Nyheter

Fredsprisen til belarusisk aktivist og to menneskerettighetsorganisasjoner

FREDSPRISEN: Ales Bjaljatski, Memorial og Senter for borgerrettigheter får Nobels fredspris for 2022. – Det er nesten en unnlatelsessynd at de ikke har fått den før nå, sier direktør ved Institutt for fredsforskning.

Ales Bjaljatski er en forfatter og menneskerettsaktivist fra Belarus. Han satt fengslet mellom 2011 og 2014, og i 2020 ble han pågrepet og fengslet på nytt etter store demonstrasjoner mot belarusiske myndigheter. Han sitter fortsatt fengslet.

Menneskerettsorganisasjonen Memorial ble grunnlagt i 1987 av aktivister fra tidligere Sovjetunionen som ville sikre at ofre for regimets undertrykkelse aldri ble glemt.

PRISVINNER: Svetlana Gannushkina er leder for Senter for borgerrettigheter i Ukraina.

Senter for borgerrettigheter ble grunnlagt i Kyiv i 2007. Etter Russlands invasjon av Ukraina har organisasjonen jobbet for å dokumentere russiske krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen i Ukraina.

En pris på overtid

– En veldig god pris. Den peker ikke spesielt på Ukraina, men dreier seg indirekte om de grunnleggende prinsippene bak den russiske invasjonen, som er et lukket autokrati, sier sier Henrik Urdal. Han er direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio) og hadde Svetlana Tikhanovskaja og Aleksej Navalnyj øverst på sin favorittliste for Nobelprisvinnere.

Urdal mener prisen til de tre vinnerne er på overtid og sier at de lenge har sirkulert på listene for nobelpriskandidater.

– Det er nesten en unnlatelsessynd at de ikke har fått den før nå, og det er en pris som godt kunne kommet tidligere, i en tid hvor Russland har invadert Ukraina, sier Urdal.

---

Nobels Fredspris

  • Nobels fredspris deles i år ut for 103. gang.
  • Prisen skal ifølge testamentet gå til «den som har virket mest eller best for folkenes forbrødring og avskaffelse eller reduksjon av stående armeer samt organisering og utbredelse av fredskongresser».
  • Mens utdelingen av de øvrige nobelprisene ble lagt til svenske institusjoner, ble oppgaven med å dele ut fredsprisen tillagt en komité på fem personer oppnevnt av det norske Stortinget.
  • Fredsprisen ble første gang utdelt i 1901
  • 343 kandidater var nominert til årets fredspris, det nest høyeste antall registrerte kandidater noensinne. Årets nominerte besto av 251 personer og 92 organisasjoner.
  • Mottakeren eller mottakerne av prisen holder tradisjonen tro pressekonferanse på Nobelinstituttet 9. desember.
  • Selve utdelingsseremonien finner sted i Oslo rådhus lørdag 10. desember, som er Alfred Nobels dødsdag. Senere på kvelden blir det holdt fakkeltog, før det blir bankett på Grand Hotel.

KILDE: NTB

---

Avviser at prisen er mot Putin

Samme dag som de tre nobelprisvinnerne ble offentliggjort, fyller Russlands president 70 år. Leder for Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen avviser at prisen har noe med Putin eller hans bursdag å gjøre.

– Annet enn at hans regjering og regjeringen i Belarus representerer autoritære styresmakter som undertrykker menneskerettighetsaktivister, svarer Reiss-Andersen.

FREDSPRISVINNER: Den belarusiske menneskerettighetsaktivisten, Ales Bialiatski tildeles årets fredspris sammen med to organisasjoner.

Hun sier komiteen vil få fram måten sivilsamfunn og menneskerettighetsforkjempere blir undertrykt på.

Nobelhistoriker Asle Sveen kjøper ikke Reiss-Andersens forklaring.

– Reiss-Andersen kan si så mye hun vil at den ikke er rettet mot bursdagsbarnet Putin, men den vil mottas med veldig stor irritasjon av både Lukasjenko og Putin, sier Sveen og viser til president Aleksandr Lukasjenko i Belarus og Russlands president Vladimir Putin, sier Sveen til NTB.

Statsministeren frykter ikke reaksjoner

Jonas Gahr Støre sier til NTB at han ikke frykter russiske reaksjoner mot Norge som følge av årets fredspristildelinger. Han påpeker at Nobelprisen har vært delt ut i 120 år.

– Det er en komité som jobber strengt og formelt uavhengig, sier han.

Støre la til at han håper russiske myndigheter leser begrunnelsen for prisene og tar det til seg.

– En pris til det «andre» Russland

Helsingforskomiteen har lenge samarbeidet med Memorial. Fungerende fagsjef og Russlandkjenner Inna Sangadzhieva, sier det er en gledens dag.

– Jeg er så glad, de har fortjent denne prisen i mange år, sier Sangadzhieva.

Aage Borchgrevink er menneskerettighetsaktivist i Helsingforskomiteen. Han har jobbet lenge med Russland og hans første reaksjon på nyheten om fredsprisvinnerne var dyp og personlig.

– Jeg tenker på mine kolleger i Memorial som er døde, på lederen for Memorials avdeling i Tsjetsjenia, Natalya Estemirova som ble drept i 2009, og på de som sitter i fengsel, sier Borchgrevink.

Han synes prisen er godt timet og betegner det som en pris til det «andre» Russland.

– Det er en pris som anerkjenner sivilsamfunnene i disse tre statene, og at de står sammen på tvers av grensene, sier Borchgrevink.


Les mer om mer disse temaene:

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter