Norge vil vite hvem som er skjulte eiere

– Vi er nok litt naive i Norge, sier skatteforsker Andreas Økland.

Bak ham ruver Oslos nye, mektige fasade mot fjorden; leiligheter der kjøpere ikke sjelden har måttet ut med over 200.000 kroner per kvadratmeter. Mange av dem er Oslo-folk som bor der selv.

Men eiendomsmassen på Aker Brygge, Tjuvholmen, Bjørvika og Sørenga tiltrekker seg også utenlandske investorer, fysiske personer så vel som selskaper. I fjor viste en undersøkelse fra Transparency International Norge at nesten halvparten av selskapene som eide i dette området, var registrert i skatteparadis. Det betyr at myndighetene ofte ikke vet hvem de er, ifølge Økland, forsker ved Skatteforsk på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Stadig flere ukjente eiere

Deres arbeid viser at 2 prosent av privat eiendom i Norge var eid i utlandet i 2017. Av selskaps-eid eiendom var 10 prosent av verdien på utenlandske hender.

– Den utenlandske andelen av selskaps-eid eiendom økte fra 2011 til 2017. Eierskap fra skatteparadis økte enda raskere, sier Andreas Økland.

I skatteparadiser kamufleres eierskap ofte i et villnis av selskaper. Det betyr at det fins mye bygningsmasse i Norge som myndighetene ikke vet hvem som egentlig eier. Dagens Næringsliv har avdekket at det er umulig å vite hvem som er reell eier av 1350 eiendommer i Norge – fra luksusvillaer og kontorbygg til barnehager og infrastruktur som havneanlegg, vindmølleparker og vannkraftanlegg – alle eid av selskaper registrert i Luxemburg.

---

Skjulte eiere

  • 2 prosent av privat eiendom i Norge var eid i utlandet i 2017.
  • Eiendommene var da verdt 235 milliarder kroner.
  • Av selskaps-eid eiendom var 10 prosent av verdien på utenlandske hender.
  • Myndighetene vet ikke hvem som er reell eier av 1.350 eiendommer i Norge, alle eid av selskaper registrert i Luxemburg.
  • 25 av 27 EU-stater har nå laget eierregistre. Oversikt fra EU her.
  • Danmark, Estland og Latvia har åpne, gratis registre.
  • Tyskland og i Ungarn har åpne registre, men mot betaling.
  • EU-domstolen dømte i høst åpne registre for ugyldig. Flere land har stengt registrene etter dommen.
  • Norge får eierregister fra nyttår. Blir det åpent?
  • Bare personer som eier mer enn 25 prosent av et selskap blir registrert i det nye eierskapsregisteret.

---

Dette betyr igjen at hemmelige aktører i utlandet har innflytelse over byutvikling – og at det kan foregå skattesvindel og hvitvasking. Det er snakk om enorme summer, ifølge Skatteforsk: Eiendom verdt 24 milliarder dollar – 235 milliarder kroner – hadde utenlandsk eierskap i 2017.

– Vi er stolte av norsk åpenhet. Hvis jeg vil finne ut hvem som eier butikken rundt hjørnet, eller selskapet som nettopp prøvde å selge meg noe, kan jeg det – så lenge selskapet bare er eid i Norge. Men så fort eierskapskjeden går ut av landet, om så bare til Sverige, forsvinner den oversikten. Det er det ingen grunn til at vi skal avfinne oss med, sier Økland.

Så fort eierskapskjeden går ut av landet, om så bare til Sverige, forsvinner oversikten

—  Andreas Økland, skatteforsker
Skatteunndragelser og hvitvasking skulle bekjempes med åpne eierskapsregistre i Europa. Men nå har en eier av et privatfly-selskap i Luxemburg, med bånd til Russland, tvunget EU til å snu om åpenhet. Et enormt tilbakeslag, sier eksperter.

Sørenga i Oslo.

Ja til full åpenhet

Dette kom også EU til. I 2018 trådte et hvitvaskingsdirektiv i kraft som også gjelder i Norge. Det pålegger alle land å opprette et register over «reelle rettighetshavere». Med andre ord: Hvem som er den egentlige eieren av selskaper, for eksempel et som har eiendom.

Økt åpenhet er viktig for å bekjempe terrorfinansiering, hvitvasking, skatteunndragelser og annen lyssky virksomhet, sa daværende finansminister Siv Jensen da forslaget ble lagt fram for Stortinget i juni 2018. Det var i kjølvannet av de såkalte Panama-papirene, en lekkasje av 11,5 millioner dokumenter som viste hvordan kjente personer i politikk, sport og kulturliv plasserte penger i skatteparadis.

25 av 27 EU-stater har nå laget eierregistre, men flere har begrenset tro på åpenhet. Både i Tyskland og i Ungarn må man betale for å få vite hvem som eier et selskap. Men Danmark, Estland og Latvia har både åpne register og har gjort det enkelt for folk å laste ned store datasett.

I Norge skulle registeret også være helt åpent, bestemte Solberg-regjeringen. Formålet var nettopp «å gi offentligheten tilgang på mer informasjon om de fysiske personene som i realiteten styrer foretak og andre enheter i Norge». På sikt skulle registeret kobles på tilsvarende systemer i alle europeiske land, og slik bli et register over reelle rettighetshavere i hele Europa.

«Politiarbeid» hos eiendomsmegleren

På meglerkontoret i Tromsø pryder boligannonser store vinduer mot gata. I inngangspartiet står en miniatyr av et av byens store utbyggingsprosjekter, Norrøna boligpark: Totalt 275 leiligheter fordelt på åtte boligblokker på vestsiden av Tromsøya, med utsikt til hav og høye fjell.

Gravemaskinene er i gang, nå skal de seks meglerne hos DNB Eiendom starte sin del av jobben de uansett må gjøre. Arbeidet har endret seg så mye de siste årene at det ofte kan føles som politiarbeid, ifølge daglig leder Ingrid Moe Albrigtsen.

Risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering via norske eiendomsmeglere er «medium høy», ifølge Finanstilsynet. Meglerhus har plikt til å gjøre sitt for å oppdage skatteunndragelser og hvitvasking. Det er meglerens jobb å finne den reelle rettighetshaveren når man tar på seg salgsoppdrag.

Skatteunndragelser og hvitvasking skulle bekjempes med åpne eierskapsregistre i Europa. Men nå har en eier av et privatfly-selskap i Luxemburg, med bånd til Russland, tvunget EU til å snu om åpenhet. Et enormt tilbakeslag, sier eksperter.

Sørenga i Oslo.

Et selskap som selger en leilighet, kan være eid av et annet firma, som igjen er eid av et tredje, og så videre. Ofte kan den reelle eieren befinne seg langt nede i et komplisert og uoversiktlig system av ulike virksomheter og indirekte eierskap i postkasseselskaper i utlandet.

Også når Albrigtsen tar på seg oppdrag for en privatperson, plikter hun å gjøre omfattende undersøkelser: Hvor er du fra? Hva jobber du med? Er du en politisk eksponert person? Kan du dokumentere hvem som pusset opp boligen din? Hvorfor selger du?

Kjøpere må også svare på inngående spørsmål: Hvor har du fått pengene til å kjøpe bolig fra? Du sier det er fra aksjesalg: Hvilke aksjer har du solgt?

– Dette gjøres i beste mening, men det kan være vanskelig for en kunde å forstå hvorfor det er nødvendig, sier Albrigtsen.

Når meglere møter organisasjonsstrukturer som virker påfallende, ringer det bjeller: Da rapporterer de videre. I fjor ble over 16.500 såkalt mistenkelige forhold etter hvitvaskingsloven meldt til Økokrim. 1.848 av rapportene kom fra eiendomsmeglere, mer enn en firedobling de siste fire årene.

Ingrid Moe Albrigtsen i DNB Eiendom i Tromsø.

EU-domstolen: Personvern før åpenhet

Albrigtsen gleder seg til at det norske eierregisteret blir lansert fra nyttår. I budsjettforliket er det satt av midler til videreutvikling, med sikte på at registeret er komplett om to år.

Aktivister og forskere som har gledet seg like mye, er derimot opprørt. Det skyldes at EU-domstolen 22. november dømte åpenheten de har kjempet fram, for ugyldig. Dommerne mente at allmenn tilgang til registrene «griper alvorlig inn i den grunnleggende retten til respekt for privatliv og til personvern» som EU-traktaten skal sikre.

Mannen som fikk Europas fremste domstol på sitt parti, heter Patrick Hansen. Det vet vi ikke fra EU-domstolen, som anonymiserte ham, men fra Luxembourg Times, som identifiserte ham som sjef i et privatfly-selskap som han i sin tid etablerte sammen med en tidligere sovjetisk KGB-offiser. Verdens største dokumentlekkasje til journalister, de såkalte Pandora-papirene, viser Hansen som eier av et holdingselskap på De britiske Jomfruøyer med virksomhet i Luxemburg, Kypros og Russland og verdier til over tre millioner dollar, rundt 30 millioner kroner.

Hansen eier 35 Luxemburg-registrerte selskaper og gikk til sak mot EU-kommisjonen for å få stengt Luxemburgs søkbare register. 50-åringen mente informasjon derfra ville utsette ham og familien for uforholdsmessig risiko, blant annet for svindel, kidnapping, utpressing og vold.

Skatteunndragelser og hvitvasking skulle bekjempes med åpne eierskapsregistre i Europa. Men nå har en eier av et privatfly-selskap i Luxemburg, med bånd til Russland, tvunget EU til å snu om åpenhet. Et enormt tilbakeslag, sier eksperter.

Oslo øst sett fra Ekebergrestauranten.

Risikoen som Hansen viste til, er et absurd argument, mener Andreas Økland, som nylig tok doktorgrad på hvordan eiendom brukes til å skjule formuer.

– Det er ikke mulig å søke på navn på personer i Luxemburg-registeret. Du kan finne ut hvem som eier et selskap, men ikke hvilke selskap en person eier, sier Økland.

EU-domstolen la avgjørende vekt på personvernet. Men det er neppe et sterkt inngrep i personvernet at man vet hvem som eier et selskap, mener Økland.

– Selskapers rolle er å fungere sammen med andre personer og aktører i økonomien. Jeg kan ikke se at personvernhensyn skal overskygge behovet for at allmennheten vet hvem som er aktører i den felles økonomien.

I løpet av timer etter dommen i EU-domstolen stengte likevel Luxemburg sitt register for søk fra publikum. Organisasjonen Tax Justice Network rangerer Luxemburg som verdens 5. beste land å skjule formuer i, bare slått av USA, Sveits, Singapore og Hongkong.

Dagen etter fulgte Nederland, som også har gunstige skatteordninger for utenlandske investorer, og Kypros. På rad og rekke gjorde Østerrike, Belgia, Malta og Tyskland det samme.

Tjuvholmen i Oslo.

Er løpet kjørt for åpenhet?

EU-dommen er et stort tilbakeslag for åpenhetsprinsippet, både nasjonalt og internasjonalt, mener Transparency International Norge. At EU-dommen nå åpner for delvis lukkede registre er en gavepakke til folk med lyssky pengeplasseringer, sier Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge.

– Man kan ikke se bort ifra at det er noen europeiske land som tjener på dette hemmeligholdet, sier Slettemark.

Man kan ikke se bort ifra at det er noen europeiske land som tjener på dette hemmeligholdet

—  Guro Slettemark, Transparency International Norge

Dommen er ekstremt bekymringsfull, mener Økland. Han sier EUs hvitvaskingsdirektiv har vært utrolig viktig for å drive fram åpenhet om reelle eiere i Europa de siste årene.

– Det er et paradoks at Luxemburg og Nederland har vært aller lengst framme i skoene med å åpne sine register. Det er veldig synd hvis de nå stenger sine systemer, mener forskeren, som peker på Norges lange tradisjon for åpne skattelister og på det åpne aksjonærregisteret for selskaper.

– Det er ingen grunn til at vi skal la oss stoppe av dette.

I forrige uke hadde EUs regjeringer vurdert hva EU-dommen skal bety. Deres tolkning er nedslående for både journalister, aktivister og forskere som nøster i mulig skatte-kriminalitet: Landene skal slippe til folk med «legitime interesser» i registrene. Men de kan forlange at folk registrerer seg og betaler en avgift for å få adgang. Landene kan dessuten lage en ordning der den enkelte eier blir varslet om hvem som søker på vedkommende.

Dette siste må ut hvis registrene skal fungere som tenkt, mener Andreas Økland.

– Her har EU snudd hele personvern-problematikken på hodet og ser den bare fra selskapene side. I korrupsjonssaker tar det en god stund fra forskere eller journalister prøver å finne ut hvem som skjuler seg bak et skallselskap, til dette kan publiseres. Hvis de som har gjort noe galt, skal få varsling, vil de ha ganske god tid til å skjule sporene sine.

