Siden Kina i desember ga slipp på de inngripende smitteverntiltakene som har hersket siden pandemien brøt ut, har landet opplevd en eksplosjon av omikron-smitte.
Like før jul estimerte det britisk-baserte helseselskapet Airfinity mer enn en million nye smittetilfeller og 5.000 nye koronadødsfall per dag. En annen studie estimerer at frislippet vil føre til én million dødsfall.
Bak lukkede dører har kinesiske helsetopper anslått at hele 250 millioner ble smittet i løpet av de første 20 dagene i desember, ifølge Financial Times og Bloomberg.
Selv er kinesiske myndigheter svært tilbakeholdne med informasjon. Mens Reuters rapporterte kø ved krematorier i Beijing like før jul, har de offisielle tallene over koronadødsfall knapt beveget på seg.
[ Moské ønsket «God jul». Det utløste et skred av anklager på Facebook ]
Dårlig forberedt
Professor og immunolog Anne Spurkland tror at den voldsomme spredningen man har sett i Kina de siste ukene, handler om at landet var dårlig forberedt på frislippet.
For det første har «null covid»-politikken gjort at færre har vært eksponert gjennom pandemien, og for det andre har den kinesiske vaksinen vist seg å ikke beskytte like godt mot omikron. Mange av de eldste er også dårligere vaksinert enn her hjemme.
– Det virket lite planlagt, sier Spurkland, og viser til at store protester mot korona-restriksjonene i november antakelig fikk myndighetene til å åpne opp raskere.
Protestene skjøt fart i Xinjiang-provinsen etter at ti mennesker døde i en brann i en boligblokk. På sosiale medier ble det spekulert i at hjemmekarantenen gjorde det vanskelig for beboerne å komme seg ut. Senere spredte protestene seg også til Beijing og andre steder i landet.
«Null covid» var uansett ikke en bærekraftig strategi på lang sikt, påpeker Spurkland. Hun tror at smitten nå vil spre seg raskt gjennom den kinesiske befolkningen.
– Det betyr at det sannsynligvis roer seg ganske raskt også. Men det er ikke et veldig godt sykehusvesen i Kina, så de har strevd, sier hun.
Lite å si for Norge
Flere land har de siste dagene innført krav om negativ koronatest for passasjerer fra Kina, blant andre Italia, Frankrike, Spania og Storbritannia. Folkehelseinstituttets (FHI) råd til regjeringen er imidlertid at det ikke nødvendig med særtiltak for reisende fra Kina.
– Det er ikke hensiktsmessig fordi vi har allerede mye av viruset selv. Vi er blitt grunnleggende immune mot det, selv om vi kan bli smittet, sier Spurkland.
---
Covid-19 i Kina
- SARS-CoV-2, viruset som forårsaker covid-19, oppsto i Wuhan i Kina i desember 2019.
- Siden tidlig i pandemien har Kina hatt svært strenge smitteverntiltak, inkludert nedstenginger, tvungen hjemmeisolasjon og omfattende krav om testing, blant annet for å ta kollektivtransport.
- Etter store protester mot tiltakene i slutten av november, har myndighetene avviklet nesten alt av tiltak i løpet av desember.
- Samtidig med frislippet gjorde Kina også endringer i hvordan de rapporterer smitte, sykehusinnleggelser og dødsfall. Derfor er det lite informasjon om konsekvensene.
---
– Dette er et virus som har vært i verden i tre år, de fleste av oss er nå vaksinert, og siden viruset det siste året har vært mer eller mindre i fri flyt, har mange også hatt infeksjon.
Selv nye varianter, som omikron-varianten som herjet her hjemme i jula, har ikke ført til det høye presset på sykehusene man så tidlig i pandemien, ifølge Spurkland.
[ Emil André Erstad: «Biletet av den komande SV-leiaren er ein karikatur» ]
– Mange er bekymret
Makroanalytiker i DNB Markets, Kelly Chen, sier til Vårt Land at mobiliteten i Kina de siste ukene har vært på sitt laveste på lenge. Det vil si at det er færre som beveger seg rundt enn det var selv på høyden av pandemien.
– Selv om myndighetene har lettet på restriksjonene, så har den økonomiske aktiviteten gått ned. Først og fremst er det fordi befolkningen er syk, men også fordi mange er bekymret – særlig for eldre familiemedlemmer som bor sammen med dem, sier Chen, som selv har kinesisk bakgrunn.
Fra en situasjon med svært stramme smitteverntiltak, virker det nå som et større ansvar legges på befolkningen for å vaksinere seg og isolere seg selv ved behov, påpeker hun.
Samtidig ser Chen allerede nå tegn til at de største byene er i ferd med å komme ut av den første smittebølgen etter åpningen.
– I Beijing har mobiliteten tatt seg opp de siste ukene, og det tyder på at det blir et høyere aktivitetsnivå når den første smittebølgen har jobbet seg gjennom befolkningen.
[ Her går hun ute for første gang på åtte år: – Født på ny! ]
Kan gi økonomisk tilbakegang
Kina kan imidlertid vente seg flere smittebølger utover 2023, den neste kanskje allerede ved feiringen av kinesisk nyttår i slutten av januar.
– Det er vanligvis en ganske stor begivenhet hvor mange reiser. Og dette er første nyttårsfeiring på fire år uten restriksjoner fra myndighetenes side, sier Chen.
Søndag advarte IMF-direktør Kristalina Georgieva om at koronabølgen i Kina kan bidra til et år med økonomisk tilbakegang i verden.
Men selv om smittebølgene vil gi et økonomisk fall på kort sikt, er Chen mer optimistisk enn Georgieva.
– Lenger ut i 2023 så tror jeg at den økonomiske innhentingen kommer raskere og kraftigere enn jeg har trodd før.
[ «Pave Benedikt XVI – en av sin tids betydeligste teologer» ]
