Sjokktall for Sp: Under sperregrensen

Norstats september-gallup for Vårt Land gir sjokktall for partiet som så sent som i mars 2021 hadde 20,5 prosents oppslutning. Sp faller mest av alle – 1,8 prosentpoeng. Endringen er utenfor feilmarginen.

– For Sp er dette et sjokkerende dårlig resultat. Selv om man må ta feilmarginer i betraktning, er også tilbakegangen fra forrige måned stor, sier, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Nå er Sp passert av både KrF og Venstre. Rødt er dobbelt så stort. Og ikke nok med det:

Knusende borgerlig flertall

Norstats måling gir også et formidabelt borgerlig flertall på hele 97 mandater. Blokken er bare tre representanter unna det som ved stortingsvalget i fjor ble betegnet som et «historisk venstresideflertall» av Ap, Sp, SV, Rødt og MDG.

– Flere av oss regnet med at mange av Sps velgere var «til låns» og ville forsvinne etter et valg. Men her har det skjedd i et svært sjeldent format, sier valgforsker Bergh.

Neste uke skal finansminister Vedum legge frem et krisepreget statsbudsjett. Men da gjør han det også for et parti med en diger tillitssmell fra velgerne.

Slik er Sps krisetall

Man må tilbake til februar 2013 på Vårt Lands målinger for å finne like dårlig oppslutning – under sperregrensen. Slik er Sps krisetall:

• Partiet ligger nær ti prosentpoeng under fjorårets valgresultat på 13,5 prosent.
• Sp ville tapt hele 25 stortingsrepresentanter. Med bare tre på Stortinget ville Sp vært i samme ressurskrise som KrF.
• Bare 28 prosent av velgerne som sist stemte på partiet ville gjort det på nytt.
• 279.000 velgere er tapt siden september i fjor. 100.000 av disse befinner seg på gjerdet. 90.000 som valgte Sp ved forrige valg, har i sum opphold hos de to blå: Høyre og Frp.

– Hvilke reaksjoner kan Sp risikere å møte etter et slikt gallupsignal?

– På kort sikt har det trolig ikke så mye å si for selve regjeringssamarbeidet. Men det kan skape dårlig stemning i partiet og slitasje innad. Det kan oppleves tyngre for folk å være i Sp, svarer Bergh.

[ «Vedums store tabbe var å ikkje bli landbruksminister, men heller finansminister.» ]

Borten Moe: – Vi skal snu skuta

Det er en offensiv Sp-nestleder Ola Borten Moe som kommenterer krisetallene til eget parti.

– Dette er selvsagt altfor dårlig. Vi skal snu skuta til neste valg, skriver Borten Moe i en e-post.

Trinn én i snuoperasjonen er regjeringens første statsbudsjett, som vil prioritere beredskap og utjevning av forskjeller i trange økonomiske tider.

– For første gang på tiår står vi overfor utfordringer som ikke kan løses med å øke pengebruken. Dette vil tvinge fram forskjellene mellom partiene. Vil folk ha høyresidens ensidige tro på innretting etter EU og store system som gjør mennesker små, eller den ytre venstresidens enorme vilje til å skattlegge verdiskaping og Nato-motstand, spør nestlederen i Senterpartiet.

[ Etterlyser kompetanse på kristen tro i norske mediers omtale av dronningens begravelse ]

Borten Moe tror Sp «vil ligge på et langt høyere nivå ved valget neste høst».

– Verden har endret seg radikalt siden valget. Nå er det vår jobb å gjennomføre egen politikk i en ny virkelighet med det mandatet vi fikk av folket i fjor. Jeg tror derfor dette bildet vil endre seg fremover, akkurat som vi har sett det siste året, sier han.

Frp og Høyre nær rent flertall

Månedens gallup-vinner er Frp, som bykser opp to prosentpoeng til 15,5 prosent. Partiet inntar igjen samme høye nivå som i juni. Selv om Høyre synker 1,1 prosentpoeng til 28,2, utgjør de to partiene alene en tung blå blokk.

De ville bare manglet tre mandater på rent flertall alene, akkurat som i juni. Og det flertallet ville de her kunne sikret seg enten med KrFs åtte mandater eller Venstres syv.

KrF over sperregrensen: – Betyr mye for lagmoralen

Venstre ligger i ro – med 4,3 prosent. For andre gang etter krisevalget i fjor høst er KrF over sperregrensen:

Opp ett prosentpoeng til 4,4 prosent. Fortsatt lekker Olaug Bollestads parti velgere til Høyre, men velgere som ikke stemte ved forrige valg bidrar til det sjeldne løftet.

– Dette er bare én måling, så vi skal ikke ta av, men det er utrolig kjekt, sier KrF-nestleder Dag-Inge Ulstein.

Nestleder Ulstein legger ikke skjul på at spretten over sperregrensen er kjærkommen for et presset parti.

– Det har blitt jobbet beinhardt under radaren. Da betyr sånne målinger mye for lagmoralen. Samtidig ser vi en enorm vekst blant unge, sier han om KrFUs medlemsvekst.

[ Han betalte den høyeste prisen for fotballfesten ]

Han forteller om mye reising i distrikter, slik Trygve Slagsvold Vedum snakket om sin kaffekopp-strategi da Sps vekst begynte.

– Folk har vært spent på når vi går forbi Sp, spøker Ulstein.

– Budskapet er å se folks utfordringer i dyrtiden her hjemme, og samtidig løfte blikket mot en verden i krise uten like i vår levetid, fortsetter han.

Høyre større enn regjeringen

Men for regjeringssiden er det miserable tall, også for den store i samarbeidet. Ap synker fra 21,4 til 20,5 prosent. Partiet ville bare fått 41 stortingsrepresentanter om det var valg nå. Alene ville Høyre hatt åtte flere mandater enn dagens sittende regjering.

Valgforsker Bergh sier dette om den borgerlige innhentingen:

– Det er helt uvanlig. Vi har nok ikke sett en lignende endring på så kort tid for en regjeringskonstellasjon i løpet av bare ett år. Velgerbevegelsene er virkelig store.

Bakgrunnstall viser at bare seks av ti Ap-velgere fra i fjor høst er tro mot partiet. Og lekkasjen direkte «over streken» øker: Ap taper over 80.000 velgere samlet til Høyre og Frp. Det er bare fra Sp og MDG at Ap vinner velgere. En stor andel befinner seg på gjerdet.

Rødt dobbelt så stort som Sp

Bortsett fra Sps tap er alle endringene på septembermålingen innenfor feilmarginer. For andre partier på rød side er det små endringer. Rødt faller ørlite til 8,3 prosent.

Men partiet ville nå vært dobbelt så stort som Senterpartiet. Og bortsett fra Høyre er det ingen andre partier som tapper Sp så mye som nettopp Rødt.

SV øker 0,3 prosentpoeng til 7,6 prosent. Partiet vinner rundt 24.000 velgere i sum fra de to regjeringspartiene, men taper omtrent det samme til rivalen Rødt.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) står i motvind etter at Une Aina Bastholm uventet trakk seg som partileder i august. Med lave 2,8 prosent noterer partiet den laveste oppslutningen hittil i år og ville fått bare én representant på Stortinget.

[ Olav V bind tre anmeldt: «Langt mindre av et glansbilde enn tidligere kongebiografier» ]