Sentralt i Senterpartiet uttrykker en rekke aktører seg tydelig overfor Vårt Land: Lovutkastet som forbyr konverteringsterapi er ikke Aps sak alene:
Sp skal kunne stå inne for det – og det skal fremmes av en samlet regjering.
Partiet rommer flere representanter som er kritiske til at Trettebergstuens høring pekte mot «totalforbud». Også for voksne som samtykker i konverteringsterapi – hyppig omtalt som «homoterapi».
Men lovarbeidet har nå fart: Kultur- og likestillingsdepartementets skjerpede lov får sin form nå i førjulsukene. Signalet Vårt Land får, er at loven kan bli fremmet for Stortinget «på nyåret» 2023.
Dermed må altså Ap og Sp snart gjøre opp seg imellom: Skal kritiske høringsrøster – som blant annet Riksadvokaten – imøtekommes? Foreløpig er lovarbeidet ennå på Trettebergstuens bord.
Riksadvokaten ristet i forslaget
Nettopp Riksadvokaten har i et omfattende høringssvar gått tydelig i rette med flere av punktene i Trettebergstuens forslag:
- Det er ikke grunnlag for et absolutt forbud mot konverteringsterapi der voksne samtykker til det.
- Lovforslaget konkretiserer i liten grad hvilke typiske handlinger og situasjoner forbudet retter seg mot.
- Det er vanskelig å se at konverteringsterapi alene – selv grove tilfeller – bør ha en øvre strafferamme på seks års fengsel.
Trettebergstuen vil lytte – også om forbønn
Også Norsk institusjon for menneskerettigheter (NIM) har servert innvendinger. NIM mener det «neppe er betryggende» menneskerettslig å ilegge straff for konverteringsterapi overfor personer over 18 år som har gitt samtykke, bortsett fra «tilfeller hvor vedkommende påføres betydelig skade».
Nettopp de kritiske innspillene fra Riksadvokaten og NIM er blant dem Trettebergstuen vurderer før et forslag kommer til Stortinget. Det opplyste hun i et debattinnlegg i Aftenposten fredag.
Akkurat hvor grensen skal gå og når for eksempel en forbønn blir så påtrengende at den blir skadelig, er ikke gitt.
— Anette Trettebergstuen i Aftenposten
Der kom hun også med signaler til trossamfunn:
«Akkurat hvor grensen skal gå og når for eksempel en forbønn blir så påtrengende at den blir skadelig, er ikke gitt. Jeg ønsker derfor en debatt om avgrensinger, justeringer og presiseringer hjertelig velkommen».
Fra Sps leir smalt det et varsko
Sentralt i Sp avventer man hva Trettebergstuen selv lander på etter høringsrunden. Men stortingsrepresentant Jenny Klinge har tydelig advart mot det totalforbudet Trettebergstuen gikk for:
– Jeg regner med at regjeringen tar kritiske innspill fra høringsrunden på alvor og gjør endringer som fører til at forbudet mot konverteringsterapi treffer slik det var forutsatt, uttalte hun til Minverva for snart tre uker siden.
– Vi kan selvsagt ikke vedta lover som er i strid med Grunnloven. Vi kan heller ikke vedta lover som ødelegger for menneskers mulighet til å vise omsorg og drøfte vanskelige tema med noen som sliter, uttalte Klinge.
---
Derfor kom lovarbeid
- VGTVs serie om «homoterapi» rystet politikere høsten 2019. Før jul det året lovet daværende likestillingsminister Trine Skei Grande å utrede et forbud.
- Målet var vedtak i 2021. Men fra Solberg-regjeringen kom først et høringsutkast sommeren før den tapte valget og i oktober gikk av.
- I forslaget foreslo den borgerlige regjeringen forbud mot konverteringsterapi rettet mot barn. Men ikke for voksne.
- Som ny ansvarlig statsråd på feltet ønsket Anette Trettebergstuen ny høring om konverteringsterapi. Forslaget innebærer en skjerpet lovutgave – i praksis totalforbud mot konverteringsterapi.
---
I nøkkelpartiet er det noen som lurer. Totalforbud?
I det sentrale Sp-miljøet har få andre profiler ytret seg. I partiet regnes Klinge en ytterkant i debatten.
Flere Sp-representanter Vårt Land har snakket med, vil avvente hva kultur- og likestillingsministeren ønsker partiet skal stille seg bak. Men flere enn Klinge skal være spørrende til om konverteringsterapi skal være totalforbudt, også for voksne som samtykker.
Enkelte undrer seg også over strafferammene Trettebergstuen foreslår.
Justisminister Mehl meldte faglig tvil
Partiets justisminister – Emilie Mehl – reiste nylig tvil om strafferettslige og menneskerettslige spørsmål knyttet til et totalforbud mot konverteringsterapi. Hun ordla seg slik i svar på et skriftlig stortingsspørsmål fra KrF-leder Olaug Bollestad:
– Det er rettslig uavklart hvilke grenser Grunnloven og Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller for adgangen til å innføre et forbud mot konverteringsterapi, særlig overfor voksne personer som klart har samtykket.
Bare to ord om forbudet i Hurdalsplattformen
I Hurdalsplattformen fra Ap og Sp står det bare at regjeringen vil «forby konverteringsterapi». I plattformen var det ingen formuleringer om Støre-regjeringens forbud skulle være strengere enn Solberg-regjeringens høringsforslag.
Det begrenset seg til å forby konverteringsterapi rettet mot barn. Voksne ble holdt utenfor.
Ikke lenge etter at Trettebergstuen tok fatt som statsråd, lovet hun en strengere lov. Da høringsnotatet kom i juli i år, uttalte hun at «forslaget ligger i ytterkantene av hva som er juridisk mulig». Det var et «totalforbud» og markedsføringsforbud som kom.
Solberg-styret sjekket med regjeringens ekspert-instans
I den kommende stortingsbehandlingen våren 2023 er det derfor uvisst hvor mye støtte Ap/Sp-regjeringen kan hente blant tidligere ikke-sosialistiske regjeringspartier.
Solberg-regjeringen vraket nemlig et vidtgående forbud mot konverteringsterapi for personer over 18 år etter en ekstra vurdering gjort av Justisdepartementets lovavdeling. Konklusjonen da var at et totalforbud ville innebære uforholdsmessig inngrep i retten til privatliv, trosfrihet og trolig være på kant med menneskerettigheter.
[ Staten betalar staten for skogvern ]
Kan bli «vanskelig å ta stilling til»
Ønsket fra et Høyre i opposisjon er en så streng lov som mulig mot konverteringsterapi. Men da må paragrafer være på trygg grunn.
Høyre reagerer på at Trettebergstuen ikke har koblet inn Lovavdelingens kontrollerende blikk denne gangen – når loven faktisk skulle skjerpes.
– Før Stortinget skal ta stilling til om konverteringsterapi også skal forbys for samtykkende voksne, må vi vite om dette er i overensstemmelse med menneskerettigheter og Grunnloven. Et slikt spørsmål kan ikke regjeringen overlate til Stortinget alene. Det vil gjøre det vanskelig å ta stilling til innstramming i loven, sier Høyres talskvinne, Turid Kristensen.