Verken næringsminister Jan Christian Vestre eller finansminister Trygve Slagsvold Vedum har ønsket å la seg intervjue om eierskapsregisteret. Men Finansdepartementets kommunikasjonsenhet skriver i en e-post at Norge er «kjent med avgjørelsen fra EU-domstolen, og må vurdere om og eventuelt hvilke konsekvenser det får for den norske løsningen».

Professoren som ledet utvalget om hvitvaskingsloven for noen år siden, er tydeligere. Norge kan ikke la sitt register være søkbart for publikum etter denne dommen, mener Jon Petter Rui, jusprofessor ved Universitetet i Bergen.

– Her er det ikke snakk om hvorvidt noe er bra, men om det er i tråd med grunnleggende menneskerettigheter og om det er forholdsmessig. Å gi enhver direkte tilgang til en omfattende samling av personopplysninger, er et stort inngrep. Den nye ordningen vil begrense tilgangen til de som har legitime behov. Det vil klart måtte bli også journalister og aktivister.

Det kan diskuteres om dette er en god eller dårlig løsning, vedgår Rui.

– Men løpet er kjørt for å legge registeret åpent for enhver.

Jusprofessor: – Lett å komme seg unna

EIERSKAPSREGISTERET: Bare personer som eier mer enn 25 prosent av et selskap blir registrert i det nye eierskapsregisteret. Den som vil gå under radaren, klarer det.

Når det nye eierskapsregisteret rulles ut ved årsskiftet, blir personer som eier mer enn 25 prosent av norske virksomheter og bedrifter, oppført i registeret. En som eier 24,99 prosent av selskapet, blir ikke registrert.

Hvis man vil skjule sitt eierskap, er det utallige måter å gjøre det på

—  Jon Petter Rui, jusprofessor

– Hvis man vil skjule sitt eierskap, er det utallige måter å gjøre det på, uten at det noen gang framkommer av registeret. Det mest åpenbare eksempelet er å få stråmenn til å opptre på vegne av seg. Bruk av slike fullmaktsavtaler er som utgangspunkt heller ikke ulovlig, sier jusprofessor Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen.

Lett å skjule seg

I store selskap med mange små aksjeeiere kan en mindre aksjepost enn 25 prosent i selskapet gi avgjørende innflytelse. Blant andre SV har vært kritiske til at ikke alle eiere i selskaper blir ført opp i registeret.

– Registeret er ok, og bedre enn ingenting. Men det er bygd på tillit, og det er null problem å skjule seg hvis man vil, sier Rui.

Brønnøysundregistrene forvalter eierregisteret i Norge. Prosjektleder Ivar H. Olsen sier første fase nå er klart. Videre utbygging skjer de neste årene – hvis det kommer penger over statsbudsjettet. Olsen kommenterer EU-dommen om registeret slik:

– Dommen sier litt om ulik åpenhetskultur i ulike regioner i Europa.

Mål: Felles-europeiske registre

Målet er at det norske registeret skal smeltes sammen med de europeiske. Da skal man enkelt kunne søke i alle europeisk-registrerte selskaper og virksomheter.

Når dette skjer, er mer uklart.

– Intensjonen er at registeret blir felles-europeisk. Men det er en viss uenighet i Europa om tilgang. Man er uenig om hvordan de som søker i registeret skal identifiseres, sier Ivar H. Olsen.

---

Investigate Europe

  • Denne artikkelen er skrevet av journalistene Amund Trellevik og Ingeborg Eliassen, som begge er med i Investigate Europe.
  • Investigate Europe er en internasjonal journalistgruppe, støttet av Fritt Ord, som jobber sammen om europeiske tema.
  • Denne saken er en del av prosjektet #Untaxed, som blir publisert i Vårt Land.
  • I tillegg publiseres tekstene i mediene Le Vif (Belgia), Blast (Frankrike), Efsyn (Hellas), Il Fatto Quotidiano (Italia), Gazeta Wyborcza (Polen), Público (Portugal), InfoLibre (Spania), Der Tagesspiegel og Deutschlandfunk (Tyskland) og Telex (Ungarn).
  • Mer informasjon om prosjektet på Investigate Europes nettsted, investigate-europe.eu
  • Maria Maggiore og Laure Brillaud tilknyttet Investigate Europe har bidratt med research til denne artikkelen.

---