Det internasjonale energibyrået IEA la mandag frem rapporten om gassituasjonen i EU for vinteren 2023-24. Det er dyster lesning. IEA-sjef Fatih Birol mener neste år kan bli mye verre enn i år. I sin rapport regner IEA med at Russland helt kommer til å kutte eksporten av gass ut i 2023.
Totalt bruker EU omkring 400 milliarder kubikkmeter gass hvert år. I mange år var Russland den største leverandøren med omkring 140 milliarder kubikkmeter, foran Norge som nummer to med rundt 114 milliarder kubikkmeter til EU og Storbritannia.
[ Norsk arkitekt er med på å bygge omstridt fremtidsby i Saudi-Arabia ]
Gap på 57 milliarder kubikkmeter
I 2022 har russerne levert omkring 60 milliarder kubikkmeter til EU. Dette inkluderer 30 milliarder kubikkmeter i perioden april til september da EU-landene fylte lagrene. I dag leverer de omkring 10 prosent av tidligere kapasitet. Det vil gi en årseksport på rundt 14 milliarder kubikkmeter, men IEA tror at Russland vil stenge eksporten helt før våren 2023.
Det betyr høye energipriser i alle fall neste vinter.
EU har hatt suksess med å sope verdensmarkedet for LNG (flytende nedkjølt gass) som kan fraktes på skip. Leverandørene har vært USA og land som Qatar i Midtøsten. EU-land ruster nå opp kapasiteten for å ta imot mer LNG. I løpet av 2020 vil EU-landene ha økt denne kapasiteten med 40 milliarder kubikkmeter. Problemet er bare at verdens produksjon av LNG ikke øker. Neste år regner IEA med at det bare kommer 20 milliarder kubikkmeter mer LNG på markedet enn i dag. Den blir det kamp om. EU-landene har sikret seg mye LNG, fordi Kinas import er redusert etter covid. Men dersom Kina i løpet av 2023 er tilbake på 2021-nivå i LNG-import, er det høyst usikkert om EU-landene kan få særlig mer LNG enn det de importerte i 2022.
I tillegg kommer været. Høsten var ekstremt varm og fin i nesten hele Europa. Det sørget for at fyringssesongen startet senere enn vanlig. IEA har beregnet at dette sparte EU-landene for omkring 10 milliarder kubikkmeter gass. Men været er ingen trofast følgesvenn. Med en mer normal kald høst/vinter neste år vil dette bilde se helt annerledes ut.
Ifølge IEAs beregninger er det et gap på omkring 57 milliarder kubikkmeter mellom det EU kan regne med å importere/produsere og behovet. Men takket være tiltak som EU-kommisjonen alt har satt i verk og som er begynt å virke, vil en spare inn 30 milliarder kubikkmeter. Dette er EUs sparepakke for gass, økt energiøkonomisering og at man har funnet alternative energikilder. Alt dette gjennom Repower EU-pakken som en nå er i ferd med å behandle ferdig i EU.
[ Ved klosteret i Ukraina ble fem munker og en nonne drept ]
Investering som lønner seg
Men å dekke inn de 27 milliardene vil kreve tøffere tiltak enn de EU så langt har satt i verk, skriver IEA.
Og det de peker på som tiltak vil alle i EU føle på kroppen, men tiltakene vil sørge for at EU holder sine klimamål:
- Incentiver for raskere og mer omfattende tiltak for energieffektivisering.
- Tillate raskere utbygging av fornybar energi, kutte tiden for konsesjonsbehandling.
- Mer elektrisk oppvarming med varmepumper som erstatter gass.
- Oppfordre til at forbrukerne endrer vaner i retning av mer klimavennlige og energieffektive løsninger.
IEA har regnet ut at det vil koste omkring 100 milliarder euro å gjennomføre tiltak som tetter dette gapet, men viser til at dette er penger som en får tilbake fordi det blir mindre behov for å importere dyr gass.
100 milliarder euro er “bare” en tredjedel av det EU-landene har brukt i strømstøtte siden i fjor høst.
I flere EU-land installeres det solceller på tak og varmepumper over en lav sko. Men dette må forseres ytterligere.
Flere tiltak ligger allerede på bordet. EUs energiministre skal på sitt møte i morgen tirsdag behandle en krisepakke som vil gjøre det mye lettere å bygge vindmøller og solparker på p-plasser, industriområder og lignende. Men dette vil ikke være nok. Ifølge IEA må EU gå lenger å gjøre det mye lettere å bygge ut fornybar energi, noe som i mange medlemsland er omstridt. Det gjelder ikke minst store vind- og solparker.
Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
