Suu Kyi dømt til 33 år i fengsel av juntaens domstoler

Fredagens kjennelse ser ut til å sette punktum for den 18 måneder lange rettssaken som Myanmars militærjunta har anlagt mot landets avsatte leder.

Suu Kyi er kjent skyldig på alle punkter i tiltalene mot henne siden militæret kuppet makten i februar 2021. Hun er dømt for en rekke forbrytelser – fra korrupsjon til ulovlig import av walkietalkier og brudd på koronareglene.

Menneskerettsaktivister har avfeid rettsprosessen som en farse.

– God helse

Den siste kjennelsen lød på sju års fengsel for fem tilfeller av korrupsjon knyttet til leie, kjøp og vedlikehold av et helikopter, ifølge en kilde i det myanmarske rettsvesenet.

– Alle sakene hennes er avsluttet, og det er ingen flere tiltaler mot henne, sier nyhetsbyrået AFPs kilde.

Suu Kyi fremsto i god helse, tilføyer kilden, som har fått anonymitet ettersom vedkommende ikke har tillatelse til å snakke med mediene.

Lukkede domstoler

Journalister er nektet tilgang til rettsmøtene, og advokatene har fått forbud mot å snakke med mediene.

Siden den sterkt kritiserte rettssaken startet, har det bare ved ett tilfelle kommet ut bilder av Suu Kyi – kornete bilder fra en ellers tom rettssal, publisert av statlige medier.

Suu Kyi har vært i militærjuntaens varetekt siden kuppnatten der landets folkevalgte regjering ble avsatt. Nobelprisvinneren har selv avvist alle anklager.

Myanmars ekspresident Win Myint, som sto tiltalt sammen med Suu Kyi i den siste rettssaken, fikk fredag samme straff som henne, ifølge AFPs kilde. Begge vil anke dommen.

FN-fordømmelse

Rett før jul kom FNs sikkerhetsråd med sin første resolusjon om Myanmar etter kuppet. Her fordømte rådet brudd på menneskerettighetene i landet og ba juntaen løslate Suu Kyi.

Tusenvis av andre prodemokratiske politikere, demonstranter og meningsmotstandere er også pågrepet av juntaen.

Korrupsjonsanklagene mot Suu Kyi er latterlige, mener Htwe Thein, førsteamanuensis ved Curtin University i Australia.

– Ingenting i hennes lederskap, styresett eller livsstil tyder på det minste hint av korrupsjon, mener hun.

Mange demokratiforkjempere i Myanmar har gått bort fra Suu Kyis kjerneprinsipp om ikkevold etter at regimet skjøt og drepte hundrevis av demonstranter.

Aktivister har i større grad tydd til våpen, og i dag kjemper prodemokratiske militsgrupper side om side med væpnede grupper som i lang tid har kjempet for rettighetene til landets etniske minoriteter.

Hva skjer nå?

Suu Kyi har tidligere sittet innesperret i 15 år, for det meste i husarrest i sitt hjem i Yangon. Hun ble løslatt etter at den daværende militærjuntaen lovet demokratiske reformer.

Spørsmålet nå er hva som skjer videre med Suu Kyi, påpeker Richard Horsey i International Crisis Group.

– Hvorvidt de vil la henne sone straffen i noen form for husarrest eller gi utenlandske utsendinger begrenset tilgang til henne, sier Horsey.

– Men det er usannsynlig at regimet vil ha det travelt med å beslutte noe sånt, tilføyer Horsey.

Økende undertrykkelse

Kuppet for snart to år siden skjedde like før innsettelsen av den nye nasjonalforsamlingen etter et valg der Suu Kyis parti Nasjonalligaen for demokrati (NLD) vant overlegent.

Siden har landet igjen vært styrt av generaler, som anklages for enda mer undertrykkelse enn i den forrige perioden de hadde makten.

Juntaen har annullert valgresultatet og hevder å ha avdekket over 11 millioner tilfeller av valgfusk.

– Dommene mot Suu Kyi har både til hensikt å sette henne på sidelinjen for godt, og å undergrave og i siste instans fornekte NLDs overveldende valgseier, sier Phil Robertson i Human Rights Watch.

Sivilbefolkningen blir i økende grad utsatt for vold under juntaens styre, advarte FN-granskere før jul. Regimet gjennomførte i sommer de første henrettelsene i landet på 30 år, og rundt 140 personer er så langt dømt til døden.