Hareide om KrFs veivalg: – Det som skjedde i Rogaland, var hårreisende

– Høsten 2018 brukte Norge fem til seks uker på hvilken vei KrF skulle gå. Det føles lenge siden etter pandemien. Kunne vi ha gjort det samme i dagens sikkerhetspolitiske situasjon? Det er jeg usikker på. Derfor tenker jeg på det som en lykkelig tid.

Slik åpnet Knut Arild Hareide i kjent og smått spøkefull stil da han ble intervjuet av Vårt Lands kommentator, Emil André Erstad, på Øyo-festivalen i Haugesund lørdag kveld.

Årets utgave av sakprosafestivalen hadde konflikt som tema. Hareide var invitert for å «snakke åpent» om konflikten som totalt dominerte norsk politikk høsten 2018: Kristelig Folkeparti sin retningsstrid.

Dette var KrFs retningsvalg

Den gang satt et lite parti med 4,2 prosent av velgerne i ryggen med vippemakt i Stortinget til å velte regjeringen og innsette en ny.

Og det var nettopp det daværende KrF-leder Knut Arild Hareide tok til orde for i september det året: Å kaste Erna Solbergs regjering og søke makt med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Det kastet KrF ut i en opprivende retningsstrid og norsk politikk inn i et sjeldent drama for åpent kamera.

Nestledere sto mot partileder, «blå» sto mot «rød». Media direktesendte ekstraordinære fylkesårsmøter, der delegater ble valgt til det avgjørende «skjebnelandsmøtet» 2. november.

Der tapte Hareide med fire stemmer og kunngjorde sin avgang. Nestleder Kjell Ingolf Ropstad ble partileder og brakte KrF inn i Solberg-regjeringen.

Hareide om Rogaland-episoden i 2018: – Ufint spill

Emil André Erstad var selv Hareides politisk rådgiver under retningsstriden og invitert av Øyo-festivalen til å stille sin gamle sjef til veggs.

I 2019 kom Erstad med boken «Hareides fall - trettiseks dager som endret norsk politikk» der han var åpen om sin bitterhet etter nederlaget.

På Haugesund folkebibliotek tok han opp betente episoder fra veivalget i 2018 og spurte hvordan Hareide ville «beskrive spillet fra den andre siden».

Én slik episode var da flertallet i KrFs største fylkeslag, Rogaland, ikke valgte en delegasjon som speilet stemmefordelingen i salen på fylkesårsmøtet, slik Hareide hadde oppfordret til.

– Det som skjedde i Rogaland synes jeg var hårreisende. Det var et sånt ufint spill, som ikke ville partiets beste. Jeg var opptatt av at partiet skulle få ta sitt valg og innforstått med at jeg kunne tape. Men det som skjedde i Rogaland var litt sånn at de ikke ville at partiet skulle få lov til å ta valget, sa Hareide om dette lørdag.

Vårt Land har kontaktet fylkesleder i Rogaland, Oddny Helen Turøy, som ikke ønsker å kommentere kritikken.

Vårt Lands reporter var ikke til stede i Haugesund, men har hørt hele intervjuet i opptak.

– Ikke sikker på at det var abort som avgjorde veivalget

En annen omstridt begivenhet i KrFs retningsstrid var statsminister Erna Solbergs åpning for å forhandle om abortloven hvis KrF valgte hennes regjering.

Høyre-lederen åpnet for å forby selvbestemt «tvillingabort» og stramme inn abortlovens paragraf 2c, som gir rett til abort blant annet hvis fosteret har Downs syndrom.

Det skjedde etter at KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad offentlig krevde endringer i abortloven uansett hvilken side partiet valgte.

Mens Ap-leder Jonas Gahr Støre avviste utfordringen, ble Solbergs åpne holdning holdt fram som en «historisk mulighet» av KrF-ere som ville velge borgerlig side.

Lørdag kveld i Haugesund, fire år senere, hadde Hareide følgende å si om saken:

– Jeg er ikke så sikker på at det var det som avgjorde egentlig. Men jeg synes det virket naivt. For spørsmålet om abortlovens paragraf 2C vurderte vi under Bondevik II-regjeringen. Vi som var med da, visste at skaden ved å sette den typen ting i spill ville være mye større enn seieren.

Hareide skal ha advart Ropstad mot at å bringe abortsaken på banen. På spørsmål fra Erstad om han fikk rett i advarselen om at det ville gjøre Ropstad til «mørkemann» i folks øyne og sette abortloven i spill», svarer Hareide:

– Da Kjell Ingolf vant så hadde jeg ønsket at reisen han fikk videre skulle blitt annerledes.

