– Den viktigste lærdommen for oss er at vi må søke om dispensasjon tidligere, sier Asbjørn Heieraas, plandirektør i Nye Veier.
Han understreker at det er samfunnets midler Nye Veier bruker. Selskapet som er eid av Samferdselsdepartementet har brukt «et par hundre millioner kroner» på sin del av planleggingen av ny E6 forbi Lillehammer, der veien skulle gå gjennom naturreservatet Lågendeltaet. I tillegg har Statens vegvesen og Lillehammer kommune brukt tid og penger på planer og utredninger siden 2014.
– Vi kan ikke bruke så mye penger i et planarbeid og så veltes tua på den siste meteren før vi er i mål, sier Heieraas.
Han har jobbet med planarbeid i 30 år og aldri før opplevd at statsforvalterens vedtak om å gi dispensasjon til vei i vernet område har blitt satt til side av Miljødirektoratet.
– Vi har normalt diskusjoner med statsforvalteren og har sjelden vært i direktoratet, men det må det tydeligvis bli i større grad framover, sier Heieraas.
---
E6 I LÅGENDELTAET
- Før jul avgjorde Miljøverndirektoratet at Nye Veier ikke får bygge vei gjennom det vernede naturreservatet Lågendeltaet ved Lillehammer.
- Statsforvalteren hadde gitt grønt lys til veiprosjektet.
- Direktoratet mener at vei prosjektet ikke oppfyller naturmangfaldslovens krav til dispensasjon – nemlig at det det må være «nødvendig» og at det må være «vesentlig samfunnsinteresse».
- Lågendeltaet naturreservat ble opprettet 12. oktober 1990. Verneområdet dekker et areal på ca. 7,1 km²
- Naturreservatet er et viktig og spesielt våtmarksområde som er levested for flere truede arter.
---
Ulønnsomt og unødvendig
Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, sier at avgjørelsen ikke var enkel.
– Det er klart det er vanskelig å ta avgjørelser som får konsekvenser, der noen har innrettet seg i forventning om at dette vil gi dispensasjon.
For direktoratet har det stått om to sentrale vilkår som naturmangfoldsloven setter for å gi dispensasjon. Det måtte være «nødvendig» å bygge i reservatet, og utbyggingen måtte ha «vesentlig samfunnsinteresse».
Statsforvalteren i Innlandet konkluderte i april 2022 med at Nye Veier fikk dispensasjon. At Stortinget hadde bevilget penger til en motorvei forbi Lillehammer med fartsgrense 110 km/t, så statsforvalteren på som en bestilling som måtte innfris på en eller annen måte.
Naturvernforbundet og Lågendeltaets Venner klaget på vedtaket.
I sin vurdering skriver Miljødirektoratet at veiprosjektet ikke kan sies å ha «vesentlig samfunnsinteresse», og peker særlig på at utbedringen av E6 samfunnsøkonomisk vil gå i minus med nærmere seks milliarder kroner.
– Vi mener at andre alternativer bør utredes, derfor er heller ikke nødvendighetsvilkåret oppfylt, sier Hambro.
[ Ny E6 kjører over fredet natur ]
«Svært uheldig»
Miljødirektoratet peker på at det er «svært uheldig» at søknaden om dispensasjon kommer så sent, etter at prosessen hadde pågått over flere år. Da var andre alternativer vurdert og valgt bort.
Direktoratet viser også til at klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i et skriftlig svar på et spørsmål fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) i august i fjor skrev at nye samferdselsprosjekter ikke skal planlegges gjennom verneområder. Også i Nasjonal transportplan 2022–2033 fra mars i fjor slår regjeringen fast at den ikke vil planlegge samferdselsprosjekter gjennom verneområder.
[ Motorvei over naturreservat droppes: – Dette er en stor seier ]
– Blir lagt merke til
Tine Larsen er advokat i Dæhlin Sand Advokatfirma, og har bistått Naturvernforbundet og Lågendeltaets venner i denne saken. Hun advarte i Vårt Land høsten 2020 om en utvikling der vernet natur virket å ha svakere beskyttelse:
– Vi ser nå i sak etter sak at naturreservatene er i veien. I disse enkeltsakene omgår myndighetene vernet de én gang ga, sa Larsen.
Hun synes vedtaket fra Miljødirektoratet er oppløftende, og helt riktig. Hun mener også at nye signaler fra politisk hold har bidratt til at Miljødirektoratet landet der det gjorde.
– Jeg tror og håper at man har svingt litt tilbake mot at vern må respekteres, sier Larsen.
Hun tror vedtaket blir lagt merke til.
– At Miljødirektoratet valgte å sette ned foten så sent i prosessen, kan være en vekker for andre som har prosjekter som krever dispensasjon.
Vi konstaterer at skruen kanskje er skrudd ekstra til med dette vedtaket, og at det skal mer til å gå inn i et reservat
— Asbjørn Heieraas, plandirektør, Nye Veier
[ – Norges strengeste naturvern står i veien for veien – men kun i teorien ]
– Godt å se at miljøforvaltningen tør
Fagsjef i Naturvernforbundet, Holger Schlaupitz, mener Miljødirektoratets avgjørelse har mye å si for måten å planlegge prosjekter som ny E6.
– Dette er en stor seier. Det er godt å se at miljøforvaltningen tør å gjøre jobben sin og sette foten ned, og ikke lot seg presse, sier Schlaupitz.
Han mener kritikken som ligger i vedtaket er knallhard og at tida for å gå inn i naturreservater med veiprosjekter er over.
– Skruen er kanskje skrudd til
Nye Veiers plandirektør Asbjørn Heieraas tror ikke det blir helt slutt på at veiprosjekter påvirker vernede områder.
– I nesten alle prosjekter er det snakk om verneområder på ett eller annet nivå. Men vi konstaterer at skruen kanskje er skrudd ekstra til med dette vedtaket, og at det skal mer til å gå inn i et reservat, sier Heieraas.
Planer for utbedring av E136 i Møre og Romsdal påvirker også et naturreservat, ifølge Heieraas.
En av sakene Naturvernforbundet håper det kan bli en ny vurdering av, er inngrepene i naturreservatene Synneren og Storelva i utbyggingen av Ringeriksbanen og ny E16. Et annet veiprosjekt i verneområde er E6 sør for Trondheim, der planen er å krysse elva Gaula, som er et vernet vassdrag.
Ønsker gjennomgang
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) ber regjeringen gjennomgå alle større motorveiprosjekter i lys av naturavtalen fra Montreal, for å se om de må skaleres ned.
– Nå har også Klima- og miljødepartementet sagt at det ikke er aktuelt å endre verneforskriftene for gi plass til denne veien. Dette bør være slutten på at man planlegger veiprosjekter i vernede områder.
Haltbrekken mener det er på sin plass at Miljødirektoratet kritiserer at dispensasjonssøknaden kom seint.
– Det er ikke tvil om at Nye Veier har kastet bort millioner av kroner som kunne vært spart hvis man hadde fått avklart dette tidligere.
