I 2011 var andelen barn i en familie med lav inntekt rundt syv prosent. Dette tallet hadde vært stabilt i ti år. Så begynte kurven å stige. Og den stoppet ikke før i 2019. Da var ett av ti barn i Norge fra en såkalt lavinntektsfamilie.
Men fra 2019 har kurven flatet ut, og i 2020 gikk andelen til og med ned med 0,1 prosent. Økt barnetrygd kan være årsaken.
– Vi har ikke sett så nøye på hva det skyldes, men økt barnetrygd kan ha bidratt til at noen som ellers ville ramlet under fattigdomsgrensen ikke gjorde det, sier Tor Morten Normann.
Vi har ikke sett så nøye på hva det skyldes, men økt barnetrygd kan ha bidratt til at noen som ellers ville ramlet under fattigdomsgrensen, ikke gjorde det
— Tor Morten Normann, seniorrådgiver i SSB
Han er seniorrådgiver i SSB, og vil være forsiktig med å trekke konklusjoner ennå.
Lavinntektsstatistikken for 2020 inkluderer en barnetrygdsøkning på 84 kroner i måneden per barn.
Den virkelig store økningen kom ikke før i fjor høst. Da fikk barn mellom 0 og 6 år 1.654 kroner i måneden. Den effekten kan man ifølge Normann, først eventuelt se på SSB-tallene for inntekt i 2021 som kommer i desember i år.
---
Barnetrygd
- Da KrF gikk inn i regjering i januar 2019, lå den ordinære satsen for barnetrygd for alle barn på 970 kroner i måneden. Det hadde den gjort siden 1996.
- I mars 2019 økte barnetrygden for alle barn fra 970 til 1054 kroner i måneden.
- 1. september 2020 ble satsen igjen oppjustert, denne gangen til 1.354 kroner i måneden. Men bare for barn under 6 år.
- Fra 1. september 2021 økte barnetrygden for de mellom 0–6 år til 1.654 kroner i måneden.
- Fra 1. januar 2022 økte barnetrygden til 1.676 kroner for barn under 6 år. Barn over 6 år får 1.054 kroner i måneden.
Kilde: NAV
---
Kan se større effekt
– Men vi vil nok ikke se det tydelig før inntektstallene for 2022 kommer i 2023 fordi økningen da vil ha virket et helt inntektsår, sier Normann og legger til et men:
– Slike effekter er ikke så enkle å isolere. Blant annet fordi økte stønader kan slå ut på medianinntekten, men også fordi inntekter er sammensatt og kan komme fra flere kilder.
Medianinntekt er når man fordeler alle inntektene fra lavest til høyest. Medianen er verdien som ligger på midten.
– Dersom medianinntekten øker, skal det mer til å komme seg over lavinntektsgrensen siden den er en andel av medianen, forklarer Normann.
Barnetrygden utgjør forskjellen
Direktør for personmarked i BN Bank, Endre Jo Reite mener de ser en klar effekt av den økte barnetrygden.
– Vi ser at det er barnetrygden som gjør at det blir stang inn og får det til å gå rundt for mange som nå søker om å få boliglån, sier Reite, og legger til:
[ Ny rapport: Dette er de ti mest sårbare gruppene i Norge ]
– Vi må ta høyde for ytterligere 5 prosent renteøkning og høyere levekostnader. For stadig flere barnefamilier kan barnetrygd utgjøre forskjellen på om økonomien går rundt i en trang hverdag, sier han.
Vil øke barnetrygden
Mens barn mellom 0–6 år har fått 684 kroner mer i måneden siden 1996, har barn mellom 6 og 17 år kun fått 84 kroner mer i måneden. Flere partier har foreslått å øke satsen for denne aldersgruppen også.
Her er regnestykket fra Finansdepartementet når KrF og Rødt har bedt om utregning av årlig kostnad av deres foreslåtte økninger.
