Det ble klart da utvalgets leder, professor Pål Arild Lagestad, mandag leverte sin rapport til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Flertallet i utvalget ønsker at politiet på generell basis skal bære våpen. Fem av de åtte medlemmene ønsker generell bevæpning av politiet. Flertallet begrunner sitt syn med at dagens bevæpningsmodell ikke er tilstrekkelig til å møte trusselbildet slik det er beskrevet i kunnskapsgrunnlaget.
– Etter flertallets syn er det et behov for at operativ personell er permanent bevæpnet. Samtidig som at kostnadene ved en slik bevæpning er relativt små, sa Lagestad da han presenterte utvalgets anbefalinger.
Vil følge opp utvalgets anbefaling
Lagestad sier at politiet, i periodene med midlertidig bevæpning siden 2014, har bevist at de håndterer bevæpning på en god måte – og at det å bære våpen i operativ politiarbeid ikke fører til flere avfyrte skudd fra politiets side.
– Samtidig er det grunn til å tro at bevæpning ikke påvirker forholdet til publikum negativt, sa utvalgslederen
I tillegg til anbefalingen om generell bevæpning kom utvalget med en rekke andre anbefalinger, blant annet enkelte regelverksendringer, herunder lovfesting av at politiet må ta særlige hensyn ved bruk av makt mot barn.
Mehl sier regjeringen nå skal sette seg grundig inn i rapporten, men at hun allerede nå kunne fortelle at regjeringen vil følge opp utvalgets anbefaling om å ta særlig hensyn ved bruk av makt mot barn.
[ Vårt Land mener: Det er viktig at politiet slår ned på høyreekstreme ]
Tilbakevendende debatt
Ekspertutvalget har siden februar sett på politiets bruk av maktmidler. Da utvalget ble nedsatt opplyste regjeringen at det blant annet skyldtes utviklingen de senere årene, som førte til at regjeringen ønsket å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag om politiets samlede maktmiddelbruk. Da pekte man blant annet på perioder med midlertidig bevæpning, utprøving av elektrosjokkvåpen samt endringer i trusselbildet,
– Det er en tilbakevendende debatt i samfunnet om hvilke maktmidler politiet har og hvordan de skal brukes. For regjeringen er det viktig at dette ikke bare handler om hva som er best for politiet, men også hva som er best for samfunnet som helhet, sa Mehl da.
Nå skal rapporten sendes ut på høring.
– Inntil videre vil regjeringen videreføre ordningen med framskutt lagring, så vil vi komme tilbake til dette spørsmålet etter høringen.
[ Politiet erkjenner: Vanskelig å si hva som er hatkriminalitet ]
– Ikke lenger det lille trygge landet
SV mener generell bevæpning ikke hører hjemme i Norge.
– Det er ikke behov for det, og det både øker risikoen for skarpe situasjoner og undergraver tillitsforholdet mellom politi og folk, sier justispolitisk talsperson i SV, Andreas Sjalg Unneland.
Frp mener derimot at å kreve et ubevæpnet politi i disse dager er å utsette både publikum og politiet selv, for unødvendig høy risiko.
– Norge er ikke lenger det lille trygge landet vi en gang var, det er på tide at folk våkner opp fra den illusjonen, sier Per-Willy Amundsen, justispolitisk talsmann i Frp.
– Både kriminalitetsutviklingen og potensialet for terror tilsier at behovet for bevæpning vil være kontinuerlig i overskuelig fremtid. Det er naivt å tro at landet blir tryggere i femtiden, dessverre, sier Amundsen.
