– Ikke rettferdig nok, ikke grønt nok.
Slik reagerer Audun Lysbakken på Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett.
Vårt Land treffer SV-lederen i Stortingets vandrehall etter at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har holdt sin finanstale om budsjettet torsdag formiddag.
Nå venter tøffe forhandlinger med regjeringspartiene i Stortinget. Der sitter SV med nøkkelen til flertall for statsbudsjettet. Lysbakken og co. kan levere stemmene Ap og Sp mangler i stortingssalen.
I ukene fremover kan derfor SV havne i kryssild fra røde og grønne rivaler:
- Fra venstre hold vil et selvsikkert Rødt fyre løs i sosiale spørsmål og legge press – også på SV.
- Samtidig vil «grønne» partier som Venstre og MDG si klart ifra hvis de mener SV svikter klimaet og naturen.
Dette er Rødt og Venstre sin dom over budsjettet
Vårt Land Land har sjekket dommen over budsjettet fra partiene Rødt og Venstre etter budsjettfremleggelsen. De vil være vaktbikkje når SV skal forhandle budsjett.
Rødt: Barnetrygd og engangsstøtte til foreldre står i praksis står i ro. Det betyr at de faller i verdi på grunn av den høye prisveksten. At regjeringen lar det skje og i tillegg gjør et kutt i dagpenger vekker reaksjoner i Rødt.
Venstre: Den planlagte økningen i CO₂-avgiften spises opp av kutt i drivstoffavgifter. Regjeringen er milevis unna å nå målene om utslippskutt i 2030, mener Venstre.
De har sine egne budsjettkrav – til SV. Mens Rødt forventer økt barnetrygd for å hindre at prisvekst øker barnefattigdom, krever Venstre tunge tiltak som sikrer at Norge når sine klimamål.
Slik er Lysbakkens egen budsjett-dom
SVs konkrete prioriteringer er ennå ikke skrevet i stein, men Audun Lysbakken varsler at omfordeling, velferd og klima vil prege listen med krav i forhandlingsrommet:
– Minstepensjon, barnetrygd og studiestøtte er eksempler på ting som vi vil være opptatt av å få gjort noe med. Gratis SFO til flere kan være en annen ting, siden det virker direkte inn på familiers økonomi, sier Lysbakken.
Nå begynner SV arbeidet med sitt alternative statsbudsjett. Lysbakken kommer med et klart forvarsel til regjeringspartiene:
– Skal vi få til den typen velferds- eller rettferdighetsløft, må vi omfordele kraftigere. For det er ikke rom for å bruke mer penger. Da får vi press på renten. Derfor er det både rettferdig og nødvendig at de rike bidra mer, sier han.
Vårt Land har på forhånd kartlagt hvor SVs «røde linjer» vil gå når budsjettet skal forhandles. Flere ny motorveier enn regjeringen foreslår å utsette kan leve farlig i SVs kamp for å frigjøre penger til velferd og kutte utslipp.
[ Natur og Ungdom om klimabudsjett: – Eit slag i magen ]
SV slakter klimabudsjett
Blant klima- og naturvernere Vårt Land fulgte under fremleggelsen av budsjettet, var skuffelsen stor over klimaprofilen Støre-regjeringen legger opp til.
Regjeringen foreslår riktignok å skjerpe skattlegging av oljeselskaper med anslagsvis to milliarder kroner. Det skjer ved at «friinntektssatsen» reduseres med 5,3 prosent.
Likevel er Audun Lysbakkens dom dyster: «Et skuffende miljøbudsjett».
– Regjeringen må innrømme at de ikke er i nærheten av å nå Norges utslippsmål for 2030. Den har heller ikke tiltak i budsjettet som vil bringe oss nærmere. Det betyr at den mest langvarige, grunnleggende krisen vi står i har havnet i skyggen av de andre krisene. Det er ikke godt nok, sier SV-lederen.
Når finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) dessuten foreslår å kutte i dieselavgifter. frykter SV at resultatet heller blir økte enn reduserte utslipp.
– Det er ingen tvil om at vi har en stor jobb å gjøre, sier Lysbakken.
Rødts forventning til SV: – Barnetrygden må opp
I rød og grønn opposisjon øker nå presset – ikke bare på regjeringen, men også på SV. Fra Rødt er budskapet klart:
– Jeg forventer at man øker barnetrygden. Den må opp hvis vi skal sikre at priskrisen ikke resulterer i massivt økt barnefattigdom, sier Marie Sneve Martinussen til Vårt Land.
Rødt-nestlederen var på forhånd ute i Vårt Land og advarte: Sosiale ytelser vil i minske i verdi hvis ikke de økes. Årsaken er den høye prisveksten.
Med fasit i hånd mener hun at frykten slo til. Når verken barnetrygd eller engangsstøtte til foreldre økes, betyr det ifølge Rødt:
- Barnetrygd: «Et reelt kutt» på 400 millioner kroner til sammen neste år.
- Engangsstøtte: 2.500 kroner i redusert kjøpekraft for en forelder som ikke har tjent opp rett til foreldrepermisjon.
– At en Ap-regjering i tillegg kutter i dagpenger til arbeidsledige sjokkerer meg, sier Martinussen til Vårt Land.
Kuttet hun viser til er ifølge regjeringen en innsparing på 200 millioner kroner, som følge av at den vil redusere opptjeningsperioden på dagpenger fra tre til ett år.
Venstre: – Setter klimapolitikken på pause
– Jeg forventer at SV forhandler inn nok klimatiltak til at vi klarer å nå klimamålene våre, sier Sveinung Rotevatn til Vårt Land.
Venstres tidligere klimaminister er ikke nådig i sin dom på vei ut av stortingssalen etter at budsjettet er lagt fram.
– De setter klimapolitikken fullstendig på pause. De øker CO₂-avgiften, men kutter like mye i andre fossile avgifter. Summen blir null, eller kanskje til og med en økning i klimagassutslippene. Så dette er rimelig grå greier, sier han.
Lysbakken frykter ikke kryssild
Regjeringspartiene Ap og Sp har brukt måneder på å dempe forventningene til eget budsjett: For å hindre at galopperende pris- og rentevekst gjør store innhogg i vanlige folks lommebøker, må budsjettet strammes til.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sa det slik da han talte til Stortinget torsdag:
– Listen over gode formål er lang. Jeg skulle gjerne gitt mer til flere, men min jobb er å gjøre det som samlet er best for Norge. Akkurat nå handler det om å ta innover oss at vi lever i en ny virkelighet.
SV har derimot ikke kunnet eller villet gjøre det samme som Vedum og regjeringen. Men Audun Lysbakken frykter ikke å havne i «kryssild» fra partier som Rødt og Venstre:
– Jeg gjør ikke det egentlig. Vi vet hva vi vil og har tydelige prioriteringer. Det vil vi klargjøre i vårt alternative budsjett. Før forhandlingene vil vi forklare hva vi vil oppnå. Dette har vi gjort før. Men det blir sikkert krevende. Mye står på spill, sier han.
[ Kutter i bistanden - prosentmålet ryker ]
X-faktor: Vil SV prioritere bistand?
En x-faktor i budsjettforhandlingene er bistandsbudsjettet. Vårt Land meldte på forhånd at det symboltunge målet om å bruke én prosent av BNI (brutto nasjonalinntekt) på bistand, ville ryke.
Regjeringen foreslår nå at bare 0,75 prosent av BNI skal settes av til bistand i 2023. Også i kroner legger regjeringen opp til å kutte noe i bistanden.
Men vil SV bruke forhandlingskapital på å kjempe tilbake prosenten? Slik svarer Audun Lysbakken på det:
– Prioriteringer får vi komme tilbake til, men det er ingen tvil om at den burde vært høyere. Krisen er global, ikke bare europeisk. De fleste økonomer vil være enige i at økt bistand til Afrika eller Latin-Amerika ikke vil presse prisene opp, sier han.
