Nyheter

Klimamøte i skyggen av krig og ekstremvær

KLIMA: På klimatoppmøtet i Egypt vil fattige land forlange en ny ordning for kompensasjon for stadig hyppigere og mer ødeleggende naturkatastrofer.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Bakteppet er det ekstreme været og naturkatastrofene som har rammet en lang rekke land i 2022.

Utviklingen har fått fattige land til å løfte kravene om kompensasjon fram mot toppmøtet som starter søndag.

Hvor mange som vil lytte, er foreløpig uvisst. Kravene rettes i hovedsak mot rike, vestlige land, som står midt i en energikrise i kjølvannet av Russlands krig mot Ukraina.

Parallelt med krigen er forholdet blitt iskaldt mellom utslippsgigantene Kina og USA – som spiller helt avgjørende roller i klimaforhandlingene.

En kvinne holder utkikk etter fugler ved et vindkraftverk i Egypt, som arrangerer klimatoppmøte neste måned. Foto: Amr Nabil / AP / NTB

Vi er litt bekymret for den geopolitiske situasjonen, hvordan den vil spille inn i forhandlingene

—  Håkon Grindheim, seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp

Et ugunstig klima

– Vi er litt bekymret for den geopolitiske situasjonen, hvordan den vil spille inn i forhandlingene, sier seniorrådgiver Håkon Grindheim i Kirkens Nødhjelp, som skal delta på konferansen.

Han konstaterer at det internasjonale samarbeidsklimaet for tiden «ikke akkurat er veldig godt».

Mange av verdens ledere vil likevel komme sammen i den første fasen av møtet i Egypt. Over 90 stats- og regjeringssjefer har sagt at de kommer, ifølge det egyptiske vertskapet.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) deltar i begynnelsen av neste uke. USAs president Joe Biden drar innom konferansen noen dager senere.

Statsminister Jonas Gahr Støre er en av mange regjeringssjefer som skal delta under åpningsfasen av klimakonferansen COP 27 i Egypt. Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Lulas seier

Storbritannias nye statsminister Rishi Sunak har så langt sagt at han dropper møtet. Det har vakt oppsikt, siden Storbritannia var vertskap for fjorårets klimatoppmøte, i Glasgow.

Kong Charles, som før han ble konge var kjent for sitt miljøengasjement, hadde trolig lyst til å dra. Men han skal ha fått råd av den nå avgåtte statsministeren Liz Truss om at det var best å bli hjemme.

I stedet skal Charles tromme sammen til et klimaarrangement i London i forkant av konferansen.

Stemningen på konferansen vil kanskje få et løft av Lula da Silvas valgseier i Brasil. Men enn så lenge er det ytre høyre-presidenten Jair Bolsonaro som styrer Brasils posisjoner i forhandlingene.

Det internasjonale bakteppet for toppmøtet er helt forskjellig fra i fjor. I Glasgow ble mange positivt overrasket over tallrike nye løfter og ambisjoner om utslippskutt.

Siden den gang har det brutt ut krig i Europa, og Russland har kuttet leveransene av gass til Europa.

Dette har bidratt til energikrise og et akutt europeisk behov både for gass og kullkraft.

Kutter i bistanden

Energimangelen medvirker til skyhøy inflasjon, som har rammet land over store deler av verden.

I mange land er økonomien og statsfinansene svært anstrengt, og flere vestlige land har kuttet i bistanden til fattige deler av verden.

– Dette er ikke med på å skape en god dynamikk i klimaforhandlingene, at det er slik de rike landene reagerer på de globale krisene vi står oppe i, sier Grindheim i Kirkens Nødhjelp til NTB.

Han mener behovene for bistand og klimafinansiering aldri har vært større. En av grunnene til det er ekstreme værforhold og naturkatastrofer i mange deler av verden i 2022.

Egypts president Abdel Fattah al-Sisi får hyppig kritikk fra menneskerettsaktivister og dem som ønsker et mer demokratisk styre i Egypt. Nå skal al-Sisi være vert for FNs klimakonferanse COP 27. Foto: Darko Vojinovic / AP / NTB

Fare for hungersnød

Mens voldsom hete og tørke rammet Europa, Kina og India, ble store deler av Pakistan oversvømt.

Tørke har ført til sult i Somalia, og her kan hungersnød bli erklært i løpet av høsten.

Den globale oppvarmingen har høyst sannsynlig medvirket til flere av disse hendelsene, ifølge forskere. Utviklingen har fått fattige land til å trappe opp kravene om kompensasjon for en krise de i liten grad har bidratt til selv.

De mener rike land med store klimautslipp må betale for skadene som utslippene bidrar til.

– Klimakrisen har presset grensene for hva vi kan tilpasse oss til, sa Madeleine Diouf Sarr nylig til nyhetsbyrået AP.

Hun jobber i Senegals miljødepartement og er leder for gruppen av minst utviklede land i klimaforhandlingene.

Ifølge Sarr er det på høy tid at spørsmålet om kompensasjon får en sentral plass i forhandlingene.

En kvinne triller en barnevogn forbi et kullkraftverk i Gelsenkirchen i Tyskland. I kjølvannet av Ukraina-krigen har Russland kuttet gassleveransene til EU, noe som har fått Tyskland til å midlertidig gjenåpne flere kullkraftverk. På kort sikt fører dette til økende utslipp av klimagassen CO2. Foto: Martin Meissner / AP / NTB

– Er livredde

«Tap og skade» er begrepet som brukes når klimaforhandlerne tar tak i dette betente temaet.

Så langt har USA, EU og andre rike land avvist forslag om å etablere en ny mekanisme som skal sikre at fattige land får tilgang på en egen pott med tap og skade-penger.

– De rike landene, og særlig USA, er livredde for at det å innrømme at det er behov for kompensasjon for klimaskader, skal lede til noe slags juridisk ansvar, sier Steffen Kallbekken ved forskningssenteret Cicero til NTB.

Et slikt ansvar kunne potensielt ha åpnet for søksmål og krav om erstatning for konsekvensene av store utslipp av klimagasser.

Danske penger

Som første land i verden har Danmark lovet noe penger til tap og skade-formål i fattige land.

Dette er imidlertid ikke det samme som å akseptere et juridisk ansvar for klimaendringene. Verken Norge eller andre vestlige land vil godta det, ifølge klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

– Dette er vi og omtrent alle andre potensielle givere veldig skeptiske til, sier han til NTB.

Mer tradisjonell økonomisk klimastøtte til fattige land har lenge vært et viktig tema i klimaforhandlingene – i tillegg til ulike strategier for å kutte verdens klimautslipp.

I tråd med Parisavtalen fra 2015 har verdens land meldt inn frivillige, nasjonale mål om utslippskutt.

Men så langt er disse målene utilstrekkelige, ifølge beregninger gjort av FN. Dermed styrer verden fortsatt mot mer enn 2 graders global oppvarming.

NTB Nyheter

NTB nyheter

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter