Nyheter

Energiministerens kriseredegjørelse: – Høsten blir tøff

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) forbereder Norge på en tøff høst. Han mener at det bare er tre tiltak som monner for å løse strømkrisen.

– På lang sikt er det bare tre tiltak som virkelig monner for å bedre situasjonen i den norske kraftforsyningen – mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av energien vår, sa Aasland i sin redegjørelse for Stortinget om strømsituasjonen.

Han sier at vi «må erkjenne at denne høsten blir tøff».

– Men folk skal være helt trygge på at vi vil stille opp så lenge denne krisen varer, og tar grep for en sikrere strømforsyning her og nå, sier Aasland.

– Handling

Han presenterte ikke nye konkrete tiltak for å håndtere strømkrisen, men viste til mye av det regjeringen allerede har gjort.

Strømstøtten til husholdninger ble trukket fram. Aasland pekte også på strømstøtten til bedrifter, som ble lagt fram før helgen.

– Regjeringens svar har hele veien vært handling. Nye tiltak har blitt etablert etter hvert som situasjonen har utviklet seg, sa Aasland.

I alt vil regningen for strømstøtte til husholdninger og bedrifter komme på i alt 44 milliarder kroner, ifølge statsråden.

Pøsregnet uteblir

Etter en sommer med rekordlav vannstand i kraftmagasinene i Sør-Norge, mener Aasland at oppfordringen til kraftprodusentene om å spare på vannet har fungert. Men situasjonen er ennå ikke løst.

– Vi er nå inne i en høstperiode hvor det normalt skal komme mye vann. De siste ukene har dessverre vist en annen værutvikling enn vi skulle håpe på, men det kan fortsatt komme betydelig tilsig til vannkraftsystemet i Sør-Norge før vinteren setter inn. Dette vet vi mer om noen få uker, sier Aasland.

Han understreker viktigheten av at kraftprodusentene fortsetter å spare på vann som kan brukes til vinteren.

Energiminister

Advarte mot makspris

I redegjørelsen advarte Aasland Stortinget mot å vedta makspris på strøm.

– Vi løser ingen problemer med å vedta en lav pris på strøm, når problemet er at vi ikke har nok strøm, da forsterkes problemene, sier han.

Det haster også med å gjennomføre de tiltakene som varig forbedrer situasjonen, mener han.

– Regjeringens mål er klart – vi skal ha tilstrekkelige mengder med rimelig energi, og dette skal fortsatt være et konkurransefortrinn og et grunnlag for grønn industrivekst og lavere klimagassutslipp i Norge.

Olje- og energiministeren varslet også at han vil legge fram en konkret plan for å redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030.

– Dette vil være et taktskifte i arbeidet med mer energieffektive bygg, som vil gi folk lavere strømregning og Norge et mer konkurransekraftig næringsliv, sier Aasland.

Stortinget

Hjertesukk

Statsråden avsluttet sin redegjørelse med følgende hjertesukk:

– Den politiske debatten hadde blitt bedre om flere var villige til å ta inn over seg de vanskelige avveiningene vi står overfor. Energiens dilemma er, satt på spissen, at ingen vil ha vindkraft på land, ingen vil ha kraftmaster, ingen vil ha ny vannkraft og det er også skepsis til vindkraft til havs. Men alle vil ha nok og billig strøm, sier Aasland.

– Det er dessverre ikke mulig å få både ny og rimelig fornybar kraft i en skala som monner, uten at det får noen konsekvenser for natur og andre interesser, slår han fast.

Høyre: Regjeringens innsats ikke god nok

Høyre mener regjeringens foreslåtte tiltak mot strømkrisen ikke er gode nok og at den overser flere mulige tiltak som kan virke på kort sikt.

Samtidig med at Aasland gikk på talerstolen på Stortinget mandag formiddag og la fram regjeringens redegjørelse for strømkrisen, rettet Høyre klar kritikk mot regjeringens innsats.

Høyres Bård Ludvig Thorheim i energi og miljøkomiteen sier regjeringen har oversett flere tiltak som på kort sikt kan styrke kraftbalansen og redusere strømprisene.

– Vi må gjøre noe med det underliggende problemet, som er at det norske kraftmarkedet blir særlig sårbart når kraftbalansen ikke er god nok. Et stort kraftoverskudd bidrar til lavere priser, mens en svakere energibalanse gir høyere priser, sier Thorheim.

Partiet foreslår en rekke tiltak de mener kan få økt kraftproduksjonen på kort sikt. Raskere konsesjonsbehandling og midlertidig fjerning av barrierer for å etablere strømsparende tiltak eller øke produksjonen av elektrisitet.

– Dette forventer vi at regjeringen tilslutter seg og gjennomfører så snart som mulig slik at vi raskere kommer ut av strømpriskrisen, skriver Høyre.

Frp-leder Sylvi Listhaug ber regjeringen kutte kontakten med Taliban. 
Foto: Javad Parsa / NTB

Listhaug: Regjeringen er ikke velgernes tillit verdig

Frp-leder Sylvi Listhaug hamrer løs mot tiltakene mot skyhøye strømpriser. Regjeringen og stortingsflertallet er ikke velgernes tillit verdig, mener hun.

