut mer fossil energi. Tanken bak klimainvesteringsfondet er at det vestlige aktører kan gjøre, er å bidra til at utbyggingen blir fornybar energi som sol og vind, og ikke kull, som India har mye av, og som driver opp de globale klimagassutslippene.

Mens kullkraft er i ferd med å bli mindre lønnsomt, er det fortsatt en høyere startkostnad ved å bygge ut sol og vind. Den dagen anleggene for sol og vind er på plass, er energien billig i drift. Derfor er tilgangen på kapital avgjørende.

Det er også viktig å få energien ut til brukerne som har behov for den, og for å balansere energitilførselen når solen ikke skinner eller vinden ikke blåser. Derfor mener Norfund at det å investere også i batterier og kraftlinjer, som i India, er et viktig ledd for å få til overgangen fra fossilt til fornybart.

[ – Viktigere med stans av kullkraft enn tradisjonell bistand ]

Bygger opp samarbeid

Mark Davis i Norfund understreker at det er særlig to forhold som er avgjørende for å få til gode investeringer gjennom Klimainvesteringsfondet: Det ene er at myndighetene selv ønsker å bygge ut fornybar energi. Både India og Sør-Afrika har klare ambisjoner om å få til en overgang til fornybar energi.

Den andre forutsetningen er å finne gode samarbeidspartnere.

– I Sør-Afrika hadde vi gode forbindelser fra før. India er nytt for oss, og der har vi prøvd å finne to-tre partnere som vi kan jobbe tett med. India er et stort land, med mange delstater. Å ha partnere som kan finne veien og skjønne systemet i India, er viktig for oss, sier Davis.

[ Regjeringen setter 10 milliarder i nytt klimafond: – Milepæl i norsk bistandshistorie ]

Gode takter

Asbjørn Torvanger er seniorforsker i klimaforskningssenteret Cicero. Han mener Norfunds prosjekter innen fornybar energi har vært regnet som rimelig vellykkede, og at det er en fordel ved klimainvesteringsfondet at når Norfund vurderer et prosjekt som bra og investerer, gir det et kvalitetsstempel som kan få private investorer med.

– Beløpet i fondet er veldig lite i forhold til behovet India har for å investere i klimavennlig retning, men å gå inn med noe kapital som kan redusere risiko for andre investorer, vil være gunstig for å få til en mer klimavennlig energisektor i India.

Gunnar S. Eskeland er professor i ressurs- og miljøøkonomi ved Norges handelshøyskole, og satt også i regjeringens ekspertutvalg om klimavennlige investeringer. Utvalget pekte blant annet på at en stram klimapolitikk er viktig for at klimainvesteringer blir lønnsomme.

Norfund har beregnet årlig avkastning på investeringer i ren energi til i snitt 6,2 prosent. Oljefondet oppgir en årlig avkastning på 5,8 prosent siden starten.

Eskeland mener det er lovende at Norfund konsentrerer seg om noen få land og legger opp til å få til investeringssamarbeid med private investorer.

– Det vil også være en fordel å gå sammen med andre land for å få større effekt, sier han.

Ser nye tendenser blant investorer

Sbertoli og Davis understreker at utviklingen siden oppstarten bare har gjort fondet viktigere, men også jobben litt vanskeligere.

– Investeringsmiljøer trekker pengene mer mot USA og Europa, på grunn av høy rente og høy risiko i utviklingsland, og noen endringer i ordninger i USA og Europa. Konkurransen om kapital til fornybar energi er større nå enn for to år siden, sier Davis.

Norfund har ingen problemer med å investere mer via klimainvesteringsfondet. SV og KrF gikk i sine alternative statsbudsjetter inn for å doble statens bevilgning fra én til to milliarder kroner.