Rister i Brennas privatskole-lov. Borgerlige ut mot «ideologisk kamp»

– Det er synd at Brenna inntar den ideologiske kampen og glemmer elevene og deres mulighet til å velge et skoletilbud som passer for dem, sier Høyre-talskvinne Margret Hagerup.

– Jeg frykter at det blir mye vanskeligere å starte friskoler i mange kommuner, sier KrF-talsmann Kjell Ingolf Ropstad.

Sammen med Frp går de hardt ut mot lovendringen kunnskapsminister Tonje Brenna sendte på høring onsdag: Lovfeste at det skal legges «vesentlig vekt» på vertskommunens syn når det skal gis ja eller nei til en ny privatskole.

Kommunens syn skal ha «særlig betydning» dersom holdningen er negativ.

Borgerlig refs

Da de tre partiene og Venstre samarbeidet i Solberg-regjeringens tid, utvidet de rommet for private skoler. Ap gikk til valg for å stramme inn igjen. Blant annet lovet partiet velgere kommunal vetorett mot skoler man lokalt ikke ønsket.

– Det er heldigvis ikke et veto Brenna gir kommunene. Men man begynner å nærme seg dette. I jussen forstås «vesentlig vekt» ut fra at noe skal veie veldig tungt, sier KrF-representant Ropstad.

Frps talsmann, Himanshu Gulati mener lovforslaget er et ledd i en målrettet ideologisk kamp og et ledd i «krig» mot private skoler.

– Slike stadige forsøk på å bremse offentlig, finansierte privatskoler vil føre til at det bare er elever fra rike familier som får sjanse til å gå på privatskole, sier Gulati.

Høyre-Hagerup: «Valgfrihet innskrenkes»

Både Høyre og KrF frykter hva regjeringens vekt på kommunenes syn fremover kan føre til for omfanget av alternative skoler og livssynsskoler.

– Konsekvenser kan ligne det man ser i Oslo kommune: De rekommunaliserer og kjøper tilbud tilbake. Det blir litt den samme mekanismen. Ideologien styrer og valgfriheten innskrenkes, sier Hagerup.

Ropstad: Kunne fort blitt nei til Kristelig Gymnasium

Ropstad tror tradisjonsrike Kristelig Gymnasium (KG) i Oslo ville fått trøbbel med å bli godkjent i dag, dersom Brennas prosedyre for godkjenning ble brukt. I dag er det rødgrønt byråd i Oslo – med partiet Rødt på vippen.

– Det kunne fort blitt nei til en slik skole. Og over den lokale myndigheten ville man hatt en rødgrønn regjering. Det er ikke er sikkert at den ville lagt godviljen til, sier han.

Opplevde polariserende ordbruk i Vårt Land-intervjuet

KrF-talsmannen reagerer dessuten sterkt på en del av budskapet kunnskapsministeren kom med i et større intervju i Vårt Land denne uken. Der mente hun at omfang av private livssynsskoler potensielt kunne bidra til «parallellsamfunn».

– Det var polariserende ordbruk som gikk veldig langt, mener Ropstad.

– Hva tenker du på da?

– Inntrykket er at man kan skape et parallellsamfunn ved å ha friskoler. Da vet du ikke hvem som går på friskoler i dag. Brenna bør ta seg en tur til KG. Skolen har et annet verdigrunnlag, men hun kan der selv se om det egentlig er veldig stor forskjell på elever der og dem som går i andre skoler.

---

Brennas lovendring

• Ap/Sp-regjeringen lovet i Hurdalsplattformen å styrke lokalpolitikernes syn når nye privatskoler skal etableres.
• Fristen instanser har til å uttale seg er 25. januar neste år.
• Fra før har Støre-regjeringen endret navn på loven fra friskoleloven til privatskoleloven. Også rommet for private profilskoler er innskrenket.

---

Mener retorikk plasserer privatskoleelever i «utenforskap»

– Å stemple offentlig skole som «fellesskolen» og privatskole som noe annet, bidrar til å skyve barn og unge i private skoler ut i et slags «utenforskap». Det er en retorikk som neppe hadde blitt brukt i Jens Stoltenbergs tid.

Brenna er i intervjuet kritisk til at det oppstår flere livssynsskoler innenfor en kommune.

– Har hun ikke et poeng, at det kan bli for mange på ett sted?

– Men vårt poeng er at det skal være et mangfold. KrF har eksempelvis aldri kjempet for at det skal være flere kommersielle skoler enn vi har i dag.

Det er en retorikk som neppe hadde blitt brukt i Stoltenbergs tid.

—  KrFs Kjell Ingolf Ropstad

Ropstad snakker gjerne med Ap/Sp

Brenna mener KrF har beveget seg bort fra friskoleforliket partiet gjorde med Stoltenberg-regjeringen i 2007. Budskapet fra kunnskapsministeren er at KrF igjen er «hjertelig velkommen» til å ta kontakt.

– Vi ønsker virkelig at regjeringen går i dialog med sentrum – og ikke bare går til SV. Men i denne saken her vil vi jobbe for å få bort ordet «vesentlig» om kommunens makt. Inviterer de til samtaler, vil vi stille opp for å få best mulig gjennomslag for friskoler, sier Ropstad.