Nyheter

Statsbudsjettet: Kniven på strupen for familiebedriften på Vågå

STATSBUDSJETTET: Anne-Mette Gården har 16 ansatte på lønningslista. Med regjeringens budsjettforslag er hun usikker på om de greier å «lande på føttene» i denne krisen.

Før statsbudsjettet snakket Vårt Land med ni personer rundt om i landet om deres forventninger til regjeringens prioriteringer. Bedriftseier Anne-Mette Gården (42) og forfatter og fritidsleder, Kaisa Hansen-Suckow var to av dem. Slik reagerer de på dagens budsjettfremlegging.

Den eneste gode nyheten i statsbudsjettet for bedriftseier Gården, var forslaget om 80 prosent kutt i grunnavgiften på anleggsdiesel. Men foreløpig holder hun pusten.

– Vedum sa at de skulle «finne ut av dagens avgifter og så kutte 80 prosent av det». Hvis de bestemmer seg å øke avgiftene kan det hende at dette kuttet ikke vil ha noen betydning, sier hun.

Og uavhengig av hvor regjeringen legger seg med tanke på en ny drivstoffavgift: Gårdens familiebedrift vil kjenne kniven like hardt på strupen som de gjør nå.

– Avgiftskuttet på drivstoff har ingenting å si hvis regjeringen setter flere veiprosjekter på vent slik de har varslet, sier Gården.

Mangler ordrer for 2023

Ordreboken for 2023 er tom. I oktober i fjor hadde Gårdens bedrift jobb til langt ut i det kommende året. Nå vet hun ikke om hun har jobb til sine 16 ansatte to måneder frem i tid.

I tillegg struper strømpriser og økte levekostnader for øvrig folks økonomi.

– Private kunder vil ikke bygge. Folk har ikke råd til nye hytte- og boligprosjekter nå, sier hun.

– Jeg har vanligvis en positiv innstilling, jeg pleier å ha tro på at vi greier å lande med føttene. Nå er jeg veldig usikker, på hvor lenge jeg orker å kjempe mot et system der jeg bare betaler avgifter for å produsere.

Usosialt å øke egenandel

Hvis regjeringen får det som de vil, blir det dyrere å gå til lege og kjøpe medisiner. I 2023 må pasienter betale 119 kroner mer før de får rett til frikort. Samtidig foreslår de å øke egenandelen på blåresept fra 39 til 50 prosent. Den maksimale egenandelen på 520 kroner beholdes.

Kaisa Hansen-Suckow (30) kaller innsparingen usosial. Hun har skrevet bok om å vokse opp som fattig i Norge, og har selv måttet nedprioritere egen helse når økonomien har vært som trangest.

– Vi vet at legebesøk er dyrt for noen av oss, og ikke så dyrt for andre, sier hun og viser til at en av inkassoselskapene som krever inn penger fra de som ikke har hatt råd til å betale legeregningen, ligger på inntektstoppen blant inkassoselskapene.

– Det er altså selskaper som kommer og krever penger av deg om du ikke betaler for legebesøket ditt, og de tjener godt på det.

Det slo først ned som en god nyhet. Regjeringen foreslår å øke barnetrygden til enslige forsørgere med lav inntekt, med nesten 1000 kroner i måneden. Litt lenger ned i teksten kom det frem at de samtidig foreslår å kutte særfradraget. Med denne omprioriteringen vil enslige forsørgere sitte igjen med 24 kroner i året.

– Jeg leser denne prioriteringen som et hån, sier Hansen-Suckow.

Blant løftene til de som har minst foreslår regjeringen å kutte i skattene til dem med inntekt under 750.000 kroner. Ifølge Vedum vil det for en familie med to inntekter på 550.000 at de får 7.800 kroner mindre i skatt i 2023 enn da regjeringen tok over for ett år siden.

Hansen-Suckow synes skattelette er fint, men hun er redd det vil bli spist opp av økte kostnader i den dyrtida vi befinner oss i nå.

Hun er også positiv til gratis barnehageplass til det tredje barnet. Men hun er ikke tilfreds med at barnetrygden ikke rikker på seg med ett øre.

– Barnetrygden må øke. Når den ligger stille slik den er skissert nå, betyr det i realiteten at den synker, sier hun og viser til inflasjonen som spiser opp barnetrygden.

Les mer om mer disse temaene:

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter