Lønnsoppgjøret i Den norske kirke er klart: – Men fortsatt uenige om satser

– Jeg er glad for at vi kom i mål, og at det ikke måtte gå til mekling. Jeg setter stor pris på at vi som parter har klart å snakke sammen og bli enige under forhandlinger, sier forhandlingssjef for Presteforeningen, Gun Hafsaas, til Vårt Land.

Partene – arbeidsgiverorganisasjonen KA og fagforeningene i Den norske kirke – kom til enighet lørdag morgen. De landet på en lønnsramme på 3,84 prosent, tilsvarende rammen i offentlig sektor.

Av den totale rammen er 1 prosent satt av til lokale forhandlinger i fellesrådene.

– Vårt mål er å gi de ansatte i Den norske kirke en lønnsutvikling i tråd med utviklingen på andre sektorer, i tillegg til å løfte de som ligger lavest og samtidig anerkjenne høy kompetanse. Dette har vi levert på i årets forhandlinger, sier forhandlingssjef i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Anne Cecilie Andresen i en pressemelding.

– Strukket oss langt

Andresen sier til Dagen at de er fornøyde med at de har kommet til enighet.

– Vi er glade for å være i mål. Den høye prisveksten har vært et krevende bakteppe for årets oppgjør, og begge parter har strukket seg for å bli enige.

Hafsaas har samme oppfatning som Andresen.

– Jeg tror vi alle føler at vi har strukket oss langt. Vi har måtte vike på punkter som satt langt inne for oss. Det er en del viktige krav som vi ikke har fått innfridd i år, men så er det nye forhandlinger igjen om to år.

Prisveksten fra september i år til september i fjor var ifølge Statistisk sentralbyrå 6,9 prosent, noe som betyr at det ikke ble noen reallønnsvekst for de ansatte i kirken. Det skriver Dagen.

Uenige om satser

– Hvilke krav har dere ikke fått gjennomslag for, Hafsaas?

– Nå er det slik at det som skjer i forhandlingene, blir i forhandlingene. Men det er klart at det at tilleggslønn gikk til nemndbehandling, innebærer at vi står langt unna hverandre på det punktet, forklarer Hafsaas.

I årets oppgjør var planen at et utvalg skulle komme med forslag til felles lønnstilleggssatser for prester og øvrige ansatte i kirken, men utvalget kom ikke til enighet.

Spørsmålet skal avgjøres av en nemnd der Riksmekleren oppnevner leder. Partene skal ha like mange medlemmer.

– Står svært langt fra hverandre

Hafsaas forklarer dilemmaet om tilleggssatser slik:

– Hovedutfordringen er at det er til dels store forskjeller i nivå på de satsene for tilleggslønn som gjelder for fellesrådsansatte og de satsene som gjelder for prestene. Dette henger sammen med at fellesrådenes lønnssystem bygger på det kommunale systemet, mens prestene følger statens tariffavtale på dette punktet, sier hun, og legger til:

– Vi opplever at partene står svært langt fra hverandre i denne saken. Det er beklagelig at vi ikke fikk til en forhandlingsløsning, og at vi derfor må gå til en nemnd for å få etablert nye nivåer på satsene.