Nyheter

Regjeringen anerkjenner ikke massedrap på armenere som folkemord

MASSEDRAP: Folkemord, sier USA og 32 andre land. Støre-regjeringen vil ikke anerkjenne massedrap på 1,5 millioner armenere som folkemord. – Trist, sier Armensk kulturforening.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) besøkte Armenias hovedstad Jerevan 18. oktober. Her møtte hun både statsminister og utenriksminister. På programmet stod også et besøk til Armenias folkemordmuseum, som rommer et stort, utendørs minnesmerke.

Minnesmerket er reist for å hedre de rundt 1,5 millioner armenerne som ble drept i årene i 1915–1920.

Begivenhetene kan best analyseres og vurderes av historikere, ikke av politiske myndigheter

—  Eivind Vad Petersson (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet

Folkemord, sier USAs president

En lang rekke land har de senere årene anerkjent massedrapet på armenerne som et folkemord. Sist ute var USAs president Joe Biden, i fjor vår:

– Vi minnes alle de som mistet livet i det armenske folkemordet under Det osmanske riket-perioden, og vi forplikter oss selv igjen til å forhindre at et slikt overgrep skjer igjen, sa han i en uttalelse.

I lys av Huitfeldts Armenia-besøk har Vårt Land spurt utenriksministeren om Støre-regjeringen og Norge er beredt til å bruke ordet folkemord.

Svaret er nei.

DØDE

FN kom med definisjon i 1948

Huitfeldt svarer ikke selv. I en e-post til Vårt Land svarer statssekretæren hennes, Eivind Vad Petersson (Ap):

– Norge bestrider ikke at det ble begått massive overgrep mot armenerne i 1915–1920, men begivenhetene kan best analyseres og vurderes av historikere, ikke av politiske myndigheter.

FNs folkemordkonvensjon fra 1948 har denne definisjonen: «Folkemord er handlinger utført med den intensjon å utrydde, helt eller delvis en rase eller en nasjonal, etnisk eller religiøs gruppe som sådan».

«Folkemord er handlinger utført med den intensjon å utrydde, helt eller delvis en rase eller en nasjonal, etnisk eller religiøs gruppe som sådan»

—  Folkemordkonvensjonens definisjon

Det osmanske riket, som dagens Tyrkia er tuftet på, mistenkte den kristne minoriteten for å være innblandet i en sammensvergelse med Russland under den første verdenskrig. Store grupper av den armenske befolkningen ble i perioden 1915–1920 derfor massakrert, andre ble deportert til ørkenen i Syria, der mange med skutt, døde av sykdom eller ble forgiftet, ifølge armenske historikere.

– Trist av regjeringen

– Norge har valgt å avstå fra å bruke folkemordbegrepet, folkerettslig definert i FN-konvensjonen av 1948, om hendelser som fant sted tidligere – med Holocaust som et viktig unntak, skriver Vad Petersson til Vårt Land.

Armensk kulturforening reagerer på avvisningen, og etterlyser mer politisk mot fra Støre-regjeringen. Informasjonsansvarlig Erik Grigoryan mener det er på tide for Norge å skifte standpunkt.

– Det er trist at regjeringen ikke vil si det som er moralsk rett, nemlig at det er snakk om et folkemord, sier han til Vårt Land.

Støtter seg på tidligere regjeringer

Statssekretær Vad Petersson i Utenriksdepartementet skriver at dagens regjering lener seg på de foregående:

– Denne regjeringens og tidligere norske regjeringers tilnærming er her på linje med de fleste andre lands regjeringer.

GRØNNE LAND: 33 land har vedtatt at massedrapene på armenere var et folkemord. RØDE LAND: To land nekter å erkjenne at det var et folkemord. Tyrkia blir gjort ansvarlig for drapene. Det andre landet er Pakistan.

En opptelling viser at regjeringer og nasjonalforsamlinger i 33 land er uenige med Norge; de bruker f-ordet. 19 av dem er europeiske – og storparten av dem er som Norge medlemmer i Nato.

Erik Grigoryan mener Norge har lite å frykte fra Tyrkia om de gjør som de 33 landene:

– Ta Frankrike som et eksempel. Da landet vedtok å bruke folkemord, svarte Tyrkia på sedvanligvis med fordømmelser. Men i etterkant har handelen mellom landet blitt styrket.

Det er trist at regjeringen ikke vil si det som er moralsk rett, nemlig at det er snakk om et folkemord

—  Erik Grigoryan, Armensk kulturforening
døde

Paven talte Ankara midt imot

Tyrkia, som også er med i Nato, avviser kategorisk at det er snakk om et folkemord. Den offisielle tyrkiske versjonen er det store antallet døde skyldtes utilsiktede konsekvenser av deportasjonsprosessen, samt sivil etnisk vold.

Tyrkia sier at rundt 300.000 armenere mistet livet på grunn av sult, utmattelse og kamp med tyrkiske og kurdiske grupper, og at minst like mange mistet livet på den andre siden.

Tyrkiske borgere som offentlig hevder at det er snakk om et folkemord risikerer å bli straffeforfulgt med hjemmel i tyrkisk lov.

En som taler Ankara midt imot, er pave Frans. Under et besøk i Armenia i 2016 var han tydelig:

– Dessverre var denne tragedien, dette folkemordet, den første av en rekke forferdelige katastrofer i det forrige århundret.

Dessverre var denne tragedien, dette folkemordet, den første av en rekke forferdelige katastrofer i det forrige århundret

—  Pave Frans

---

Drept fordi de var armenere

  • De tyrkiske myndighetene i Det osmanske riket pågrep 24. april 1915 over 200 fremtredende medlemmer av det kristne, armenske samfunnet.
  • Dette var starten på det som armenerne omtaler som et organisert folkemord, som tok sikte på å utrydde etniske armenere i den daværende stormakten.
  • Ifølge armenske historikere ble opp mot 1,5 millioner armenere drept i massakrer i årene 1915–1920.
  • Den armenske befolkningen ble spredt over mange land etter massakrene.
  • Tyrkia hevder at det var vel 300.000 armenere som ble drept. De hevder også at armenere sto for massakrer på tyrkere sammen russiske styrker.
  • Den tyrkiske regjeringen og ledende politikere fra alle større partier i landet mener at drapene ikke kan kalles et folkemord.

---

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter