Ap-topp reagerer på borgerlig kirkekutt

Det er særlig Fremskrittspartiets kutt på snaue 240 millioner kroner som Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Rigmor Aasrud, reagerer på.

Det utgjør om lag ti prosent av kirkebudsjettet regjeringen og SV har blitt enige om for 2023.

– Jeg må si jeg er overrasket over det gitt Frps retorikk om kristen tro og Sylvi Listhaugs opptreden i det offentlige rom, der hun ofte har snakket om viktigheten av kristen tradisjon og tilhørighet, sier Aasrud.

Den tidligere kirkeminister i Stoltenberg II-regjeringen mener et så stort kutt vil ha dramatiske konsekvenser for Den norske kirke.

– Det vil svekke muligheten til å ha en kirke som betjener folket i hele landet, sier Aasrud.

Et kutt i støtten til Den norske kirke gir automatisk et kutt i beløpet andre tros- og livssynssamfunn får per medlem. Alle kuttene som omtales i artikkelen, er sammenlignet med regjerings budsjett for 2023.

Også Høyre og Venstre kutter i Den norske kirke

Frp har kuttet i støtten til drift av Den norske kirke i alle sine alternative budsjetter siden partiet gikk ut av regjering. I år er kuttet 20 millioner større enn de to foregående årene.

Men også Høyre kutter 70 millioner kroner i støtte til Den norske kirke i sitt første alternative statsbudsjett siden 2012. Også Venstre kutter 125 millioner mot regjeringens budsjett.

Til sammen har den borgerlige trioen hatt flertall på medienes målinger i senere tid:

– Det bør de som mener Den norske kirke er en viktig institusjon i Norge tenke gjennom. Hvis man ser dette fra et kirkeperspektiv, er det grunn til å være urolig, sier Rigmor Aasrud når Vårt Land påpeker dette.

---

Om tallene i artikkelen

• Alle kuttene er sammenlignet med regjerings budsjett for 2023.
• Regjeringen øker driftsstøtten til Den norske kirke med cirka 70 millioner i 2023 sammenlignet med 2022.

---

– Vil overraske meg om et sånt kutt skjer smertefritt

Regjeringen har satt av drøye 2,5 milliarder i driftsstøtte til Den norske kirke i 2023. Forrige uke ble det klart at SV sikrer flertall for budsjettet.

Men er det å kutte ti prosent av et så stort beløp, slik Frp foreslår, egentlig særlig dramatisk? Ja, mener eks-kirkeministeren fra Ap.

– Det vil overraske meg om sånt kutt skjer smertefritt. Den norske kirke er i en stor og krevende overgangsfase nå etter at skillet mellom stat og kirke. Også Høyres kutt på 70 millioner vil jeg tro er mye å ta inn i en situasjon med stor omstilling, sier Aasrud.

Mandag skrev Vårt Land på lederplass at Høyres kirkekutt er en «elendig prioritering av et parti med lang kirkelig tradisjon».

– Deler du den overraskelsen over at Høyre med sine kirkelige tradisjoner kutter 70 millioner?

– Ja, det må jeg si at jeg gjør, svarer Rigmor Aasrud.

Høyre: – Ekstraordinære innsparinger

Vårt Land var i kontakt med Høyres kirkepolitiske talsmann, Tage Pettersen, rett før papiravisen gikk i trykken.

Han skriver i en SMS at «Høyre gjør flere ekstraordinære innsparinger i alternativt budsjett for å sikre et stramt budsjett, tilpasset tiden vi lever i og som gir et stort løft for barnefamiliene som har det tøft i disse dager».

– Da må også kirken bidra, konstaterer han.

Derfor bevilger Høyre det samme kronebeløpet til kirken i sitt budsjett for 2023, som i 2022, forklarer Pettersen.

Aasrud stusser over Frp-ord

Rigmor Aasrud er også kritisk til Frp i sitt alternative budsjett skriver at medlemmene, ikke staten og skattebetalerne, bør betale for Den norske kirke og andre trossamfunn.

Aasrud mener budskapet kolliderer med hvordan partiet har betont kristen identitet i det offentlige ordskiftet tidligere.

– Signalet er uheldig. Det er viktig at vi har en finansiering som er åpen og offentlig. Hvis ikke frykter jeg at bare de som har mye penger får mulighet å drive sin tro på en god måte, sier hun.

Frp svarer: – Ingen motsetning

Frps parlamentariske nestleder, Hans Andreas Limi, avviseret at det er noe motsetningsforhold mellom Frps retorikk og politikk.

– Ap synes å mene at alt som ikke får penger over offentlige budsjetter, ikke er prioritert. Vi er veldig for både kirken og religion. Samtidig mener vi kirken i større grad skal finansiere sin egen drift, som konsekvens av skillet vi har innført mellom kirke og stat, sier han.

Kort fortalt betyr det kirken bør dekke sine egne driftsutgifter, mens staten skal bidra med penger for å ta vare på viktige kirkebygg, forklarer Limi.

[ Strid om patriark delte kyrkje i to i Norge ]