Bare to statlig eide selskaper har godkjente klimamål: Nå krever næringsministeren endring

– Eierskapsmeldingen er et linjeskifte. Statens selskaper skal være helt i front i det grønne skiftet, sier næringsminister Jan Christian Vestre til Vårt Land.

Equinor, Telenor, Kongsberg Gruppen og Posten er blant selskapene staten har eierandeler i.

«Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap» er navnet på den nye eierskapsmeldingen som legges fram fredag.

– Vi endrer statens mål med det statlige eierskapet. Før var målet å levere høyest mulig avkastning. Det er fremdeles et mål å levere høyest mulig avkastning – men det skal skje innenfor bærekraftige rammer.

– Hva betyr dette konkret?

– Det betyr at vi i vår eier-oppfølging vil utfordre selskapene på hvordan de balanserer økonomisk, sosial og miljøvennlig bærekraft, sier næringsministeren.

– Hvilke konsekvenser vil det få hvis selskapene ikke innfører noen bærekraftsmål?

– Da vil vi spørre dem om hvorfor, og ta det derfra. Men jeg tror dette vil bli tatt godt imot.

Kun to med godkjente klimamål

Vestre hevder at en del av selskapene allerede har gjort endringer i retning av mer bærekraftig drift.

Men kun 4 av de 72 statlig hel- eller deleide selskapene har satt seg klimamål, ifølge FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv. Klimamålene de har satt seg, er basert på et rammeverk som skal hjelpe selskaper til å sette klimamål i tråd med Parisavtalen, kalt The Science Based Targets Initiative (SBTi).

Bare to av de statlig eide selskapene, Telenor og Posten, har fått godkjent sine klimamål. Det er et uavhengig forskerpanel, oppnevnt av SBTi, som godkjenner målene.

Totalt er det 47 norske selskaper, både statlig eid og private, som har satt slike mål. Blant dem har 20 fått dem godkjent.

---

Eierskapsmeldingen

• Et politisk styringsdokument fra regjeringen.
• Skal tydeliggjøre hva regjeringen vil med bedriftene de er hel- eller deleiere av.
• Det legges vanligvis fram én eierskapsmelding hver stortingsperiode.
• Eierskapsmeldingen fra Støres regjering legges frem fredag, og skal senere opp i Stortinget.
• Den siste eierskapsmeldingen ble lagt frem av regjeringen ledet av Erna Solberg 22. november 2019.

---

Vil ikke legge for mange føringer

Vestre forteller at de 72 selskapene, som er helt eller delvis eid av staten, skal iverksette bærekraftsmålene i både forretningsmodeller og i sin daglige drift.

– Bærekraft må inn i styrerommene, sier næringsministeren.

Selskapene må også kunne vise til resultater, forteller han.

– Hvordan vil dere følge opp dette slik at det faktisk skjer?

– Vi har regelmessig dialog med selskapene gjennom året, og følger opp på generalforsamling. Da vil vi spørre hvordan de jobber systematisk med dette, og hvilke bærekraftsmål de prioriterer, sier Vestre.

[ Lege bedt om å utstede jomfruattest ]

– Dere vil altså ikke legge noen føringer for hvilke bærekraftsmål som prioriteres?

– Det er bedriften som må finne ut av dette, og stå sammen om det. Om de implementerer ett, eller ti, eller sytten, bærekraftsmål er opp til dem. Det må balanseres til det beste for virksomheten, eierne og verden.

– Ett bærekraftsmål av sytten høres jo lite ut hvis man ønsker en reell forandring?

– Jeg håper jo selvsagt at de ønsker å prioritere flere, men hvert enkelt selskap må se hvor de har størst mulighet til å bidra med forandring. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Alle kan redde verden litt.

Alle kan redde verden litt

—  Jan Christian Vestre, næringsminister

Tror bedrifter vil ta ansvar

– Vi vil ikke detaljstyre, vi har tro på at selskapene finner ut av dette selv. Vi tror de vil se at de tjener på det på sikt, og vi ønsker å veilede i prosessen, sier Vestre.

Næringsministeren mener alle må bidra for å nå bærekraftsmålene, og at endringene i eierskapsmeldingen også handler om solidaritet, nestekjærlighet og forvalteransvar.

– Det er på tide å skape en mer rettferdig verden, og der skal også bedrifter bidra. At en tredjedel av Oslo Børs gjør endringer som disse, vil ha en betydning.

Det er på tide å skape en mer rettferdig verden, og der skal også bedrifter bidra

—  Jan Christian Vestre, næringsminister

Ifølge næringsministeren ønsker ikke staten å bestemme selskapets strategier.

– Som aktive eiere har vi forventninger, men styret er ansvarlige for driften.

Økonom: – Må regne med krav

Vårt Land har stilt flere spørsmål til seniorøkonom, Nina Lillelien, i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Blant annet hvordan staten i praksis kan innføre bærekraftsmål i selskaper, og hvordan staten kan følge opp for å sikre at bedriftene følger regelverket.

[ En tro bygd på fjell ]

Dette svarer Lillelien i en e-post til avisen:

– Krav om bærekraftsrapportering, spesielt innenfor klima, er noe vi merker at bedriftene møter stadig mer. Alle bedrifter må regne med at omgivelsene, ikke minst investorer, vil kreve stadig mer informasjon om bærekraftsforhold.

Lillelien skriver at det forhandles i EU om standarder for bærekraftsrapportering for større selskaper. Noe konkret er ikke bestemt, men så langt innebærer forslaget at selskaper må vise at forretningsmodell og strategi er i tråd med Parisavtalen.

---

FNs bærekraftsmål

• Verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene.
• Dette skal skje innen 2030.
• Det er 17 mål og 169 delmål.
• De 17 målene er: 1) Utrydde fattigdom, 2) utrydde sult, 3) god helse, 4) god utdanning, 5) likestilling mellom kjønnene, 6) rent vann og gode sanitærforhold, 7) ren energi til alle, 8) anstendig arbeid og økonomisk vekst, 9) industri, innovasjon og infrastruktur, 10) mindre ulikhet, 11) bærekraftige byer og lokalsamfunn, 12) ansvarlig forbruk og produksjon, 13) stoppe klimaendringene, 14) livet i havet, 15) livet på land, 16) fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner, 17) samarbeid for å nå målene.

Kilde: FN-sambandets nettside

---