Fornøyd med nye bedriftskrav: – Vil få store positive konsekvenser for klimaet

Bare 4 av 72 statlig eide selskaper har foreløpig satt seg konkrete klimamål, og kun to av disse igjen (Telenor og Posten) har nådd målene sine. I eierskapsmeldingen som ble lagt fram på fredag, varsler næringsministeren grep, og sier at staten i større grad skal prioritere og kreve sosial og miljøvennlig bærekraft fra offentlig eide bedrifter.

Kim N. Gabrielli, administrerende direktør i UN Global Compact Norge, applauderer uttalelsene fra næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), som har bedt bedriftene ta bærekraft inn på styrerommene.

– Dette er veldig gode nyheter. Det viser at Norge kan gå foran, og det vil få store positive konsekvenser for klimaet, sier Gabrielli.

Regjeringens krav til de statlige bedriftene vil gi ringvirkninger i hele næringskjeden, påpeker han.

– Det er for eksempel krav om at to tredjedeler av underleverandørene til et selskap må sette vitenskapsbaserte klimamål. Det er utrolig viktig. Mange store norske selskaper har tusenvis av underleverandører, flere i utlandet. Så det er enormt positivt med et slikt krav, også globalt.

Frampå internasjonalt

UN Global Compact er FNs bedriftsinitiativ for bærekraft, og ble startet av daværende generalsekretær i FN, Kofi Annan i 2000, med mål om å sette i gang en internasjonal bevegelse av ansvarlige bedrifter i framtidens næringsliv. Grønne tall til tross, 20 år senere har fortsatt ikke norsk næringsliv klart å redde klimaet.

Sammenliknet med Sverige og Danmark ligger Norge bak i antall selskaper med egne klimamål. Hvorvidt selskapene i våre nordiske naboland er statseide, har ikke Global Comact undersøkt, men dagens situasjon er uansett langt fra god nok for Gabrielli.

– I Norge er det forsvinnende få statlige bedrifter med godkjente klimamål. Dette må endres.

De 17 bærekraftsmålene skal hjelpe det internasjonale samfunnet å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Politiske krav om dette er ikke noe som har blitt gjort tidligere, ei heller i andre land.

– Norge er først ut med dette kravet, så vidt vi kan se. Japan har insentivordninger, men ikke krav, forteller Gabrielli, som ser det som en naturlig oppfølging at regjeringen bør stille opp med insentivordninger og skolering for bedriftene, i tillegg til kravene.

[  Bare to statlig eide selskaper har godkjente klimamål: Nå krever næringsministeren endring ]

Selskapene må ta ansvar

Ballen likevel ligger fortsatt på selskapene banehalvdel i bærekraftskampen.

– Dette handler mer om hva selskapene gjør selv enn hva regjeringen gjør. I dag er det mange selskaper som ikke står langt unna å kunne sende inn sine klimamål, men det er en mye som må være gjort for å få ting godkjent. Det gjøres en lang og grundig prosess før selskapene sender inn vitenskapsbaserte klimamål, og så tar det en stund før målene blir godkjent.

Han mener vi i Norge ikke er så i vant til at staten går inn og detaljstyrer selskaper. Hvilket av målene de skal oppfylle, skal bedriftene få velge selv. Gabrielli mener det uansett er et skritt i riktig retning.

– Det første skrittet er at regjeringen setter en klar og tydelig retning på dette arbeidet. Det har de gjort nå, sier Gabrielli om trykksaken med tittelen «Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap».

[ Dropper kutt til matsentralene: – Det gjer at me kan klara å dela ut ein million ekstra måltid ]