Ti på ett natt til onsdag gjorde Danmarks statsminister alle meningsmålinger og spådommer til skamme: Hun og rød blokk sikret seg 87 mandater i Folketinget. Danmarks nasjonalforsamling har 179 seter.
Mette Frederiksen sikret seg 90 mandater med hjelp fra vest. Begge mandatene fra Grønland og det ene av to fra Færøyene støtter opp om rød blokk.
Dermed får en av dansk politikks veteraner, eksstatsminister Lars Løkke Rasmussen og hans nye parti Moderaterne, ikke den mektige vipperollen han så for seg.
Dansk politikk, og med det Folketinget, er tradisjonelt delt i to, en rød og en blå blokk.
Alt er et spørsmål om prisen på grisen. Det handler om innflytelse
— Søren Gade, folketingsrepresentant for Venstre
Ønsker bred regjering
Onsdag formiddag kommer statsminister Mette Frederiksen, som også leder partiet Socialdemokratiet, til dronning Margrethe for å informere statssjefen om valgresultatet, melder det danske kongehuset.
Frederiksen opplyste valgnatten at mindretallsregjeringen hun leder vil gå av. Men hun akter å komme tilbake - med en regjering på tvers av blokkene.
Statsministeren som har styrt siden valget i 2019 ble bejublet med gode meningsmålinger under pandemien, for så å falle markant i år.
Fasiten ble 27,6 prosent av stemmene og to flere mandater i Folketinget. Rød blokk har fått 87 seter.
– Jeg er så umåtelig glad og stolt. Socialdemokratiet har gjort det beste valg på mer enn 20 år, sa Mette Frederiksen på valgvaken, melder NTB.
Ett parti ble til tre
Blå blokk får 72 mandater, og den ene av to færøyske mandater støtter blå blokk. Lars Løkke Rasmussen og Moderaterne, som er et blokkuavhengig sentrumsparti, har kassert inn 16 seter i Folketinget.
Dermed blir sluttsummen 89 mandater.
Valget har endret partilandskapet på blå side, store borgerlige partier er splittet eller har mistet store velgergrupper. Det en gang så store borgerlige partiet Venstre er splittet i tre. For inn i Folketinget kommer to partier som ble dannet i år. Moderaterne, ledes av eks-Venstre-leder Løkke Rasmussen, mens Danmarksdemokraterne ledes av eks-Venstre-nestleder Inger Støjberg.
Resultatet for Venstre ble en nesten halvert oppslutning.
Partiet som ble størst på borgerlig side i 2015, Dansk Folkeparti, klarte så vidt å kare seg over sperregrensen på to prosent. DF fikk 2,6 prosent av stemmene – og mistet med det 11 mandater.
Liberal Alliance og Nye Borgerlige går andre veien; får langt større partigrupper i Folketinget.
[ Regjeringen vil ikke anerkjenne massedrap på armenere som folkemord ]
Vender seg først mot Venstre
De Konservatives partileder Søren Pape Poulsen sa natt til onsdag at det er «uaktuelt» for ham å sitte i regjering med Frederiksen som statsminister.
– Socialdemokratiet gikk til valg på å danne en bred regjering. Hvis et flertall av partiene peker på meg, vil jeg undersøke om det kan la seg gjøre. For det er det som vil være godt for Danmark, sa Frederiksen i valgnattens partilederdebatt.
Frederiksen har varslet at hun først vil forhandle med Venstre, som ble nest størst i valget. Venstres Søren Gade åpnet tidligere tirsdag for et mulig samarbeid.
– Alt er et spørsmål om prisen på grisen. Det handler om innflytelse. Det er partilederen som avgjør det, sa han.
Partileder Jakob Ellemann-Jensen sa i partilederdebatten etter valget at han gjerne møtes for å «snakke om samarbeid og om politikk».
– Men jeg tror at jeg har til å gode å se en oppriktig interesse fra Mette Frederiksen med tanke på et regjeringssamarbeid, sa han.
Tre alternativer
Avisen Berlingske skisserer onsdag tre regjeringsalternativer:
- Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne - Danmarks tre største partier.
- Socialdemokratiet, Radikale Venstre og Sosialistisk Folkeparti – Radikale Venstre, Sosialistisk Folkeparti og Enhedslisten var støttepartier for Frederiksens mindretallsregjering.
- Blå blokk samen med Radikale Venstre - fram til valget var Radikale Venstre, et liberalt sentrumsparti, et støtteparti for Mette Frederiksen, men kan skifte side, særlig fordi partiet ble halvert i valget. Det var Radikale Venstre som utløste nyvalget.
KrF-søsterparti feilet, igjen
Av de 14 partiene som stilte til folketingsvalget, havnet to under sperregrensen, Kristendemokraterne (KD) og Frie Grønne.
KD fikk en oppslutning på kun 0,5 prosent. Partiet falt ut av Folketinget i 2005.