Om Ropstad: – Oppdaget at vi var litt mer uenige den høsten

Hareide understreker at de fortsatt er venner, og at Ropstad nylig besøkte ham i hans nye hjem på Haugalandet.

– Men vi oppdaget at vi var litt mer uenige den høsten, vedgikk han til humring fra de fremmøtte.

Slik var tonen i flere svarene fra Hareide lørdag kveld.

Det var ingen gravalvorlig aften i Haugesund folkebibliotek, men mye humring mellom salvene.

[ Berit Aalborg: «Ryktene om Sps avgang» ]

Tror Bollestad vil fornye – heier på håndtering av abort og Pride

Ved valget i fjor høst falt KrF for første gang under sperregrensen og mistet mange av representantene sine på Stortinget.

Deretter trakk Kjell Ingolf Ropstad seg som partileder som følge av Aftenpostens pendlerbolig-avsløringer.

Nå er Olaug Bollestad partileder og skal stake ut kursen i en ny skjebnetid for partiet. Hareide mener Bollestad har «utrolig krevende forutsetninger»:

– Men jeg opplever at Olaug vil vise at KrF er et raust parti. Hun har håndtert abortspørsmålet på en god måte og jeg synes det er supert at hun gikk i Pride-tog i år. Det viser at hun vil ha en fornyelse, sa Hareide lørdag.

Før valget i 2025 vil Bollestad ventelig møte færre spørsmål om samarbeid, minner han om. Frp vil ikke regjere med KrF mens Ap og Sp ikke trenger støtte fra partiet lenger.

– I 2025 kan det jo være at en del velgere tenker at Erna er så godt som statsminister allerede, og at de ønsker et litt varmere alternativ enn et blå-blått et. Det kan være Olaug sin mulighet, sa Hareide lørdag.

Slik analyserer Hareide Ap og Sp sitt fall

De to partiene Hareide ønsket at KrF skulle regjere med i 2018, Ap og Sp, sitter i dag ved makten, men strever i kraftig motvind.

På spørsmål om han tror det ville sett annerledes ut for Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum i dag med KrF på laget, svarte Hareide slik:

– Jeg tror Ap og regjeringen sine utfordringer skyldes sakene som kom på agendaen, ekstraomgangen med pandemi fulgt av økte energipriser og krig. Sp sitt fall leser jeg i lys av budskapet de bygget seg opp på og den enorme fallhøyden det skapte.

Den tidligere KrF-toppen minner om at også Solberg-regjeringen fikk en tøff start på målingene Og at han etter lokalvalget i 2015 hadde liten tro på borgerlig valgseier i 2017, men tok feil.

– Enhver krise kan gi muligheter på lengre sikt. Jeg tror det er for tidlig å dømme regjeringen, sa Hareide i Haugesund.

Om statsråd-comeback: «kalvinistisk pliktetikk»

Da Frp forlot Solberg-regjeringen i 2020, takket Hareide ja til den ledige posten som samferdselsminister. Det falt en del som støttet ham i 2018 tungt for brystet.

Lørdag kveld spurte Emil André Erstad ham: «hvorfor?»

– Det er et valg som kanskje var litt mer sånn kalvinistisk pliktetikk, som ligger til mange i KrF, svarte Hareide halvt spøkefullt.

[ Kamp om toppverv - tre kvinner vil bli nestleder i KrF ]

– Noen av de beste ukene jeg har hatt

Hareide mintes ukene med retningsvalg som «noen av de beste jeg har hatt» og trakk kontrasten til valget i 2017, der han var en «skygge av seg selv».

Årsaken er at han høsten 2018 hadde et tydelig prosjekt mens han i valgkampen utvisket både seg selv og partiet for å gjøre alle til lags, skal vi tro ham selv.

Hvis det er én ting Hareide tok selvkritikk for i Haugesund, var det at han som KrF-leder var for opptatt av å samle og utsatte nødvendig fornyelse.

Om Kjell Ingolf Ropstads rolle høsten 2018, sa Hareide blant annet:

– Kjell Ingolf er en real og skvær type. Han valgte å kjøre sitt løp i 2018, men det valgte sannelig jeg også.

[ Lekkasje fra statsbudsjettet: Historisk bistands-mål ryker ]

Ferdig i topp-politikken

Nå er Hareide sjøfartsdirektør. Lørdag røpet han at han fortsatt stemmer på KrF, men garanterte på spørsmål fra Emil André Erstad at han er ferdig i politikken:

– Ja, i hvert fall på det nivået. men jeg følger med glede med.