Verdens helseorganisasjon (WHO) inviterer til verdens helsetoppmøte i Berlin kommende uke. I år ber WHO om 50 milliarder kroner for å slå ned sykdommen man lenge trodde var utryddet: polio.
Norge har så langt ikke annonsert at de vil bidra.
Det er en av grunnene til at generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp (KN) reagerer på at regjeringen ikke innfrir én-prosentmål neste år.
Forskjellen opp til én-prosentsmålet Stortinget vedtok i 2016, er vel 16 milliarder kroner.
Store udekkede behov
Høybråten og KN hører at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) forklarer den manglende måloppfyllingen med at det globale humanitære systemet ikke vil kunne absorbere store overføringer et år, som så kan gå markant ned året etter.
KN viser til NRK1s Debatten da statsbudsjettet ble lagt fram. Da sa Støre at han er tilhenger av én-prosentmålet, men at regjeringen må passe på at bistandsbudsjettet ikke blir et jojo-budsjett som går opp og ned med hvordan tallene i nasjonaløkonomien utvikler seg. Summene er høye, og det vil bli en uforsvarlig måte å drive bistandspolitikk på, mente Støre.
– Dette gir inntrykk av at det er bedre å holde midler igjen, for systemet har ikke kapasitet, sier Høybråten, og legger til:
– Men 16 milliarder kroner vil ikke føre til en overbelastning av det humanitære systemet. De akutte behovene er altfor store til det.
Har spart 16 milliarder
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) har forklart at det har vært nødvendig å begrense bruken av oljepenger over statsbudsjettet i dagens økonomiske situasjon.
Regjeringen har senket ambisjonen betydelig i neste års statsbudsjett. De vil bruke 0,75 prosent av BNI på bistand.
---
Én-prosentmålet
- I et forlik mellom Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet og KrF og Venstre vedtok stortingsflertallet i 2016 å «avsette 1 pst. av BNI til bistand i de årlige budsjetter».
- Pådriver for vedtaket var dagens utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap), den gang leder av Stortingets utenrikskomité.
- Før budsjettforhandlingen starter utgjør neste års bistandsbudsjett 0,75 prosent av BNI.
- Forslaget er på 43,8 milliarder kroner, opp 2,5 milliarder kroner sammenlignet med saldert 2022-budsjett.
---
Sulten dreper
Kirkens Nødhjelp har sjekket akutte behov for påfyll av penger og funnet at de 16 milliardene regjeringen ikke har bevilget, er sterkt etterspurte for å hjelpe sultende, lege og lindre sykdommer og hjelpe flyktninger.
- 2,3 milliarder mennesker har usikker tilgang til mat, og over 300 millioner lever med kronisk matmangel. FNs matvareprogram (WFP) ber om over 200 milliarder kroner for å møte katastrofene, så langt har det kommet inn rundt 80 milliarder.
- På tørkerammede Afrikas horn er det satt i gang en ny kronerulling i høst for få inn nok penger for å hindre at folk dør av sult. FN ber om 36 milliarder kroner.
- I Jemen, en av verdens verste sultkatastrofer, skal WFP nå 13 millioner mennesker i 2022. Matvareprogrammet mangler 13,5 milliarder kroner for å kjøpe inn mat i perioden fra september fram til februar 2023.
Det kommer til å bidra til at mennesker i akutt nød ikke får den hjelpen de trenger
— Ulrika Modéer, visegeneralsekretær i FN
FN liker ikke det Norge gjør
Da regjeringen kuttet kraftig i bistandsbudsjettet i forslaget til revidert nasjonalbudsjett i vår, meldte FNs generalsekretær, António Guterres, at han var bekymret for Norges kutt.
Nå melder FNs visegeneralsekretær Ulrika Modéer at FN ser med stor uro på Norges bistandsnedskjæring:
– Det kommer til å bidra til at mennesker i akutt nød ikke får den hjelpen de trenger, sier Modéer til Dagbladet.
[ Odd Nordstoga: Jeg tror på en slags oppstandelse. Det skjer fremfor oss hele tiden ]
Sykdommer dreper
I Hurdalsplattformen lover regjeringen å «bekjempe smittsomme sykdommer». Derfor vil regjeringen «bidra til finansiering, utvikling og likeverdig fordeling av vaksiner og annen helseteknologi som markedet ikke leverer alene».
Vaksinen mot malaria er oppfunnet, minner KN om. Men Verdens helseorganisasjon anslår at rundt 400.000 dør hvert år etter å ha blitt smittet med malaria.
– Norge kunne gått i spissen for en oppskalering i produksjon, og utrulling som kunne reddet titusener av barn. Et betydelig bidrag nå kan bevilges for en flerårig innsats, mener KN-sjef Høybråten.
Polio invalidiserer
I 2020 ble det meldt at det afrikanske kontinentet var fritt for polio og det gjensto å bekjempe polio i Pakistan og Afghanistan. Nå er det registrert utbrudd av polio i 33 land.
I vår ble det registrert utbrudd i Mosambik og Malawi. Det er første tilfelle av den ville varianten av viruset i Mosambik siden 1992.
– Funnet av et nytt tilfelle av vilt poliovirus i Afrika er svært bekymringsfullt, selv om det ikke er overraskende som følge av det nylige utbruddet i Malawi, sa sjefen for WHO i Afrika, Matshidiso Moeti.
Flere enn 100 millioner flyktninger
I år er over 100 millioner mennesker på flukt. FNs organisasjon for flyktninger (UNHCR) og FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) skal hjelpe flyktninger i land som er hjemsøkt av økonomiske kriser.
UNHCR har meldt at til den mest underfinansierte flyktningkrisen – Kongo – er det samlet under 20 prosent av det som trengs for å yte hjelp: rundt 2,5 milliarder kroner.
Frykter reaksjoner i utlandet
Manglende oppfylling av prosentmålet skaper problemer innad i regjeringen, melder Dagbladet, og skriver at flere statsråder frykter reaksjoner på norsk bistandspolitikk når de skal ut på reise.
Når Norges gassinntekter er skyhøye blir det vanskelig å forklare bistandskuttet. Dagbladet skriver også at det skal være satt i gang et arbeid i regjeringen med å finne ekstra bistandsmidler.
