Nyheter

Lysbakken gir ledelsen av SV fra seg. Etterfølgeren slipper ikke unna verdi-oppgjørene

GIR SEG: Audun Lysbakken erkjenner at SV kan stå foran tøffe oppgjør i verdisaker når en annen overtar lederjobben. Oppgaven å lose partiet gjennom disse krever «ekstra følsomhet» og åpen debatt, mener han.

I mars er det slutt: Audun Lysbakken gir seg som partileder i SV etter elleve år. Nå har han et ønske om at familien skal «få en litt annen hverdag».

– Vemodig, men naturlig, sa hovedpersonen selv da han møtte pressen på Stortinget onsdag.

Da Lysbakken overtok som leder i 2012, var SV i krise. Nå er partiet gjenreist fra et liv nær sperregrensen og har makt.

Men vel så viktig, poengterte Lysbakken: Partifolk har blitt mer lojale mot hverandre – og partiet. Det var ikke selvsagt i et SV kjent for «interne stridigheter og en nokså rabulistisk partistruktur».

Lysbakken: En ny SV-leder må klare verdispagat

Veien til dagens spisse SV-profil for omfordeling og miljø er brolagt med interne trefninger om abort, dødshjelp og andre krevende verdisaker.

Vårt Land gir i denne saken en oversikt over vanskelige verdispørsmål som splitter partiet, og som Lysbakkens etterfølger må håndtere (se liste lenger nede).

– Har du råd til etterfølger om hvordan stå i «verdi-spagaten», Lysbakken?

– SV-ere kan ha veldig ulike syn på denne typen spørsmål. Det krever jo selvfølgelig en ekstra følsomhet for det, et rom for debatt, men også en partikultur hvor man til syvende og sist må leve med at flertallet bestemmer og man ikke alltid får viljen sin, svarer han.

Oslo 20221109. 
SV-leder Audun Lysbakken på pressekonferansen etter at han hadde informert partiets medlemmer om at han ikke tar gjenvalg på landsmøtet i mars neste år.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Håper SV ikke vil gå i takt om verdispørsmål

Lysbakken mener partiet har klart å håndtere akkurat disse sakene, som faller utenfor fordelingspolitikken og miljøpolitikken som samler hovedstrømmen i partiet.

– Noen runder har vært tøffe internt. Men jeg tror vi har greid å håndtere det på en måte som gjør at alle deler av partiet har følt seg ivaretatt.

– Hva tror du blir de store verdidebattene i norsk politikk og SV spesielt?

– Det er klart: Diskusjonene rundt bioteknologi kommer til å være der og vil ikke bli mindre krevende etter hvert som teknologien skrider frem. Der har det tradisjonelt vært ulike syn i SV. Det tror jeg at det fortsatt kommer til å være, svarer Lysbakken.

Og det håper faktisk den avtroppende lederen på:

– Nettopp fordi vi skal være et parti primært for rettferdighet og miljø, så må vi greie å samle folk som er enige med oss på tvers av synet man har i en del andre spørsmål, sier han i samtalen med Vårt Land.

---

Jakter ny topp

  • SVs landsmøte 17-19. mars neste år vil avgjøre hvem som skal være SVs leder fremover.
  • Frem til 20. desember vil partiets valgkomité motta innspill om hvem dette bør være.
  • Lysbakken er partiets syvende leder. Gjennom historien har to av SVs ledere vært kvinner.
  • Tre navn peker seg ut som mulige lederemner i SV: Dagens nestledere, Torgeir Knag Fylkesnes og Kirsti Bergstø, samt finanspolitisk talskvinne Kari Elisabeth Kaski.

---

Dette er verdisakene som splitter

Spesielt ved enkelte landsmøter har det spraket i verdisaker, også i Lysbakkens ledertid. Saker som ikke handler om fordeling og miljø, har vært krevende, viser Vårt Lands oversikt:

Forsvar: Omfang av våpenhjelp til Ukraina og den kommende revisjonen av Nato-standpunkt splitter rekkene i SV. I talen en Lysbakken tilbake fra permisjon holdt til landsstyret i september, sa han at «jeg er sterk i min overbevisning om at våpenhjelp er riktig». Han advarte mot at russisk seier vil «inspirere ytre høyrekrefter».

I forslaget til nytt prinsipprogram legges det opp til at SV ikke skal jobbe for utmelding av Nato. Men ulike mindretall vil noe annet.

Dødshjelp: Under landsmøtet før stortingsvalget var SV bare fire stemmer fra å vedta utredning av dødshjelp i Norge. Partiet var altså delt på midten. Lysbakken er selv motstander av aktiv dødshjelp.

Men i sommerintervju med Vårt Land samme året erkjente han at strømninger blant folk også innhenter SV i dette spørsmålet. Saken kan gjøre comeback ved kommende programbehandlinger.

GARDERMOEN  20190330.
F.h. Audun Lysbakken, Kirsti Bergstø og Snorre Valen under SVs landsmøte 2019 på Gardermoen, lørdag.

Foto: Berit Roald / NTB

Abort: Før SV våren 2021 vedtok å utvide kvinners rett til selvbestemt abort, var det flere i partiets kristensosialistiske leir som advarte. Også i programarbeidet før vedtak var det motsetninger. År i forveien hadde leire i partiet også opponert mot et ja til tidlig ultralyd, nettopp fordi det var etisk problematisk kombinert med det som da var partiets syn: Grense ved 16 uker.

Bioteknologi: Inntil SV gikk samlet inn for liberaliseringer av Bioteknologiloven i 2020, har enkeltspørsmål skapt uenighet i rekkene. Selv om Stortinget banket igjennom ja til eggdonasjon og eksempelvis NIPT-test, kan teknologisk utvikling på nytt utfordre deler av SV der nye muligheter for folk kolliderer med etikk og markedskrefter.

Omskjæring: Spørsmålet om å sette en aldersgrense der omskjæring er forbudt, var så sent som i 2017 nær ved å bli trøblete landsmøtesak for SV. Siden den gang har saken ikke skapt stridigheter innad. Men temaet har heller ikke vært pakket opp igjen i norsk politisk debatt.

SV endret kultur: – Sterkt samhold og ingen baksnakking

Audun Lysbakken mener SV står bedre rustet til å håndtere vanskelige saker i dag enn før. Årsaken er en stor endring av partikulturen, som han mener har skjedd det siste tiåret.

– Vi er et parti med et sterkt samhold, som kan diskutere ting uten at det lekker ut. Engang var vi et parti med mye interne stridigheter og en nokså rabulistisk partistruktur. Nå er det en indre lojalitet. Det er sånn at folk ikke baksnakker hverandre – og at vi står sammen utad. Det handler også om at ledelsen følger opp. Der tror jeg at jeg har vært, en lojal partileder.

Oslo 20221109. 
SV-leder Audun Lysbakken på pressekonferansen etter at han hadde informert partiets medlemmer om at han ikke tar gjenvalg på landsmøtet i mars neste år.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Slik håper han SV kan vokse videre - og styre

Lysbakken mener at SVs mål for fremtiden bør være å bygge et bredt folkeparti på venstresiden.

– Det handler om å vokse videre. Vi skal være et parti i stand til å nå bredt klassemessig – både middelklasse og arbeiderklasse-velgere, og bredt geografisk, både by og land. Det er den koalisjonen venstresiden er nødt til å bygge hvis venstresiden skal ha makt i dag.

Bør SV i regjering?

– Ja, men ikke for enhver pris. Og det må komme på det riktige tidspunktet. For meg har det vært viktig at SV skal være et parti som søker makt. Det viste vi med den rødgrønne regjeringen, men også at vi skal være et parti som ingen kan ta for gitt, som setter seg i respekt.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter