De nye russiske styrkene mangler trening og utstyr. Det er godt nytt for Ukraina

Onsdag morgen våknet verden til nyheten om at Russlands president Vladimir Putin varslet en delvis militær mobilisering. 300.000 soldater skal sendes til Ukraina. Putin kom samtidig med en trussel mot Vesten.

– Jeg sier til Vesten: Vi har mye våpen å svare med, det er ikke en bløff.

Sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll, har ikke særlig tro på at Putin kommer til å gjøre disse ordene til handling.

– Det er tomme ord, bortsett fra muligheten til å bruke atomvåpen. Da er det i så fall snakk om å bruke dem i Ukraina. Men trusselen mot Vesten er tom, sier han og forklarer:

– Det russiske forsvaret har slitt seg ut. De er ikke i stand til å starte opp en krig mot Vesten. Han mener en eventuell bruk av atomvåpen vil bli brukt mot Ukraina.

Det russiske forsvaret har slitt seg ut. De er ikke i stand til å starte opp en krig mot Vesten.

—  Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt

[ Innbyggere til Vårt Land: – Sitter redde i kjellere et halvt år etter krigsutbruddet ]

Folkeavstemning

Den varslede mobiliseringen kommer dagen etter en kunngjøring om folkeavstemning i de russisk-okkuperte områdene Donetsk og Luhansk. Da skal det ifølge utenriksminister Sergej Lavrov, avgjøres hvorvidt separatiststatene skal slutte seg til Russland. Kunngjøringen vakte sterke reaksjoner.

– Dette er regioner under okkupasjon og krigføring. Et stort antall mennesker er tvangsflyttet ut av områdene. Stabiliteten du trenger for å foreta en fri folkeavstemning, der folk skal si sin frie vilje, eksisterer ikke, sa statsminister Jonas Gahr Støre til NRK.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt fordømte de planlagte folkeavstemningene, og kalte de et alvorlig brudd på folkeretten.

– Vi vil ikke anerkjenne en eventuell russisk annektering, sa Huitfeldt i en uttalelse tirsdag kveld.

Nato-sjef Jens Stoltenberg sa til VG tirsdag at denne kunngjøringen var en ytterligere opptrapping av krigen og at det vil kunne skape en ytterligere alvorlig situasjon.

– Om Russland erklærer at disse store områdene, uomtvistelig ukrainsk territorium, er Russland, så kan det ytterligere skjerpe og trappe opp konflikten, advarte Stoltenberg til VG.

Inna Sangadzhieva er avdelingssjef for Øst-Europa og Sentral Asia i Den norske Helsingforskomité. Hun setter Putins siste trekk i sammenheng med den planlagte folkeavstemningen.

– Min tolkning er at hvis Donbas og Luhansk gjennom en såkalt folkeavstemning blir erklært russisk, så kan Putin etter russisk lov forsvare disse områdene hvis ukrainerne viser motstand, sier Sangadzhieva.

Avstemningene skal ifølge Kreml skje mellom 23. og 27. september.

– Hvordan tolker du trusselen om atomvåpen?

– Han er ikke helt beregnelig, og hva han kan finne på er vanskelig å si. Et angrep er nok ikke så sannsynlig, men vi skal forberede oss på det verste og håpe på det beste, sier Sangadzhieva.

Gammelt utstyr

Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt setter den russiske opptrappingen i sammenheng med Ukrainas store fremgang i Kharkiv.

– De russiske styrkene visste at de hadde tynt med styrker ved Kharkiv, men at ukrainerne klarte å ta tilbake områder så kjapt og så voldsomt, kom nok overraskende på, sier Bukkvoll.

Han tror det er mye som skal på plass før de 300.000 nye soldatene får satt sitt preg på krigen i Ukraina.

– Hvis de klarer å trene dem og utstyre dem – så endrer det balansen betydelig, sier Bukkvoll.

Men det er langt igjen før de er der.

– De russiske styrkene må ha utstyr, utstyret de har er gammelt, og de som skal trene de nye soldatene er i Ukraina. Skal de trekke dem tilbake blir det enda tynnere med styrker i Ukraina, forklarer han.

Stopper ikke Vesten

Da Russland annekterte Krim i 2014 ble det også avholdt en folkeavstemning. Der stemte 97 prosent i Krim og 96 prosent i Sevastopol for en gjenforening med Russland. Folkeavstemningen er ikke er anerkjent av EU, OSSE og USA. Men Bukkvoll vil ikke sammenlikne de kommende folkeavstemningene i Donetsk og Luhansk med det som skjedde på Krim.

– På Krim hadde russerne full kontroll. Det er ikke tilfelle i Donbas og de andre nylig okkuperte områdene. Slike folkeavstemninger er en politisk opptrapping, men de betyr mindre når Ukraina allerede er i full krig. Dette kommer ikke til å stoppe Vesten fra å forsyne Ukraina med våpen, sier Bukkvoll.

En militæranalytiker Bukkvoll følger, uttalte etter Putins videotale at denne mobiliseringen kan komme til å forlenge krigen, men at ukrainerne ikke har mye å frykte fra de nye soldatene.

– Iurii Butusov sa at de nye som eventuelt kommer til fronten på russisk side nå vil være for demoraliserte, utrente og dårlig utstyrte til at ukrainerne trenger å være særlig redde, sier Bukkvoll.