– Handlingslammelsen er påfallende. Den kritiske realiteten som mange familier føler på, er ignorert. Ropene om hjelp fra fortvilte bedrifter blir møtt med lommerusk, sa Listhaug da hun holdt sitt innlegg i debatten etter olje- og energiministerens redegjørelse for Stortinget

– Jeg vil gå så langt som å si at flertallet i denne salen er i ferd med å svikte fundamentalt i møte med det som kan bli den største realøkonomiske krisen på mange, mange tiår, sa hun.

Hun framholdt, slik hun har gjort ved en rekke anledninger i opptakten til det særskilte stortingsmøtet om strømsituasjonen, at ekstrainntektene staten henter inn som følge av de høye kraftprisene, må tilbakeføres til forbrukerne.

– Frp foreslår på nytt å innføre en makspris på 50 øre, og at staten dekker alt over. Både for vanlige folk og for bedrifter. Staten Norge vil ikke tape penger på dette, snarere tvert om. En slik løsning vil sørge for å holde liv i norsk næringsliv, hindre konkurser og tap av tusenvis av arbeidsplasser, samtidig som vanlige folk kan møte en kald vinter i trygghet om at de vil få endene til å møtes, sa hun.

Fremskrittspartiet foreslår også å fjerne elavgiften, stanse elektrifisering av sokkelen, starte opp gasskraftverk i en rasjoneringssituasjon og utbedre og øke norsk vannkraftproduksjon.

– I møte med kriser trenger det norske folk politikere som tar situasjonen på alvor, ikke politikere som følger situasjonen nøye, tett og løpende. Så langt har regjeringen og flertallet i denne salen vist en handlingslammelse og unnfallenhet av historiske proporsjoner, sa Listhaug.

Erna Solberg (H) på talerstolen under et ekstraordinært møte i Stortinget om kraftsituasjonen. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Solberg: – Ikke la krigsøkonomien gå for hardt utover folk

Partileder Erna Solberg sier Høyre støtter regjeringens strømstøtte til husholdninger og næringslivet, men reagerer på at deler skal avvikles allerede til jul.

Solberg var første debattant etter at Aasland hadde redegjort for strømkrisen.

Hun uttrykte støtte til regjeringens strømstøtte til landets husholdninger, men tok et forbehold om partiets støtte til planene som næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) la fram før helgen.

– Jeg er glad for støtten til næringslivet, men vi må se på hvordan den treffer før vi gir vår tilslutning til den. Det som er forbausende, er at den er foreslått avviklet til jul. Det tror jeg er for tidlig å si noe om nå, sier Solberg.

Hun viste til at det er vesentlig styrking av kraftbalansen og nettet som må til.

– Det som nå er viktig, er at vi ikke lar krigsøkonomien få gå for hardt utover folk og husholdninger. Det er bare på den måten vi kan fordele belastningen med Russlands hybridkrig på en rettferdig måte, sa Solberg.

Rødt vil ha stans i eksport av norsk vannkraft

Rødt vil ha full stans i eksport av kraft fra norske vannmagasiner som skal sikre strøm til vinteren. Partiet vil også ha strømstøtte fra 35 øre.

Partileder Bjørnar Moxnes sier partiet vil ha en vesentlig endring av regjeringens strømstøtte. Fra talerstolen i Stortinget sa Moxnes at partiet vil ha umiddelbar stans i eksporten av strøm fra magasiner som kan lagre vann til vinteren.

– Stortingets behandling av strømsituasjonen må munne ut i strakstiltak som virker umiddelbart, som sikrer kontroll over prisene, forsyningssikkerheten og en storstilt satsing på energisparing, sa Moxnes.

Rødt-lederen sa også at mange, selv med regjeringens strømstøtte på 90 prosent av prisen som overstiger 70 øre, sliter med å betale regningen. Han viste til at innslagspunktet var det dobbelte av vanlig strømpris de siste årene, og at det er seks ganger produksjonskostnadene for et vannkraftverk.

– Rødts forslag er makspris på strøm til alle kunder i Norge. Inntil dette er på plass, må strømstøtteordninga forsterkes. Vårt forslag er 100 prosent dekning over 35 øre, for månedlig forbruk inntil 3.500 kilowattimer, sa Moxnes.

SV vil øke støtten til «basisforbruk» av strøm

SV foreslår en bedre strømstøtteordning for folk, som dekker mer av det første forbruket, basisforbruket, sier fungerende partileder Kirsti Bergstø.

I strømdebatten i Stortinget mandag viste hun til en rapport fra SSB i forrige uke.

– Den viser at vi har stort potensial for en mer omfordelende strømstøtte, nå er det på tide å sikre nettopp det, sa hun.

SV foreslår en ordning der staten støtter mer av såkalt basisforbruk, det vil si opptil 3.000 kilowattimer per måned. De vil ikke gi støtte utover dette forbruket. Partiet, som er regjeringens foretrukne budsjettpartner, vil også satse mer på enøktiltak gjennom lån og tilskudd i Husbanken.

Partiet foreslår også en såkalt «Norgespris» på strøm og flere tiltak som er ment å gi myndigheten mer kontroll over kraftmarkedet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter