Barnas hyllest til fredsprisvinnerne: – Ekstremt farlig arbeid

– Vi hører om barn som lever i krig. De forteller mange ting. De er redde hver eneste dag for at noen i familien deres skal bli skadd eller drept, sa Nobelkomiteen leder Berit Reiss-Andersen under Redd Barnas fredsprisfest.

Helt siden 1997 har fredsprisfesten arrangert av elever vært en del av det offisielle programmet. I år var det tolv elever fra sjuende klasse på Grünerløkka, Kampen og Vålerenga skole som styrte showet. Denne gangen gikk det digitalt, og bare inviterte gjester fikk møte opp i salen.

Som en del av fredsprisfesten ble to ukrainske jenter intervjuet om hvordan de opplevde invasjonen og hvordan livet i hjemlandet deres har vært i etterkant. Flere musikalske og rytmiske fremstillinger var en del av programmet.

Årets fredsprisvinnere er Ales Bjaljatski, en aktivist fra Belarus, den russiske organisasjonen Memorial og den ukrainske organisasjonen Senteret for sivile rettigheter, som alle har blitt tildelt prisen på bakgrunn av å ha kjempet for retten til å kunne si myndighetene imot i hjemlandene sine.

– Det de gjør er ekstremt farlig arbeid, sa Radya som var en av programlederne.

Barna viste også sin misnøye med den belarusiske presidenten Aleksandr Lukasjenko og viste støtte til Bjaljatski ved å rope «Set him free» i kor. Han kunne ikke møte opp for han sitter fengslet i hjemlandet

[ Nobelprisvinner i brev til Huitfeldt: Ber Norge støtte krigsdomstol for Ukraina ]

– Russiske myndigheter tror alle problemer kan løses med olje og gass

Memorial-leder Jan Ratsjinskij mener Russland har ambisjoner som går langt utover Ukraina, og forklarer hvordan han mener russiske myndigheter tenker til NTB.

– Jeg har sagt det gjentatte ganger, og for Norge trenger jeg ikke gjenta det: dere må fortsette å beskytte verdiene som forfektes i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, sier Ratsjinskij til NTB.

Aktivistveteranen, som er i Oslo for å motta Nobels fredspris på vegne av Russlands eldste menneskerettighetsorganisasjon Memorial, sier hjelpen til ukrainske flyktninger også er et signal.

– Det er et tegn på internasjonal solidaritet. Det er et signal til dem som vil forstå.

Han sier krigen i Ukraina er et tegn på at ingen kan føle seg trygge.

– Hvis man ser på det en del russiske embetsfolk sier, ser man at deres ambisjoner går langt utenom Ukraina. Et problem med det skrudde synet til russiske myndigheter er at det baserer seg på at alle problemer kan løses med olje og gass, sier Ratsjinskij.

[ Holdt messe mens bombene falt ]

– Vi lever i et langvarig mareritt

Selv herdede aktivister i Oleksandra Matvijtsjuks Senteret for borgerrettigheter (CCL) ble sjokkert over bildene fra Butsja, forteller hun.

– Jeg ble i Kyiv i begynnelsen av krigen, da Russland prøvde å omringe byen. Vi fortsatte jobbingen, og vi fikk vite mye om det som skjedde i Butsja og andre byer fra folk som klarte å flykte, sier Matvijtsjuk til NTB.

Til tross for at de hadde fått mye forhåndskunnskap, var det vanskelig å ta innover seg det som ble oppdaget da russiske styrker trakk seg ut av Kyiv-regionen i mai.

– Også vi ble sjokkert da vi sendte folk for å dokumentere det som skjedde i Butsja, og senere i Izium, i Kherson, og så videre. Vi lever i et langvarig mareritt, sier Matvijtsjuk.

CCL har kjempet for borgerrettigheter i Ukraina siden det ble opprettet i 2007, men siden den russiske invasjonen 24. februar, har fokuset vært rettet mot dokumentasjon av krigsforbrytelser. Matvijtsjuk har gjentatt et budskap hele helgen: det er ikke bare en krig mot Ukraina.

– Putin prøver å overbevise hele verden om at demokrati, menneskerettigheter og rettsstat ikke fungerer, sier hun.