Uklart om russiske desertører får beskyttelse i Norge

Mange russiske menn har reist inn i Norge over grense Storskog den siste tiden, for å unngå å bli mobilisert til Putins hær.

Visumet gir dem opphold i Schengen-landene i maks tre måneder. Men når visumet går ut, hva gjør de?

Selv om flere mener Putins mobilisering viser tegn til desperasjon, vet ingen hvor mye lenger den allerede sju måneder lange angrepskrigen vil vare.

Søker asyl

Fagleder Ingrid Olram i UDI kan opplyse om at russere har oppført unndragelse av militærtjeneste som grunn for å søke beskyttelse i Norge, men sier at UDI av personvernhensyn ikke fører statistikk over asylgrunn. Derfor kan hun ikke si noe om hvor mange det er snakk om.

Velger russere på turistvisum å dra tilbake til Russland, risikerer de å ta del i krigsforbrytelsene FN-kommisjonen har slått fast har blitt begått i Ukraina. I Norge har de rett til å søke asyl, men oppfyller russerne kriteriene for flyktningstatus?

Risikerer høye straffer

UDI sier til Dagsavisen at å nekte militærtjeneste normalt ikke er god nok grunn til å få beskyttelse i Norge. Likevel kan unntaket være dersom personen risikerer ekstraordinær straff på grunn av forhold som etnisitet, religion, politisk oppfatning, eller hvis det er snakk om militærtjeneste som inkluderer deltakelse i krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten.

Pål Nesse, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) sier det er flere faktorer som taler for at russerne på bakgrunn av UDIs svar vil kunne innvilges opphold på humanitært grunnlag.

Nekter man militæret i Russland, kan man få ti års fengselsstraff

—  Pål Nesse, Noas

– Nekter man militæret i Russland, kan man få ti års fengselsstraff. Det kan også betraktes som brudd på menneskerettighetene, fordi man skal ha tilgjengelig en alternativ militærtjeneste dersom man for eksempel er pasifist. Det synes ikke reelt i dette tilfellet. Det tredje momentet er at det begås krigsforbrytelser av den russiske hæren, som også er i strid med folkeretten.

Nesse mener noen jurister vil vurdere at angrepskrigen i seg selv er folkerettsstridig, og at dette vil være god nok grunn til å innvilge asyl.

[ Kristdemokraterne får seks statsråder i Sveriges nye regjering ]

Trolig ikke på kollektiv beskyttelse

Dagsavisen har spurt UDI om russerne oppfyller kriteriet for midlertidig kollektiv beskyttelse, slik ukrainerne har fått. Ordningen innebærer at ukrainere som kommer til Norge og søker asyl slipper en individuell vurdering, og i stedet kan gis en midlertidig oppholdstillatelse på grunnlag av en gruppevurdering.

UDI svarer at de fleste russerne må søke beskyttelse på individuelt grunnlag.

Pål Nesse tror heller ikke kollektiv beskyttelse er realistisk, men poengterer at det av politiske grunner vil være klokt å innvilge asyl for russerne som ikke vil krige, og etterlyser en felles europeisk holdning om hvordan disse asylsakene skal håndteres.

– Er det ikke grunn til å begrense antall kandidater til Putins hær? spør han retorisk.

[ SIAN-leder dømmes til fengsel ]

Nok å frykte forfølgelse

Russerne kan ikke bevise at de vil involveres i krigsforbrytelser dersom de blir værende i Russland, eller at de vil bli strafferettslig forfulgt ved militær-nekt. UDI svarer ikke på spørsmålet om frykten for å involveres vil være tilstrekkelig for å kvalifiseres for beskyttelse i Norge.

Pål Nesse i Noas tror derimot dette vil være tilstrekkelig.

– I flyktningkonvensjonen er velbegrunnet frykt for forfølgelse nok til å oppfylle kriteriet for beskyttelse.

Vurderer å stenge grensene for russere

Selv om det har blitt vanskeligere for russere å få visum i Norge, har baltiske land gitt uttrykk for ønske om felles visumstopp i EU. Dette vil være i strid med den grunnleggende retten til å søke asyl, påpeker Nesse.

– Det samme vil være dersom Norge stengte grensen på Storskog for alle russere, slik Finland har gjort.

[ Vil heller rive bedehuset enn å selge til ikke-kristne formål ]