Nyheter

Barneministeren mener barnetrygden er skjevt fordelt

BARNETRYGD: Foreldre får mer i barnetrygd til mindre barn enn større barn. Kjersti Toppe (Sp) erkjenner skjevfordelingen, men finner ikke penger i sitt budsjett til å rette opp.

«(...) Det er et kunstig skille i barnetrygden i dag for barn under og over seks år som egentlig ikke kan forsvares ut ifra de faglige argumentene». Det sa barneminister Kjersti Toppe (Sp) under spørretimen i Stortinget den 19. oktober.

Toppe, som er ansvarlig for eventuelle justeringer i barnetrygden, utdyper i en e-post til Vårt Land at hensikten med barnetrygden er å kompensere for noen av utgiftene knyttet til barn.

Barneministeren viser til Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) som har regnet ut at eldre barn generelt er dyrere enn yngre barn.

Det er ikke åpenbart at satsene i barnetrygda skal være som de er.

—  Kjersti Toppe, barne- og familieminister

– Det er derfor ikke åpenbart at satsene i barnetrygda skal være som de er, skriver Toppe.

Likevel har barneministeren ikke klart å finne rom i statsbudsjettet til å øke satsene for de eldre barna.

Ikke aktuelt å ta fra de minste

Selv om Toppe mener at satsene er ujevnt fordelt, er barnetrygden ikke nevnt i Hurdalsplattformen. Det er regjeringspartienes plattform for deres politikk de neste fire årene.

Heller ikke i regjeringens forslag til statsbudsjett ble dette aktualisert. Og det er ifølge Toppe heller ikke aktuelt å ta fra de minste og gi til de største.

– Man kunne utjevnet satsene uten å legge mer penger i potten ved å redusere satsen for 0-6-åringer og bruke midlene til å øke satsen for 6-18-åringer, men jeg har valgt å ikke gjøre det, sier Toppe og fortsetter.

– Vi har ikke funnet rom for å øke satsene for barn over 6 år i dette budsjettet, for slik å redusere forskjellene. Å styrke barnetrygden for barn over 6 år, er et større økonomisk løft enn å styrke den for barn under 6 år, sier hun.

Selv har hun fått seks barn mellom 1992 og 2004.

Å styrke barnetrygden for barn over 6 år, er et større økonomisk løft enn å styrke den for barn under 6 år.

—  Kjersti Toppe (Sp), barne- og familieminister

Rødt: Aldersskillet skulle vært opphevet for lenge siden

Uttalelsene fra Toppe kom etter spørsmål fra Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt.

Rødt mener barnetrygda må økes og satsen for større barn må opp på nivå med satsen for mindre barn.

– Regjeringas budsjettforslag er et reelt kutt i barnetrygda på over fire hundre millioner kroner. Det kuttet må ikke bare snus, barnetrygda må økes kraftig, sier Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt.

Bildet viser Rødts Marie Sneve Martinussen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Hun viser til det hun kaller «en ekstrem økning i familier som sliter med priser som skyter i været». Hun mener det er uforståelig at regjeringen ikke prioritere å øke barnetrygda i budsjettet.

– Statsråden innrømmer selv at det ikke finnes faglige grunner for lavere sats for barn over seks år. Og som SIFO viser, vokser utgiftene ettersom barna blir eldre. Dette kunstige skillet skulle vært opphevet for lenge siden, men akkurat nå er det viktigere enn noen gang.

---

Barnetrygd

  • Da KrF gikk inn i regjering i januar 2019, lå den ordinære satsen for barnetrygd for alle barn på 970 kroner i måneden. Det hadde den gjort siden 1996.
  • I mars 2019 økte barnetrygden for alle barn fra 970 til 1054 kroner i måneden.
  • 1. september 2020 ble satsen igjen oppjustert, denne gangen til 1.354 kroner i måneden. Men bare for barn under 6 år.
  • Fra 1. september 2021 økte barnetrygden for de mellom 0–6 år til 1.654 kroner i måneden.
  • Fra 1. januar 2022 økte barnetrygden til 1.676 kroner for barn under 6 år. Barn over 6 år får 1.054 kroner i måneden.

Kilde: Nav

---

HISTORISK: Kjell Ingolf Ropstad og dels Olaug Bollestad var i sin tid ansvarlige for den historiske økningen i barnetrygden.

Ville økt mer

Da KrF satt i regjering, sørget partiet for at barnetrygden økte med til sammen 706 kroner i måneden. Men det var kun for forsørgere med barn under seks år. For de med ansvar for barn over seks år har barnetrygden kun økt med 84 kroner siden 1996.

Ifølge Kjell-Ingolf Ropstad, som var barne- og familieminister fra 2019 til 2021, er det to årsaker til at fordelingen ble slik.

– Vi så at det var en klar overvekt av familier under fattigdomsgrensen med barn under seks år, forklarer han til Vårt Land.

Den andre årsaken var at partiet kompenserte med fritidskort til barn over seks år.

Hvis Ropstad og hans parti hadde hatt fritt spillerom, ville han økt barnetrygden for begge gruppene.

– Vi i KrF ønsker å øke barnetrygden til 2.000 kroner i måneden til de minste og til 1.500 kroner i måneden til de største, sier Ropstad. Han forklarer at det var prioriteringer som gjorde at denne økningen ikke kom da de satt i regjering.

– Det er ikke penger til alt, sier han.

Jobber mer deltid

SIFOs forbrukskalkulator viser at en jente mellom 6 og 9 år medfører nesten tusen kroner mer i månedlige utgifter enn en jente mellom 4 og 5 år. Likevel tildeles foreldrene til barn under 6 år nesten 600 kroner mer i måneden.

KrF begrunnet blant annet fordelingen med at det er flere lavinntektsfamilier blant småbarnsfamilier enn storbarnsfamilier. Axel West Pedersen, professor ved OsloMet, forklarer forskjellen slik:

– En del foreldre med barn i småbarnsfasen reduserer arbeidstiden noe for å tilbringe mer tid med barna.

– De har lavere inntekt fordi de jobber mindre, men de har ikke mindre inntektspotensial. Det er minst like synd på en enslig mor med ett eller flere halvvoksne barn enn familien på fire der mor har valgt å jobbe deltid for å ta seg av barna, sier Pedersen.

Han ser ikke at noen av regjeringens andre tiltak mot barnefamilier bidrar til å utjevne forskjellene i barnetrygden.

– Makspris på barnehager hjelper jo bare de med små barn.

Endringslogg fredag, 4. november, klokken 08.35

La inn sitater fra nestleder i Rødt.

Rettet dato fra spørretime, fra 17. til 19. oktober, og la inn lenke til spørretime.



Les mer om mer disse temaene:

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Maria Lavik

Maria Lavik

Maria Lavik er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter