Nordstrand menighet i Oslo skal bygge ny barnehage:
– Blir ikke den nye barnehageloven endret, sliter vi. Enten får vi ikke refundert momsen, noe som vil gjøre prosjektet for dyrt, eller så får vi ikke byggelånet vi er helt avhengig av, forteller Bjarne Neerland til Vårt Land.
Han er styreleder i Nordstrand kirkes barnehage og leder i byggekomiteen. Den nye barnehagen skal koste rundt 25 millioner kroner.
En «utilsiktet» konsekvens
Tirsdag fikk Neerland klar beskjed fra banken:
– De vil kun akseptere å gi lån til soknet. Det betyr at saken nå er kommet helt på spissen. Hvis soknet ikke kan eie barnehagebygget, får vi ikke noe nytt bygg. Dette skjer som en «utilsiktet» konsekvens av endring i barnehageloven.
Neerland har en bønn til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og Kunnskapsdepartementet:
– Jeg ber innstendig om at ordningen med at barnehager skal bli selvstendig rettssubjekt ikke settes i verk 1. januar og utsettes inntil konsekvenser er utredet for barnehager eide av sokn i Den norske kirke.
Spår at ideelle kaster kortene
I KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter frykter de konsekvensene av lovendringen:
– Mange av barnehagene kommer ikke til å rekke fristen – og vi bruker masse ressurser på å utrede spørsmål regjeringen burde løse før de fremmet lovendring. Regjeringen vil ende opp med å styrke den kommersielle andelen av sektoren, ved at enda flere ideelle kaster kortene, sier Marit Brandt Lågøyr til Vårt Land.
Hun er avdelingsdirektør i KA, som bistår 50 menighetsbarnehager. Alle er medlem i KA.
I juni vedtok Stortinget en strammere barnehagelov. Målet til regjeringen er å regulere private barnehager strengere, og særlig store barnehagekonsern.
– Vi må stoppe en utvikling der store kommersielle aktører kjøper opp barnehager og tar ut profitt. Barnehagen skal ikke lenger være et investeringsobjekt for dem som vil tjene penger, sa kunnskapsminister Brenna da hun la fram lovendringene i vår.
Hvis soknet ikke kan eie barnehagebygget, får vi ikke noe nytt bygg
— Bjarne Neerland, styreleder i Nordstrand kirkes barnehage
Frykter nedleggelse
Nå skaper en innstramming så store problemer at mange menighetsbarnehager frykter nedleggelse, mens andre frykter at byggeklare planer ikke kan realiseres.
Fra 1. januar vil det ikke være mulig å samle mange barnehager i ett stort selskap. Alle private barnehager må opprettes som egne rettssubjekt, altså bli aksjeselskap.
Men lovgivingen er klar:
Et sokn i Den norske kirke kan ikke garantere for andre rettssubjekt, altså eie et aksjeselskap.
Sokn kan heller ikke finansiere bygging av en ny barnehage og leie ut til barnehagen som de selv eier, i et annet selskap. For da får de ikke momskompensasjon.
Sokn som bygger barnehage får i dag kun momskompensasjon dersom barnehagen ikke skilles ut som eget rettssubjekt.
Ikke utredet konsekvenser
I brev til Kunnskapsdepartementet (KD) har KA bedt om at kravet om eget rettssubjekt utsettes – og utredes bedre. Arbeidsgiverorganisasjonen mener at regjeringen ikke har gjort noen vurdering av hvilke konsekvenser endringen får for de små og ideelle barnehagene, som aldri har vært anklaget for å hente penger ut av systemet.
I sitt svar til KA skriver Kunnskapsdepartementet at de har «forståelse for at overgangen til egne rettssubjekter er ekstra tid- og arbeidskrevende for barnehager som har behov å avklare forholdet til andre rettsområder. Vi tar til etterretning at det i enkelte slike tilfeller kan skje at man ikke får alt på plass til 1. januar 2023».
---
Private barnehager
- Om lag 140.000 barn går i Norges 2.900 private barnehager, opplyser Kunnskapsdepartementet.
- Barnehagene får like mye tilskudd som de kommunale til barnehagedrift. I 2020 utgjorde det samlede offentlige tilskuddet til private barnehager 23 milliarder kroner, mens foreldrebetaling utgjorde 4 milliarder.
---
Etterlyser utsetting eller unntak
Svarbrevet oppsummerer Brandt Lågøyr i KA i tre punkter:
- Regjeringen bekrefter at de har gjort en altfor dårlig utredningsjobb, og at de har lite å komme med for å bøte på situasjonen.
- De forstår at det er spesielt krevende for menighetsbarnehager å tilpasse seg kravet om selvstendig rettssubjekt.
- De forstår at mange av barnehagene ikke vil rekke fristen 1.1. – men vil ikke gi tydelig signal om utsatt frist eller varig unntak fra kravet.
Mandag var det et innspillsmøte i departementet mellom politisk ledelse, KA og en rekke arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner i barnehagesektoren. Brandt Lågøyr i KA opplevde at lite kom ut av møtet.
Til Vårt Land sier KA-direktøren at utviklingen på sektoren gir grunn til bekymringen – antallet menighetsbarnehager synker.
– I 2015 hadde vi 70. Nå er tallet kommet ned i 50.
[ Strammer inn rundt private livssynsskoler. Her er Brennas nye lovgrep ]
Har allerede brukt 1,5 millioner
På Nordstrand i Oslo håper Bjarne Neerland at departementet kommer menighetsbarnehagene i møte.
– Barnehagen ligger på kirketomten. Vi har jobbet i seks år med å få regulert tomten til barnehageformål. Det har vært bred politisk oppslutning om reguleringen. Så dette er en barnehage som ligger inne i Oslo kommunes planer for å dekke behovene. Bydelen venter på at vi får bygd nytt bygg der alle de 44 barna kan samles. Vi har allerede brukt ca. 1,5 millioner kroner på arkitekter og fagkonsulenter. Detaljer er nå på plass, så hvis soknet får anledning til å bygge, kan vi sende rammesøknad til kommunen første uka i januar.
