Nyheter

Blåser i inflasjons-varsko. KrF øker bistanden med 22 milliarder

STATSBUDSJETTET: Mens stortingspartier flest vil unngå stigende renter gjennom økt oljepengebruk, snur KrF temaet trill rundt: Partiet vil sprøyte inn 22 milliarder fra Oljefondet til kraft-økning av bistanden.

Onsdag neste uke legger KrF frem sitt alternative statsbudsjett. Der inngår milliardsatsingen på bistand.

Med KrFs modell vil bistandsandelen av BNI bli på 1,1 prosent. Og ekstramidlene sluses altså rett inn fra Oljefondet. En egen solidaritetspakke for Ukraina inngår i KrFs bistandsløft.

I Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett er bistandsandelen på 0,75 av BNI – klart under 1-prosentsmålet. Regjeringen mener bistandsbudsjettet må inkluderes i hvordan budsjettet vil påvirke økende priser i Norge. Det er også oppfatningen hos KrFs tidligere regjeringsmakkere i Høyre og Venstre.

– Hvorfor blåser KrF i den inflasjonsfrykten regjeringen og andre partier har?

– Jeg har ikke hørt en eneste økonom som mener at mer pengebruk i Uganda, Malawi eller Ukraina presser opp prisene her i Norge, svarer KrFs finanstalsmann, Kjell Ingolf Ropstad.

Inflasjonsfare? «Et av de dårligste» argumentene

Han mener partiet faglig er på trygg grunn og stempler argumentet om inflasjonsfare som «et av de dårligste» mot å bevilge mer til bistand.

– Regjeringen burde holde seg for god til å argumentere slik, mener Ropstad.

SV forhandler nå med regjeringen om en budsjettavtale. At norsk bistand fortsatt skal innfri 1-prosentsmålet, er ett av partiets hovedkrav.

SVs vri for å møte regjeringens tenkning på, er å opprette et «solidaritetsfond» på utsiden av budsjettet. Fondet skal få tilførsel gjennom «høyprisbidrag» fra de økte gassinntektene neste år. Slik håper SV å sikre 1-prosenten til bistand.

Landsstyremøte i KrF

Kaller SVs solidaritetsfond et triks

– Hvorfor tenker ikke KrF heller slik SV gjør?

– Deres modell er et triks for å unngå handlingsregelen og modellen for å plassere oljepenger i pensjonsfondet. Vår måte er mer ærlig og riktig. Den omgår ikke reglene for Oljefondet, svarer Ropstad.

Han er i stedet opptatt av å utfordre SV og regjeringspartiene til å øke utviklingshjelpen med vanlige påplussinger.

KrFs oljepengebruk til bistand innebærer et uttak fra Oljefondet på 2,7 prosent. Regjeringens bruk er på 2,5 prosent.

– Dette er midlertidige utgifter i en ekstraordinær situasjon og dermed fullt forsvarlig økonomisk politikk som ikke bryter med handlingsregelen, sier Ropstad.

---

Alternativ i budsjetthøst

  • Uken før advent starter legger både Høyre, Frp og KrF frem sine alternative budsjetter.
  • Forrige uke presenterte MDG, Rødt og Venstre sine alternativer til regjeringens planlagte pengebruk neste år.
  • Statsbudsjettet ble lagt frem 6. oktober. Siden 4. november har regjeringen forhandlet med SV om en budsjettavtale. Forhandlingene pågår fortsatt.

---

Ikke bare bistands-milliarder. Flust av dyre KrF-satsinger

Men i KrFs budsjettalternativ vil det også komme andre kostbare ekstrasatsinger. Partiet må finansiere modellen sin for strømstøtte: 100 prosents støtte til forbrukerne på alt over 50 øre per kilowatt-time.

I forrige uke opplyste KrF at budsjettalternativet ville by på 2,5 milliarder til økt barnetrygd. Også hjertebarnet fritidskortet kan fullfinansiert koste nær to milliarder kroner. Ropstad vil ikke snakke om hvordan dette finansieres før budsjettalternativet legges frem.

Hvor vil KrF hente penger til satsingene?

– Viser prislappen at KrFs politikk er blant de dyreste i norsk politikk?

– På ingen måte. Vi foretar tydelige prioriteringer og bruker ikke mer penger i vårt budsjett enn regjeringen gjør i sitt, svarer Ropstad.

– Hvor vil KrF kutte når dyre satsinger skal finansieres?

– Til bistand og internasjonale satsinger hentes midlene fra Oljefondet. I resten av budsjettet gjør vi omprioriteringer for å hjelpe folk med dårlig råd.

Regjeringen burde holde seg for god til å argumentere slik.

—  Kjell Ingolf Ropstad

– Hvordan vil det i en dyrtid her hjemme bli forstått at KrF vil bruke så store midler på hjelp utenlands?

– KrF er jo sterkt kritisk til at regjeringen ikke gir mer i strømstøtte eller øker barnetrygden. Det er fullt mulig, uten å øke oljepengebruken eller ta fra penger som skulle gått til bistand. Det tror jeg det er forståelse for.

Statsbudsjettet 2023

KrFs egne bistands-satsinger – her er menyen:

Men de enorme inntektene Norge ventes å få fra olje- og gassektoren i en krigs- og krisetid skal med KrFs grep gå til en helt annen bistandssatsing enn dagens:

Ti ekstra-milliarder skal gå til en «solidaritetspakke» med humanitær bistand og støtte til gjenoppbygging for Ukraina.

Andre hovedsatsinger i KrFs bistandsbudsjett er blant annet disse:

  • 2,5 milliarder ekstra til klimarelatert bistand.
  • 1,5 ekstra-milliarder til sivilsamfunn i sør. Dette inkluderer blant annet kamp mot slaveri og barneekteskap og hjelp til personer med nedsatt funksjonsevne.
  • Tre milliarder ekstra til nødhjelp for å redde liv fra sultkrise.
  • 750 ekstramillioner til satsinger i Afrika sør for Sahara.
  • Regjeringens satsinger for helse- og utdanning plusses på med henholdsvis én og 1,2 milliarder kroner.

Regjeringen er 14,6 milliarder unna 1-prosentsmålet

Regjeringen foreslo et samlet bistandsbudsjett på 43,8 milliarder kroner for 2023. Nivået er høyere enn i fjor, men 14,6 milliarder unna det symboltunge målet om én prosent.

– Ingen norsk regjering har siden 1970-tallet foreslått en lavere bistandsandel. Det skjer samtidig som verden står overfor flere og dypere kriser enn på lenge. Om ikke Norge kan holde sine bistandsløfter i en slik krisetid, hvem kan da gjøre det, spør Ropstad.



Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter