Nyheter

De arkiverer Russlands krigsforbrytelser

KRIG I UKRAINA: Helsingforskomiteen snakker ut om ukjent nøkkelrolle: De arkiverer og systematiserer russiske krigsforbrytelser i Ukraina. Nå får de direkte pengestøtte av regjeringen.

– Ukraina-krigen blir trolig den mest dokumenterte i historien, sier Berit Lindeman.

Vårt Land møter generalsekretæren i Helsingforskomiteen kontorer i Oslo for å snakke om en aldri så liten hemmelighet for den bredere offentligheten i Norge.

For når krigen i Ukraina en dag er over og rettsoppgjøret står for døren: Hvordan skal alle fortellingene, bildene og videoklippene av forbrytelser mot sivile kunne forvandles til en dom i en domstol?

Nå forteller Berit Lindeman om Helsingforskomiteens nøkkelrolle i å arkivere og systematisere bevismateriale fra bakken i Ukraina – med direkte pengestøtte fra den norske regjeringen.

For å forstå hvordan det ble slik, må vi skru klokken tilbake i tid og vende blikket mot Tsjetsjenia.

Forvalter Memorial-arkiv

Det er stille i Helsingforskomiteen kontorer i Oslo før innrykket av fredsprisvinnere som skal delta på lørdagens Nobel-seremoni.

Særlig én av vinnerne har den norske menneskerettighetsorganisasjonen et nært forhold til: Memorial fra Russland.

Siden 2010 har organisasjonen vært vertskap for Memorials arkiv over russiske forbrytelser under krigene i Tsjetsjenia og i regionen for øvrig.

Forhistorien for det, er dramatisk og skriver seg tilbake til 15. juli året før.

Da ble menneskerettsaktivist og styremedlem i Memorial, Natalia Estemirova, drept i Ingusjetia.

En dobbelt redningsaksjon

– Vi skjønte straks at verken etterforskere eller materiale var trygt i Russland, sier Aage Storm Borchgrevink i Helsingforskomiteen.

Han var på jobb den dagen og minnes hvordan et dobbelt redningsarbeid straks startet med hjelp fra norske myndigheter.

En måned senere ble to av Natalia Estemirovas nærmeste medarbeidere fløyet i sikkerhet til Oslo Lufthavn med familiene sine. Samtidig pågikk arbeidet med å sikre arkivene til Memorial.

Året etter presenterte Helsingforskomiteen og partner Case Matrix Network en løsning for Memorial og andre organisasjoner på Lysebu i Holmenkollen i Oslo.

Systemet for å digitalisere og analysere bevismateriale fikk navnet Natalia Estemirova Dokumentasjonssenter. Foruten Memorial overførte blant annet Human Rights Watch sine arkiver fra Nord-Kaukasus til senteret, som Helsingforskomiteen fikk ansvar for.

12 år senere er opp mot én million kilder – vitnesbyrd, bilder og videoklipp – fra Tsjetsjenia lagret og systematisert i databasen i «skyen».

Fortsatt jobber et nettverk av analytikere i Europa med å systematisere dokumentasjonen i et datasystem utviklet for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og som skal møte strenge beviskrav.

– Målet er to ting: rettferdighet og sannhet, sier Aage Storm Borchgrevink.

Foreløpig har mulighetene til å trekke russiske ansvarlige for en domstol vært få. Men dokumentasjon fra senteret kan også brukes for å ilegge sanksjoner mot enkeltpersoner, påpeker seniorrådgiveren.

FILE - Volunteers load bodies of civilians killed in Bucha onto a truck to be taken to a morgue for investigation, in the outskirts of Kyiv, Ukraine, Tuesday, April 12, 2022. Russian soldiers in intercepted phone conversations called their sweeps of Bucha and other towns “zachistka” – cleansing. They hunted people on lists prepared by their intelligence services and went door to door to identify and neutralize potential threats. When Russian soldiers unable to reach Kyiv faced mounting losses, they became more erratic, conducting sweeps with rising levels of sometimes drunken violence. (AP Photo/Rodrigo Abd, File)

Sto klare da Russland invaderte

Spol fram igjen til 24. februar 2022: Russland invaderer Ukraina i det mest omfattende angrepet på et land i Europa siden 2. verdenskrig.

Det få visste var at Helsingforskomiteen og organisasjonen Truth Hounds sto klare til å dokumentere, arkivere og systematisere russiske overtramp fra dag én.

– Vi var rigget for å «hit the ground running», minnes Berit Lindeman i Oslo snart et år senere.

Siden Vladimir Putin invaderte og annekterte Krym-halvøya i 2014 har nemlig Helsingforskomiteen stilt samme datasystem og kunnskap til rådighet for Truth Hounds, som de har brukt på Memorials bevismateriale fra Tsjetsjenia.

Verktøyene og databasen var for lengst oversatt til ukrainsk da Russland gikk til full krig. Også Ukrainas egen lovgivning var bygget inn i systemet.

Helsingforskomiteen har lenge samarbeidet med Case Matrix Network, som bidrar med kompetanse og IT-verktøy.

Får 12,5 millioner over to år

Utenriksdepartementet har bevilget 12,5 millioner kroner til Helsingforskomiteen for å finansiere driften i 2023 og 2024, forteller Berit Lindeman.

Mesteparten går til samarbeidspartnerne i utlandet. Rund om i Ukraina og resten av Europa sitter nå analytikere, som er opplært av Helsingforskomiteen, og sorterer dokumentasjon etter detaljerte parametre, deriblant type lov- eller menneskerettighetsbrudd.

På bakken i Ukraina har Truth Hounds for lengst fått selskap av flere samarbeidspartnere som samler inn dokumentasjon.

At det nitide arbeidet med å systematisere bevisene gjøres såpass løpende, er en fordel. Klokken tikker alltid for å sikre bevis og vitneforklaringer – særlig i en krig. Og ingen arkiverer materialet like systematisk og søkbart som Helsingforskomiteen gjør, mener Berits Lindeman.

Det gjør den stadig voksende databasen til et kraftig verktøy når forbrytelser en dag skal straffeforfølges og komplekse sammenhenger undersøkes.

– Databasen og systematiseringen vår er unik. Det er arbeidskrevende og tidkrevende, men vi leverer en unik dokumentasjon, sier Berit Lindeman.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter